Post type: Artikkel

– Hvorfor ønsket ATEA å melde seg inn i Etisk handel Norge?

– Vi tror på samarbeid for å skape en endring. IT-bransjen representerer ekstremt komplekse leverandørkjeder og ingen av oss løser de utfordringene vi står ovenfor på egenhånd. Samtidig sitter vi, som Norden og Baltikums største IT-selskap, på mye verdifull innsikt som vi ønsker å både bruke og dele for å skape en positiv endring, sier direktør for bærekraft Nelly Flatland.

– Hva ønsker dere å få ut av medlemskapet?

– Vi vil snu om på skyggesidene i IT-bransjen! Men for å lykkes med det trenger vi å både tilegne oss å dele innsikt i hva utfordringene er, men også hva som er mulige løsninger. Det finnes en haug av verktøy – alt fra regulering, til deling av best practice, til nettverk og listen er jo egentlig endeløs. Felles for dem alle er at de ikke har noen verdi med mindre vi tar dem i bruk. Så hvordan vi gjør det, på en fornuftig måte som skaper effekt, er det vi håper å få ut av medlemskapet.

– Hvorfor synes du det er viktig å jobbe med leverandørkjeden i deres bransje?

– IT-bransjen har sine utfordringer. Nettopp fordi leverandørkjedene er så sammensatte og komplekse, preges også utfordringene av mangel på transparens og sporbarhet. I disse manglene vet vi at vi finner uakseptable forhold – med tanke på hvordan både mennesker og planeten behandles. Vi vet at teknologi kan gjøre fantastiske ting og at vi er nødt til å utnytte teknologien om vi skal lykkes med det grønne skiftet. Men dette kan ikke gå på bekostning av mennesker og planeten og derfor er arbeidet med oppfølging av leverandørkjeder enormt viktig for oss.

IKEA har forpliktet seg til å jobbe i tråd med målene i Parisavtalen. Det vil kreve stor innsats fra alle deler av organisasjonen, og vi mener det er det eneste rette å gjøre. Vi ønsker å gi fremtidige generasjoner gode rammebetingelser, og det arbeidet gjøres i dag, sier bærekraftsjef i IKEA, Siri Norhagen.

Akkurat nå er målene gjennomgått av Science Based Target Initiative, for å sikre en ekstern validering av deres målsetting, som nå er oppjustert til følgende: IKEA skal redusere det absolutte utslippet fra verdikjeden med minst 50% senest i 2030 (målt mot 2016).  De skal også nå netto-null senest i 2050.

Under IKEA-brandet bidrar flere enheter til dette arbeidet. Inter IKEA fokuserer på design, produktutvikling og produksjon av IKEAs sortiment. Her gjøres det mye bra, fra materiallinnovasjon til nyvinninger i produksjonsteknikk, og til mer sirkulær design, med fleksible bruksområder og forbedrede demonteringskvaliteter. INGKA Investments gjør mange fremtidsrettede investeringer innenfor for eksempel fornybar energi og initiativer for å bevare natur.

INGKA gruppen, som er selve forhandlerapparatet, der IKEA Norge inngår, har fokus på hvordan kundene kan leve bærekraftig med produktene gjennom å dele kompetanse, inspirasjon og løsninger for en mer bærekraftig hverdag hjemme. IKEA jobber godt og systematisk for å minimere utslipp fra egne operasjoner. Eksempelvis har de nå utslippsfri hjemtransport i hele Oslo, og er på god vei til å oppnå det samme over resten av landet. Avfall er også et viktig fokusområde, og dypt forankret i arbeidsprosessene i varehuset.

– Jeg er så stolt av medarbeiderne våre og det viktige arbeidet de gjør – vi sorterer ca 95% av alt avfall, det er rett og slett imponerende, sier Norhagen.

De jobber også hver dag for å fremme en mer sirkulær måte å leve med produktene på. IKEA tilbyr gratis reservedeler, kjøper tilbake produktene kundene ikke lenger trenger, og har gjenbruksbutikker på alle varehus, der brukte møbler får en ny sjanse til et nytt liv hos ny eier.

-Vi er en stor aktør med et stort nedslagsfelt, og grunnstenen i alt vi gjør er våre retningslinjer for leverandører og samarbeidspartnere, som hos oss heter IWAY. Denne omfatter blant annet temaer som sikkerhet, arbeidsrettigheter, ansvarlig forretningsdrift, dyrevelferd og miljø, sier Norhagen.

Hvilke utfordringer møter dere i arbeidet?

