De nye reglene kan sette begrensninger på virksomheters risikokartlegging og revisjoner i kinesiske leverandørkjeder. For norske virksomheter omfattet av åpenhetslovens vil dette være ekstra krevende.
For virksomheter med aktivitet i Kina innebærer dette økt risiko og mer komplekse vurderinger knyttet til aktsomhetsvurderinger, sanksjoner og leverandørkjeder, ifølge Mayer Brown, som er et stort globalt advokatfirma som jobber mye med internasjonal handel.
Vil motstå økende press fra vestlige land
De nye reguleringer er innført for å styrke kontrollen over egne leverandørkjeder og håndtere det myndighetene oppfatter som økende press fra vestlige land.
Reglene gir staten økt myndighet til å etterforske og sanksjonere selskaper som anses å true stabiliteten i kinesiske leverandørkjeder. Vi ser dermed at leverandørkjeder ikke lenger bare er et spørsmål om logistikk og bærekraft – men også geopolitikk skriver China Briefing.
Direkte konflikt mellom regelverk
De nye kinesiske reglene skaper en situasjon der selskaper kan måtte velge mellom å følge:
- krav fra EU, USA og Storbritannia
- eller kinesisk lov
Tiltak som ofte er pålagt i Europa og USA – som sanksjoner, eksportrestriksjoner, aktsomhetsvurderinger og tiltak mot tvangsarbeid – kan nå utløse reaksjoner fra kinesiske myndigheter. Dette betyr i praksis at lovpålagt etterlevelse i én jurisdiksjon kan innebære regelbrudd i en annen.
Utvidede virkemidler og økt risiko
Reglene gir kinesiske myndigheter omfattende verktøy:
- etterforskning av selskaper som endrer leverandørkjeder av hensyn til utenlandske krav
- restriksjoner på handel, investeringer og samarbeid
- svartelisting av selskaper og enkeltpersoner
Mulige konsekvenser er begrenset markedsadgang, frysing av eiendeler og import- og eksportrestriksjoner.
Utfordrer aktsomhetsvurderinger og sporbarhet
Et særlig krevende aspekt er at regelverket kan begrense selskapers arbeid med kartlegging av leverandørkjeder, eller foreta revisjoner og inspeksjoner. Også innsamling av data og dokumentasjon kan bli mer utfordrende, og kan i enkelte tilfeller bli oppfattet som brudd på kinesisk lov.
Økt usikkerhet og uklare grenser
Regelverket er formulert bredt og gir myndighetene betydelig skjønn i håndhevelsen. Det er derfor vanskelig for virksomheter å vite hvilke aktiviteter som kan utløse reaksjoner og hvor grensene faktisk går.
Samtidig er det usikkert hvor omfattende praktiseringen vil bli. Noen analyser peker på at tiltakene først og fremst kan bli rettet mot større selskaper eller aktører med direkte involvering i politiske prosesser.
Hva kan dette bety for norske virksomheter?
For norske virksomheter betyr dette at arbeidet med ansvarlig næringsliv og aktsomhetsvurderinger blir mer krevende – ikke fordi kravene blir færre, men fordi de kan trekke i ulike retninger. Selskaper med aktivitet i Kina må derfor i større grad vurdere juridisk etterlevelse, leverandørkjeder og geopolitisk risiko i sammenheng. I praksis kan virksomheter havne i situasjoner der alle handlingsalternativer innebærer risiko, og der etterlevelse i ett marked kan skape problemer i et annet.
Kinas nye reguleringer markerer et tydelig skifte: Leverandørkjeder er ikke lenger bare et spørsmål om logistikk og kontroll, men også om geopolitisk styring. For selskaper som opererer på tvers av markeder, blir dette en stadig viktigere ramme for både strategi og etterlevelse.
Ta gjerne kontakt med oss i Etisk handel Norge for råd og sparring!
Kilder:
