Kinesiske arbeidere lider under bedrifters exit fra Kina 

Stadig flere vestlige merkevarer flytter produksjonen sin ut av Kina på grunn av økonomiske- og geopolitiske forhold. Nå opplever kinesiske arbeidere i kles- og elektronikkbransjen betydelige vanskeligheter, som tap av jobber og betalingsproblemer. Utfasing av fabrikker har ført til reduserte ordre, lønnsforsinkelser og utilstrekkelig kompensasjon for de berørte arbeiderne. 

Exit fra Kina går ut over lavtlønnede 

I juni publiserte anerkjente SOMO (Senter for forskning på multinasjonale selskaper) og China Labour Bulletin (CLB) en rapport om kinesiske arbeideres utfordringer av at vestlige selskaper finner handelspartnere i andre land. Rapporten understreker behovet for at globale selskaper vurderer konsekvensene av sine handlinger som kan føre til brudd på arbeider- og menneskerettigheter blant kinesiske arbeidere. De skriver også at velferden til lavtlønnede arbeidere må prioriteres. 

Mange arbeidere har rapportert om lønnsforsinkelser og manglende betaling, noe som skaper en betydelig økonomisk belastning. I tillegg opplever mange å miste jobben sin. 

Kles- og elektronikkbransjen mest utsatt 

Siden 2011 har CLBs online plattform China Strike Map samlet informasjon om streiker og protester som arbeidere har delt på sosiale medier og andre åpne online-plattformer. I 2023 registrerte CLB en tidobling i streiker og protestaksjoner fra kinesiske arbeidere i produksjonssektoren. Blant 438 registrerte protester og streiker, kom 55 prosent av disse fra kles- og elektronikkbransjen. 68 prosent av hendelsene skyldtes ubetalte lønninger, og 41 prosent skyldtes fabrikkstenging eller flytting.  

De to årsakene er ofte til stede samtidig i de enkelte tilfellene. Manglende betaling av lønninger øker ikke bare belastningen på lavtlønnede arbeidere, men bryter også Kinas arbeidslover og ILOs (Den internasjonale arbeidsorganisasjonens) kjernekonvensjoner som retten til å organisere seg og føre kollektive forhandlinger (ILO-konvensjon 87 og 98) og ILO-konvensjon om tvangsarbeid og avskaffelse av tvangsarbeid (nr. 29 og 105), skriver China Labour Bulletin.

Det er særlig arbeidere innen tekstilindustrien og i elektronikkbransjen som opplever at arbeidsplassene deres kan forsvinne eller blir flyttet til andre steder i landet. Bildet er fra en led-lampe fabrikk i byen Dongguan.

Unngår å betale kompensasjon  

Når fabrikker flytter, tilbys arbeiderne ofte mindre kompensasjon enn de har krav på ifølge kinesisk lov. Hvis en bedrift flytter til et sted hvor ansatte rimeligvis ikke kan forventes å reise, anses dette som en endring av ansettelseskontrakten og skal kompenseres. Disse bestemmelsene er en del av et sikkerhetsnett som er spesielt viktig for lavtlønnede arbeidere, men arbeidsgivere søker ofte måter å unngå å betale kompensasjon på, og håndhevelsen av loven er ujevn.

Mangel på informasjon

Vel så bekymringsfullt, er mangelen på informasjon gitt til disse arbeiderne. I mange tilfeller fikk kinesiske arbeidere verken forhåndsvarsel eller tilstrekkelig informasjon om fabrikkstenginger, flyttinger eller hvilken kompensasjon de ville motta. Arbeiderne blir etterlatt i en sårbar situasjon med stor usikkerhet og uten mulighet til å planlegge for fremtiden. 

Arbeidskontraktsloven krever at arbeidsgivere gir arbeidere 30 dagers varsel før masseoppsigelser eller nedleggelse, og konsultasjoner må holdes med alle arbeidere eller fagforeningen. Dette er en minimumsbeskyttelse som gir arbeidere mulighet til å planlegge for redusert inntekt, søke alternativ ansettelse eller organisere seg for å sikre at deres rettigheter blir beskyttet.   

Selskapene kan ikke overføre byrden til arbeiderne 

Rapporten understreker at selv om det ikke er noe iboende galt i at selskaper vurderer sine forsyningskjeders risiko og gjør om på sine innkjøpspraksiser, kan ikke selskaper bare overføre byrden til arbeiderne. Det er på tide å prioritere menneskerettigheter ved siden av bunnlinjen, skriver China Labour Bulletin.  

China Labour Bulletin avslører at det har vært en tidobling i streiker og protester de siste årene. Årsaken er at stadig flere vestlige bedrifter trekker seg ut av Kina. Arbeiderne får ikke den informasjonen og kompensasjonen de har krav på.

Bedrifters ansvar: Gå i dialog i god tid før exit  

Rapporten oppfordrer virksomheter som trekker seg ut av Kina til å utføre risikobaserte aktsomhetsvurderinger. De fleste vestlige selskaper vet lite om at arbeiderne i deres leverandørkjeder ikke får kompensasjon eller informasjon om deres endrede arbeidssituasjon.

«Kjøpere har et ansvar for å identifisere og vurdere mulige negative konsekvenser og utarbeide og iverksette ansvarlige exit-strategier før de tar beslutninger om å avslutte eller vesentlig redusere et leverandørforhold. Dette er spesielt kritisk i tilfeller der kjøperen er den eneste eller en hovedkilde til inntekt for de leverandørene, står det i rapporten.

Når endringer i innkjøpspraksis skjer skal helhetlige planer som også omfatter arbeiderne være på plass. Dialog mellom leverandører, fabrikkens ledelse og de ansatte er avgjørende for å begrense negative konsekvenser for arbeiderne.

Råd til virksomheter som trekker seg ut av Kina: 

Rapporten gir følgende råd til selskaper som vurderer å trekke seg ut av Kina:  

  • Sørg for at leverandører, arbeidere og relevante offentlige enheter alle får varsel i god tid om de forestående endringene. 
  • Sørg for at leverandørselskapene er i stand til å betale alle utestående lønninger til arbeiderne før et leverandørforhold avsluttes. 
  • Sørg for at leverandørselskapene har bidratt fullt ut til trygdeordninger før arbeiderne sies opp. 
  • Samarbeid med statlige enheter der det er nødvendig for å håndtere utfordringer som oppstår som følge av avslutningen av samarbeidet, for eksempel å sikre trygg bolig for arbeidere som tidligere har bodd i fabrikkens fasiliteter. 
  • Iverksette tiltak for å håndtere negativ påvirkning på menneskerettigheter som er forårsaket- eller har bidratt til beslutningen om å avslutte samarbeidet. 

Medlemmene møter forventinger til etisk handel

Høsten er her og innspurten til arbeidet med aktsomhetsvurderinger for året 2024 er i full gang.
Mange tar en fot i bakken og stiller følgende spørsmål: Hvilke tiltak er vi godt i gang med? Hva gjenstår? Hvordan følger vi opp? Fungerer tiltakene, og får vi de resultatene vi ønsker og trenger?

Dette er spørsmål som våre medlemmer må svare på i arbeidet med aktsomhetsvurderinger.

Etisk handel Norges medlemmer skal bruke sin innflytelse til å styrke oppslutningen og kunnskap om etisk handel, og som medlem forplikter de seg til å jobbe for bærekraftig forretningspraksis som respekterer mennesker, samfunn, miljø og dyrevelferd.

For å kvalitetssikre arbeidet er Etisk handel Norges medlemmer derfor forpliktet til å oppfylle et objektivt definert kvalitetsnivå for aktsomhetsvurderinger kalt Etisk handel Norges basisnivå for aktsomhetsvurderinger. Dette må oppfylles innen de har vært medlem i to år.

For å oppnå basisnivå må medlemmene først tilfredsstille 13 dokumentasjonskrav, som er et minimum av hva som forventes av virksomheter i arbeid med aktsomhetsvurderinger. Her kan du lese om dokumentasjonskravene.

Neste nivå er gjennomfører, som betyr at retningslinjer og rutiner for aktsomhetsvurderinger er dokumentert og godt operasjonalisert.

Å oppnå basisnivå eller gjennomførernivå, er et tydelig tegn på at virksomheten prioriterer arbeidet og viser at det å jobbe med aktsomhetsvurderinger er en kontinuerlig prosess og ikke bare en enkel skrivebordøvelse.

Flere av våre medlemmer har derfor god praksis på det å jobbe systematisk med bærekraftig forretningspraksis.

Gjennom å oppnå basis- og gjennomførernivå bidrar medlemmene aktivt til å redusere risiko for brudd på menneskerettigheter og til å forbedre vilkårene til arbeiderne i sin leverandørkjede.

Danner et godt grunnlag for å etterleve åpenhetsloven

For å oppnå basisnivå må medlemmet som nevnt oppfylle dokumentasjonskrav. I tillegg skal medlemmene fylle ut en egenvurdering som følger trinnene i OECDs modell for aktsomhetsvurderinger, samt svare ut spørsmålene stilt i Etisk handel Norges rapporteringsløsning.

Oppnådd basisnivå danner et godt grunnlag for etterlevelse av åpenhetslovens krav, særlig åpenhetslovens § 4. Plikt til å utføre aktsomhetsvurderinger og § 5. Plikt til å redegjøre for aktsomhetsvurderinger. Mange medlemmer bruker medlemsrapporten til Etisk handel Norge som redegjørelse for åpenhetsloven og slår dermed to fluer i en smekk, og unngår dobbeltrapportering. Deler av medlemsrapporten kan også legges inn i EUs bærekraftsrapportering CSRD.

Etter gjennomført basisnivå er det videre en forventning til å opprettholde dette nivået, eller ha ambisjon om gjennomførernivå.

Her kan du lese mer om våre nivåvurderinger: Nivåvurderinger – Etisk Handel

Gratulerer til alle medlemmene som oppnådde basisnivå og gjennomførernivå for 2023:

I 2023 oppnådde totalt 36 medlemsvirksomheter basisnivå og hele 5 fikk betegnelse gjennomfører for rapporteringen 2023. Totalt har 117 medlemmer basisnivå og 9 har gjennomførernivå.

Vi heier på alle som nå bretter opp ermene for å fullføre sine ambisjoner, mål og tiltak høsten 2024!

Alle medlemmer som har oppnådd enten basisnivå eller gjennomførernivå har dette på forsiden av sin rapport. Disse finnes her: Våre medlemmer – Etisk Handel

Vi lager også en årlig god praksisrapport «Åpenhet om ansvar» hvor arbeidet til flere medlemmer trekkes frem. Den finner du her: Åpenhet om ansvar – Etisk Handel
Rapporten for året 2023 lanseres i løpet av oktober.

Fakta om basisnivå:
Basisnivå for bedriftsmedlemmer og større sivilsamfunnsorganisasjoner ble lansert i 2019. Siden rapporteringsåret 2022 har vi vurdert medlemmer fra offentlig sektor opp mot et basisnivå tilpasset offentlige anskaffelser. Fra rapporteringsåret 2023 ble også mindre organisasjonsmedlemmer vurdert opp mot et noe enklere basisnivå.


Les om erfaringer etter to år med åpenhetsloven fra Forbrukertilsynet, KPMG og SIFO
Les våre ti tips i arbeid med åpenhetsloven
Les om vårt arbeid med CSRD

 

Hva skjer med kasserte klær som sendes ut av EU?