Det er naturlig å møte utfordringer når man jobber for å forbedre noe. Vi håper at vi også kan være med å trykke på for å finne løsninger på et strukturelt nivå, som vil komme samfunnet til gode. Et eksempel er manglende løsninger for  materialgjenvinning i Norge. Tidligere i år fikk vi på plass en løsning for trevirke, sammen med Norsk Gjenvinning. Nå går trevirket vi kaster går til sponplateproduksjon hos vår fabrikk i Hultsfred i Sverige, der de blir til brukt til PAX garderober, sier Norhagen.

IKEA ser også at samfunnsmessige rammebetingelser kunne vært brukt mer offensivt for å endre forbrukeradferd i en mer bærekraftig retning. Et eksempler er brukthandel, som er vanskelig å få lønnsom fordi den omfatter unike produkter i unik slitasjegrad, og de tradisjonelle stordriftsfordelene i håndtering er ikke tilstede. I tillegg er marginene mindre som følge av lavere utsalgspris. Her ønsker de seg offensive politikere som så på virkemiddelapparatet med nye øyne, for eksempel differensiert mva på nye vs brukte produkter, og ikke minst på reparasjoner.

Hvilke tiltak har vært mest effektive for å se konkrete resultater i arbeidet?

Det aller viktigste mener Norhagen er at man har tydelige og kvantifisert mål, som er forankret helt til topps, og som gis lik vekt som andre mer tradisjonelle styrings-KPIer som for eksempel for de finansielle.

-Det fine med å jobbe med denne agendaen er at det som er bra for planeten som regel også er bra for business, sier hun.

Et godt eksempel er deres nye samarbeid med reMadrass. Fordi de gir kundene 90 dagers åpent kjøp på madrasser, får de et stort antall madrasser i retur, og av hygieniske årsaker kan disse ikke selges videre igjen. I dag går disse dessverre til forbrenning, i mangel av bedre løsninger.

-Når vi nå starter samarbeid med reMadrass kan vi rense og repakke madrassene, med garanti, og selge dem igjen i varehuset. Det sparer oss totalt sett for kostnader, det sparer oss for avfall som skal håndteres, det øker vår resirkuleringsgrad og bidrar til intern stolthet. I tillegg får kunden et kvalitetssikret produkt til en redusert pris, og det vet vi mange setter pris på. Med lavere avfallsmengde får vi også et lavere CO2-avtrykk, og slipper å ta ut nye materialer til å produsere en ny madrass – til glede for kloden. Dette mener jeg er et godt eksempel på trippel bunnlinje i praksis, avslutter hun.

Er du nysgjerrig på koblingen miljø og mennesker og hvordan din virksomhet kan redusere din miljøpåvirkning?
Delta i vårt gratis webinar i morgen tirsdag 27. august kl 1330 – 1430

#Miljø er et av Etisk handel Norges 13 prinsipper for bærekraftig forretningspraksis som er en del av vår Code of Conduct.
Alle våre medlemmer er forpliktet til å jobbe med disse. Les mer her

Det kan høres ut som agurk-nytt, men det er en bedre nyhet enn en agurksak: Spon og flis fra møbelproduksjonen ble i tidligere tider lagret i store siloer og fraktet bort på hengere. Men det avga også et støvlag i nærområdet som ingen hadde bedt om.    

– Vi hadde hørt om et dansk firma som pakket støvet om til briketter, og solgte treavfallet sitt på denne måten, forteller fjerde generasjon Aarsland, Erik Jonas Aarsland som driver familiebedriften videre.

Fra avfall til agurk

Løsningen ble å selge avfallet i form av briketter til et lokalt gartneri. Gartneriet som produserer i underkant av 10% av den totale norske agurkproduksjonen varmes nå opp av brikettene fra Aarsland.

– Dette er en selvfølge i produksjonen vår i dag, sier Erik Jonas Aarsland og tenker på gamle dager hvor han og farfaren saget opp avfallet til ved og kjørte rundt og delte ut til eldre folk i nabolaget.

– Selv om det er et godt minne, er dagens løsning bedre for miljøet, sier Erik Jonas Aarsland.

I 2023 ble 345 tonn avfall gjort om til briketter som gikk til oppvarming. Aarsland har levert briketter til gartneriet i nærmere 20 år.

Alt som produseres skal få evig liv

– Aarsland Møbelfabrikk leter etter gull i det som allerede finnes, forteller Erik Jonas Aarsland.

– Vi ønsker å være en pådriver for sirkulære løsninger i den nordiske møbelbransjen ved å levere hele sirkelen: Nye møbler, reparasjon, redesign, ombruk og supplering. Å være en del av løsningen krever et hårete mål: I 2030 skal alt vi produserer ha evig liv. Det betyr at alle nye produkter fra Aarsland skal kunne repareres og ombrukes. I tillegg skal fabrikken vår være energipositiv, forteller Aarsland.

