Hver femte vare på verdensmarkedet i dag produseres i de kystnære østlige områdene i Kina, hvor 94% av befolkningen bor. I 2027 innfører EU tvangsarbeidsforodningen, mens Kina strammer grepet med nye lover som kan gjøre det mer utfordrende å ettergå leverandørkjedene. Til tross for nye hindringer: Kina tiltrekker seg flere selskaper enn noen gang.
– Kina er fortsatt vanskelig å erstatte, forteller professoren i samfunnsgeografi Heidi Østbø Haugen.
Haugen har i flere tiår fulgt kinesisk arbeidsliv og økonomi gjennom omfattende feltarbeid og som gjesteforsker ved kinesisk universitet. Nylig kom hun ut med boka «Makt og Marked-Kinas vei fra fattigdom til politisk stormaktstatus»
– Vi ser forsøk på å flytte produksjon til andre land, men vi ser ikke slutten på Kina som en sentral del av verdensøkonomien. Risikoen er reell, men mange selskaper vurderer fortsatt Kina som mer forutsigbart enn andre alternativer.
– Kina har sterk infrastruktur med kort vei til havner for frakt av varer, høy kompetanse og leverandørnettverk som mange virksomheter opplever som vanskelig å finne andre steder, sier Heidi Østbø Haugen.
Verden rystes av Kina-sjokk
Verden har blitt rystet gjennom to Kina-sjokk.
– Det første Kina-sjokket kom etter Kinas WTO-medlemskap i 2001, da det ble klart at det hadde lykkes med å etablere en stor og effektiv industri som overtok mye av produksjonen som tidligere lå i Vesten og andre deler av Øst-Asia.
– Det andre Kina-sjokket merker vi nå og handler om at Kina dominerer sektorer som ligger høyere i verdikjeden og har større strategisk betydning som solcellepaneler, batterier, elbiler, skipsbygging og sjeldne jordarter. Europa sitter rystet tilbake og er i villrede hvordan de skal møte Kina-sjokket, sier Haugen.
Største fattigdomsreduksjonen verden har sett
Som bokas tittel antyder har Kinas vei fra fattigdom til politisk stormaktstatus gått enormt fort.
«Kina er en sovende kjempe. La henne sove, for når hun våkner, vil hun ryste verden.»
Sitatet tilskrives ofte Napoleon Bonaparte. Om han faktisk sa det, vet ingen sikkert. Men få utsagn beskriver bedre utviklingen de siste førti årene. Ingen land har løftet flere mennesker ut av fattigdom, bygget mer industri eller fått større betydning for verdensøkonomien enn Kina.
Siden reformene startet på slutten av 1970-tallet er om lag 800 millioner kinesere løftet ut av ekstrem fattigdom. Det er den største fattigdomsreduksjonen verden har sett i moderne tid. Men stadig flere høyt utdannede unge er arbeidsledige og presset for å lykkes i livet er enormt.
En endeløs konkurranse
Haugen peker på begrepet neijuan, eller ‘involusjon,’ som ofte brukes av kinesere selv.
– Det beskriver en situasjon hvor stadig mer innsats gir stadig mindre gevinst. Folk jobber hardere, studerer mer og konkurrerer sterkere uten nødvendigvis å komme nærmere det livet de ønsker seg.
Hun mener dette preger alt fra skolesystemet til arbeidslivet.
– For mange handler det ikke om å bli rik. Det handler om å unngå å falle bakpå.
Til tross for lange arbeidsdager og yrker med svært lav lønn, er ikke Haugen i tvil om at den gjennomsnittlige kinesiske arbeider har fått det bedre arbeidsforhold og høyere lønn de siste årene.
– Arbeidsforholdene i mange store eksportfabrikker er en del bedre enn de var for femten år siden. Men utfordringene har ikke forsvunnet.
Arbeid er nøkkelen til å forstå Kina
Da Deng Xiaoping åpnet landet for markedsreformer etter 1978, ble spesielle økonomiske soner etablert langs kysten. Millioner av unge mennesker forlot landsbygda og reiste til fabrikkene.
– Familien ble ofte splittet. De unge flyttet til byene for å arbeide, mens foreldre og barn ble igjen på landsbygda. Mange bodde på store sovesaler, jobbet lange dager og hadde få rettigheter. Samtidig skapte denne arbeidskraften grunnlaget for Kinas økonomiske mirakel.
Fortsatt er arbeideres rett på helsehjelp og utdanning knyttet til bosted. Barn og gamle blir ofte igjen på landsbygda, der levekostnadene er lavere, når foreldrene reiser ut for å jobbe, ofte langs kysten der fabrikkene ligger tett i tett.
Arbeidslivets skyggesider
I 2010 ble verdens oppmerksomhet rettet mot elektronikkgiganten Foxconn, som produserte varer for blant andre Apple. Minst 14 unge arbeidere tok sitt eget liv ved selskapets enorme fabrikkompleks i Shenzhen, flere av dem ved å hoppe fra fabrikkbygninger eller arbeiderboliger.
– Selvmordene skapte sjokkbølger internasjonalt. Mange så dem som et symbol på kostnadene ved den globale jakten på billig elektronikk, sier Haugen.
Undersøkelser pekte på lange arbeidsdager, høyt arbeidspress, sosial isolasjon og den sårbare situasjonen mange unge migrantarbeidere levde i.
Over tid har livet blitt bedre for svært mange. Lønningene har økt kraftig, millioner har fått utdanning og tilgang til helsetjenester, og mange migrantarbeidere lever langt bedre enn foreldregenerasjonen gjorde.
– Det er viktig å forstå begge deler samtidig. Kina har opplevd historiens største fattigdomsreduksjon, men folk opplever samtidig at de er enormt presset.
Høyt utdannede uten arbeid
Paradoksalt nok er arbeidsledigheten høy blant unge akademikere samtidig som store deler av økonomien fortsatt er avhengig av hundrevis av millioner migrantarbeidere.
– Mange unge har investert enormt mye i utdanning og forventer arbeid som gir status og økonomisk trygghet. Men det finnes ikke nok attraktive kontorjobber til alle.
Haugen forteller at arbeidsledighet kan være vanskelig å snakke om i et samfunn hvor utdanning er tett knyttet til sosial status.
– Det finnes unge mennesker som står opp hver morgen, kler seg som om de skal på jobb og går hjemmefra. Foreldrene vet at de ikke har arbeid, men spiller med. Kanskje har både foreldre og besteforeldre investert store deler av familiens ressurser i utdanningen deres. Da blir byrden tung å bære når en sønn eller datter mislykkes på arbeidsmarkedet.
I storbyene kan en observere hvordan motorsykkelbud som leverer mat og varer i høyt tempo hele dagen, passer på å beholde hjelmen på også når de går inn i bygninger. Kanskje har de en mastergrad eller doktorgrad. De ønsker ikke å miste ansikt ved å vise hvem de er og at de må ta dårlige betalte jobber langt under den stand de drømte om da de studerte.
Bak Temu-varer ligger arbeiderne i konstant konkurranse
Den nye økonomien drives av selskaper som Temu og Shein. De har eksistert lenge på det kinesiske innenlandsmarkedet under andre navn, men har vokst ut av alle proporsjoner de siste årene. Ifølge Framtiden i våre hender kommer det nå over 150 000 varer hver dag til Norge fra Temu, Shein og andre kinesiske turboplattformer. Til sammen utgjorde dette over 50 millioner varer i løpet av fjoråret.
– Temu har vokst eksplosivt fordi selskapet er ekstremt dyktig til å bruke algoritmer for å oppdage hva som trender på nettet, forklarer Haugen.
Hvis en genser, sko eller ryggsekk begynner å selge godt i Europa, starter en auksjon på Temuplattformen hvor produsenter byr så lavt de klarer for å få tilslag på å kopiere et klesplagg, gjerne i mye dårligere kvalitet.
– De finner produsenter som kan lage noe som ligner, ofte med billigere materialer og lavere kvalitet. Deretter tilbys varene til forbrukere over hele verden nesten umiddelbart. Hastigheten i dette systemet er en viktig del av forklaringen på suksessen.
– Hvordan ser virkeligheten ut for menneskene som lager varene?
– Bak hvert produkt står det arbeidere, migrantfamilier, gründere, fabrikkledere og unge mennesker som prøver å skape seg et bedre liv. De ønsker ikke å selge billige Temu-varer, men ser på dette som en mulighet til å utvide sin forretning til noe større og bedre hvor de kan få høyere inntekt.
– I Vesten ser vi bare billige varer. Vi ser ikke millioner av arbeidere som deltar i en den harde konkurranse om arbeid, status og framtidsmuligheter, sier Haugen.
Robotene kommer
Kina investerer mer i industriroboter enn noe annet land. Likevel tror ikke Haugen at robotene vil gjøre millioner av mennesker arbeidsledige over natten. Fra 2030 er det spådd en nedgang i befolkningen i Kina på 10 millioner mennesker hvert år. Det er det samme som det dobbelte av Norges befolkning forsvinner hvert år.
– Robotisering skjer samtidig som Kina opplever en dramatisk aldring av befolkningen. Landet vil få færre unge arbeidstakere i tiårene framover.
Utfordringen blir derfor ikke bare å skape jobber.
– Den største utfordringen blir å skape meningsfulle jobber for mennesker som erstattes i enkelte sektorer, samtidig som samfunnet fortsatt trenger arbeidskraft i andre.
5 tips til hvordan du kan få et godt forhold til dine leverandører i Kina
Heidi Østbø Haugens fem tips til hvordan norske virksomheter bør gå frem for å få et godt forhold til kinesiske leverandører:
- Sett deg inn i ulike sertifiseringsstandarder og hva de faktisk sier noe om. Vurder å også bruke lokale standardstystemer, for eksempel https://www.tiangong.earth/en. Pass på at standardsystemene du bruker faktisk belegger påstander du framsetter om produksjonsforholdene og varens kvalitet.
- En norsk kunde som betaler stabilt er attraktiv. Bruk denne forhandlingsposisjonen til å be om innsyn. Langsiktige relasjoner gir et sterkere insentiv for å ikke jukse enn enkeltbestillinger.
- Spør om alt du lurer på også om du er usikker på om svarene du får er helt dekkende. Gjennom å stille kompetente spørsmål, viser du kompetanse og vilje til å investere i relasjonen, som igjen gir samarbeidspartneren i Kina insentiver til å investere i gjennomsiktighet og kvalitet.
- Bruk innkjøpskontrakten til å spesifisere at produsenten må oppgi alle produksjonsstedene, forby bruk av underleverandører uten forhåndsgodkjenning, fremlegge gyldig og verifiserbar sertifiseringsdokumentasjon og tillate uavhengig kontroll.
- Vær mest mulig til stede, enten selv eller gjennom en tredjepart som blir betalt for å verifisere forhold rundt produksjonen.
