Det er fem måneder igjen til nærmere 9000 virksomheter og organisasjoner i Norge skal rapportere på åpenhetsloven for første gang. Medlemmer i Etisk handel Norge er i innspurten med sine medlemsrapporter. Mange medlemmer vil bruke sine rapporter som redegjørelse for åpenhetsloven.
Daglig leder i Etisk handel Norge Heidi Furustøl, satt selv i Etikkinformasjonsutvalget som skrev utkastet til åpenhetsloven, som er kortnavnet for «lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold».
– Rapportering på åpenhetsloven nærmer seg. Hvordan anbefaler du bedriftene å arbeide med åpenhetsloven nå?
– Ved første øyekast kan arbeidet med åpenhetsloven virke overveldende. På våre nettsider har vi en steg-for-steg gjennomgang som heter Kom-i-gang. Den viser hvordan du kommer i gang med å utføre de lovpålagte aktsomhetsvurderingene gjennom aktsomhetsvurderingsmodellens 6 steg. Våre medlemmer har tilgang til en egen medlemsportal med en rekke verktøy, maler og ressurser som de bruker i sitt arbeid. Og alle medlemmer har sin egen medlemsrådgiver som sparrer og gir praktisk veiledning til våre medlemmer underveis, slik at de utfører gode aktsomhetsvurderinger, forteller Heidi Furustøl.
God forankring og grundig risikovurdering må til
– Åpenhetsloven kan virke krevende å overholde. Har du noen tips til hvordan bedriftene kan overholde loven på en god måte uten å bruke store ressurser på kartlegging og oppfølging?
– Den første kartleggingen vil alltid ta litt tid. Det er viktig med en skikkelig forankring på trinn 1 i aktsomhetsvurderings-metodikken og likeledes en grundig risikovurdering, som er i trinn 2. Når man har vært gjennom de 6 trinnene i aktsomhetsvurderingene en gang, så har man et grunnlag å jobbe videre med. Da kan man dykke dypere på noen utvalgte risikoområder som er mest vesentlig for din bedrift. En kan ikke gape over for mye på en gang. Prioritering av risiko er avgjørende for å utføre gode aktsomhetsvurderinger, sier Furustøl.
Hvordan hjelper Etisk handel Norge sine medlemmer?
– Kan Etisk handel Norge hjelpe bedrifter med forhold knyttet til menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i leverandørkjeden? I så fall, hvordan?
– Hvert medlem hos oss får sin egen dedikerte rådgiver som setter medlemmene i stand til å utføre gode aktsomhetsvurderinger. Våre medlemmer bruker vårt risikoverktøy og maler, og rapporter som gjør det lettere å undersøke forhold knyttet til menneskerettigheter og arbeidsforhold. Opplæring og kompetansebygging er også helt grunnleggende, og vil tilbyr mange kurs og seminarer og også bransjeforum. Med over 200 medlemmer så har vi lang erfaring med hvilke utfordringer våre medlemmer møter, det kan være i enkelte land og regioner, eller innen ulike bransjer, som for eksempel innen tekstil, dagligvarehandel, bygg, transport og næringer som jobber med det grønne skiftet. Vi hjelper også ikke-medlemmer med risikokartlegginger, opplæring og andre oppdrag.
Åpenhetsloven: Game changer for næringslivet
– Du kaller åpenhetsloven for en game-changer for et mer ansvarlig næringsliv. Hvorfor er det viktig og riktig for næringslivet at denne loven er vedtatt?
– Norge var en av de viktigste pådriverne for FNs prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter som ble enstemmig vedtatt i 2011. Etter det har Norge sittet i baksete når det gjelder å få bukt med brudd på menneskerettigheter i leverandørkjeder som leverer til norske virksomheter. Nå har vi igjen kommet oss i førersete som et foregangsland for ansvarlig næringsliv og bærekraftig forretningspraksis. Loven vil kunne utgjøre en betydelig positiv forskjell for mange millioner arbeidere i våre leverandørkjeder. Den vil også svare ut deler av den nye EU lovgivningen på dette feltet.
Kun en byråkratisk øvelse?
– Blir åpenhetsloven også en game-changer for virksomheter og organisasjoner i form av byråkratiske krav som må oppfylles for å være i samsvar med loven?
– Det er ikke å legge skjul på at det kan gå mye tid på bærekrafts-rapporteringer, og det tar alltid mest tid å starte opp. Når du har systemer og rutiner på plass, vil det bli mindre arbeidskrevende. Så er det viktig å huske på formålet med rapporteringene. I Etisk handel Norge rapporterer våre medlemmer på hvordan de utfører aktsomhetsvurderinger på klima/miljø, korrupsjon og grunnleggende menneskerettigheter og anstendig arbeid. Sistnevnte er nå lovpålagt for nesten 9000 virksomheter å utføre gjennom åpenhetsloven. Formålet med aktsomhetsvurderinger er at norske selskaper skal få bedre oversikt over risikoen for brudd på menneskerettigheter i egen virksomhet og i sine leverandørkjeder, samt fremme virksomheters respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendig arbeidsforhold. Derfor blir også loven kalt for «Menneskerettighetsloven for næringslivet». Det er ingen grunn til å rapportere kun for å rapportere. Da blir det kun en byråkratisk øvelse. Aktsomhetsvurderinger er ikke compliance, men en kontinuerlig forbedringsprosess.
– Men våre over 200 medlemmer har til sammen over 6 millioner arbeidere i sine leverandørkjeder. Hvis vi tenker oss at hver av disse arbeiderne har en familie på fire medlemmer, så kan riktige avgjørelser fra våre medlemmer alene påvirke 24 millioner mennesker positivt. Levelønn for eksempel, som også nevnes eksplisitt i åpenhetsloven, er å sørge for en lønn det går an å leve av. Levelønn betyr at familien får tilstrekkelig inntekter til å dekke grunnleggende behov og i tillegg kan spare penger til bolig og utdanning for barna sine, sier Furustøl.
Hvilke spørsmål vil næringslivet få?
– Hvilke typer spørsmål tror dere bedriftene må være best forberedt på å besvare fra journalister, interesseorganisasjoner og andre?
– Tekstilbransjen har lenge hatt søkelys på seg. De kan blant annet vente seg spørsmål om tekstil-arbeiderne arbeidsforhold og levelønn, om det er barn involvert i produksjonen og hvilke tiltak som settes inn. Bakgrunnen for åpenhetslovens tilblivelse, er delvis katastrofen da den åtte etasjers bygningen Rana Plaza kollapset for snart ti år siden. Fem tekstilfabrikker lå i byggingen, 1134 personer ble drept og 2500 personer skadet. Dette var katastrofen som vekket verden og en rekke sivilsamfunnsorganisasjoner tok til orde for forbedringer av tekstilindustrien. Så vil nok store norske statlig-eide selskaper vil alltid være i søkelyset, som for eksempel Equinor og Hydro. Jakten på mineraler til det grønne skifte er en bransje som sannsynligvis vil få større søkelys på seg. Spørsmål om hvor mineralene hentes fra, gruvene i Kongo eller Kina? Er det barnearbeid eller tvangsarbeid? Er det mulig å gjennomføre Det grønne skiftet uten å begå brudd på menneskerettighetene i leverandørkjedene? Slike spørsmål må man forberede seg på, forteller daglig leder Heidi Furustøl.