En av fire møbler som kastes er i god stand

Hvert år kaster norske selskaper over 140.000 tonn kontormøbler. Omtrent 1 av 4 møbler som kastes er i god stand. Det betyr at vi kaster en halv milliard kroner ut vinduet. Med systematisk ombruk av møbler kan vi redusere klima- og miljøavtrykket i bransjen med 90 prosent, i tillegg til å skape økonomisk vekst og arbeidsplasser. 

– For oss er det å tenke nytt vel så mye å tenke på mulighetene som bor i eksisterende produkter, avkapp og avfall, og i eksisterende produksjon. Å tenke nytt er det samme som å tenke reparasjon, gjenbruk, redesign og resirkulering.

God vekst med sirkulær-økonomi

– Aarsland møbelfabrikk har opplevd god vekst de siste årene. Dette gir oss frihet til å videreutvikle produksjonen i tråd med den sirkulære strategien vår. Ombruk, reparasjon og redesign har gått fra å være et mål, til å bli en viktig del av vår felles kultur og engasjement, og vi har store ambisjoner for veien videre, sier Aarsland.

– EU sin nye handlingsplan for sirkulær økonomi setter økte krav til produktenes levetid, i tillegg til å gi europeiske forbrukere rett til tilgjengelig reparasjon. Dette er ord som klinger godt i våre ører, og som går hånd i hånd med arbeidet vårt, sier Aarsland.

Tilbyr sirkulær rådgivning til kundene

Når kunder kontakter Aarsland blir de tilbudt sirkulær rådgivning. Aarsland har blant annet store kunder som Statkraft og andre offentlige etater.

– Vi setter oss ned med kunden og spør hva som kan redesignes, ombrukes, repareres eller suppleres, sier Aarsland og viser fram et stående skap med to dører som er redesignet og som nå har blitt til et liggende firedørs-skap, mer egnet for dagens kontorløsninger.

– Men er det penger å tjene når alt skal redesignes og resirkuleres?

– Vi stiller spørsmål til kunden om hva som motiverer dem, redesignet i seg selv eller prisen? Et nytt skap ville vært mye billigere å kjøpe, men kundene er villige til å betale mer for et redesignet skap som er bedre for miljøet.

Godt for klimaregnskapet

For Statkraft tilsvarte redesign og ombruk av 100 kontorskap en reduksjon på 1666 kg CO2 ekvivalenter.

Klimaregnskapet viser at det nesten alltid lønner seg å få frakte brukte skap til Aarsland, redesigne dem og frakte dem tilbake til kundene rundt omkring i landet. Dette går på kundenes klimaregnskap, og det er i deres interesse å holde det regnskapet lavest mulig, sier Aarsland.  

Bedriftskultur for å dele ideer

Aarsland møbelfabrikk har rundt 30 ansatte hvor nye ideer faller lett i de felles lunsjpausene.

– Vi har prioritert kaffedrøs og felles lunsj foran teambuilding ute av huset, med den uformelle samtalen som den drivende. Slik har også ombruksstrategien vår blitt en stadig større del av fabrikkens felles kultur og engasjement. Vi jobber tverrfaglig og ideer fra ansatte støtter organisasjonen som helhet. Hos oss går det ikke an å si at det ikke går an!

– Morgendagens løsninger skapes sammen med kollegaer, leverandører, forhandlere og andre samarbeidspartnere. Og en kopp kaffi. Det er gull, det!

Hvorfor medlem i Etisk handel Norge?

– Hva får en møbelfabrikk ut av medlemskapet i Etisk handel Norge?

– Gjennom medlemskapet vårt får vi systematisert arbeidet vårt på en bedre måte og får god oversikt over det vi trenger for å oppfylle åpenhetsloven og drive godt bærekraftsarbeid. Vi er glade for å få bidra til å fremme menneske- og arbeidstakerettigheter, samfunn og miljø gjennom medlemskapet vårt.

– Selv om vi har flest norske leverandører, så bruker vi etisk handel Norge sitt risikoverktøy aktivt. Vi har kartlagt vår leverandørkjede, utviklet policy for egen virksomhet og gjennomført risikoanalyser. Samtidig som vi får faglig påfyll og rådgivning gjennom kurs hos Etisk handel Norge, forteller Rita Myklebust som er bærekraftsansvarlig hos Aarsland.  

Aarsland møbelfabrikk:

• Fabrikken ble etablert i 1922 og drives i dag av fjerde generasjon Aarsland
• Er en av landets ledende leverandører av kontor- og skolemøbler
• Satser på lokal produksjon på Vigrestad på Jæren og med kortreiste norske materialer så sant det lar seg gjøre.
• Alt som produseres skal ha evig liv i 2030
• Aarsland møbelfabrikk har vært medlem i Etisk handel Norge siden 2023