For øyeblikket er mulighetene for gjenbruk og gjenvinning i EU begrensede, og derfor blir omtrent 1,4 millioner tonn tekstiler hvert år eksportert til Afrika, Asia og Sør-Amerika for gjenbruk, sortering og bearbeiding. En god del klesplagg havner også i naturen, som i Atacama-ørkenen i det nordlige Chile, som NRK avslørte i denne artikkelen.

Gjenvinningsindustrien sysselsetter 30.000 i Karachi

Men det har også vokst opp en hel industri som jobber med resirkulering av tekstiler, for eksempel i Karachi hvor rundt 30.000 jobber med å gjøre om kasserte klær til sytråder som kan brukes på nytt, eller til kluter som igjen brukes til å rengjøre bilder og fly.

– Globale resirkuleringsnettverk spiller en viktig rolle ved å redusere avfall og fremme gjenbruk av materialer, sa Peter Lund-Thomsen, professor ved Copenhagen Business School, på seminaret «Hvor samles trådene?» som Etisk handel Danmark arrangerte nylig. Han forsker på økonomiske, sosiale og miljømessige konsekvensene av internasjonal handel og resirkulering.

Resirkulering kan skape økonomisk vekst

Lund-Thomsen påpeker at globale resirkuleringsnettverk kan bidra til økonomisk vekst i utviklingsland ved å skape arbeidsplasser samt øke inntekter, og dermed bedre levevilkårene til arbeiderne og deres familier. Imidlertid er det også utfordringer knyttet til urettferdige arbeidsforhold og lave lønninger i disse landene.   

Miljømessige fordeler og utfordringer

Miljømessig sett kan resirkulering redusere behovet for nye råmaterialer og dermed minske miljøbelastningen, men prosessene kan også forårsake ytterligere miljøskader gjennom utslipp av farlige stoffer.  

Vil du lære mer om hvordan din bedrift kan jobbe med sirkulær-økonomi? Les mer om vårt kurs i sirkulærøkonomi her.

Prøver å selge ut alt fra butikkene

Alle seriøse klesmerker prøver å minimere svinnet av klær mest mulig. Klær som ikke blir solgt på vanlig måte, selges på salg, som outlets eller doneres til frivillige organisasjoner. Marie Busck i Dansk Mode & Textil viste til at kun 0,45% av en butikks klær ikke er salgbar i egne kanaler, da hun deltok på seminaret «Hvor samles trådene?»

Fretex
Hver og en av oss kjøper så mye som mellom 13 og 16 kilo nye klær hvert år, og noe av grunnen til at vi stadig jakter etter noe nytt kan være at prisene på klær er mer enn halvert siden 1995. Hvert femte av våre nye plagg blir sjelden eller aldri brukt. Bildet er fra Fretex sitt sorteringsanlegg av brukte tekstiler.

EUs eksport av brukte klær tredoblet

Det er imidlertid når klærne forlater egen butikk at en mister kontroll på hvor klærne blir av. Og ettersom vi kjøper mer og mer klær, øker også andelen brukte klær som vi kaster eller leverer til gjenvinning dramatisk. EUs eksport av brukte tekstiler er tredoblet på to tiår.

Utfordringer og muligheter ved resirkulering av klær som sendes ut av EU:

  • Handelsprosesser er komplekse og involverer ofte sortering i flere land
  • Sortering og salg er en stor kilde til sysselsetting og økonomi (Stor industri for mange fattige land med millioner av sysselsatte)
  • Land i det globale sør har i de fleste tilfeller ikke tilstrekkelige avfallshåndteringssystemer på plass
  • Usikkerhet om hvor mye som videreselges eller resirkuleres i forhold til å ende som avfall i mottakerlandene
  • Viktig med riktig regulering!

Kilde: Lars Fogh Mortensen, ekspert i sirkulær-økonomi, forbruk og produksjon i det Europeiske Miljøagentur.  

Kan økodesign-forordningen hindre avfall av tekstiler?

EUs økodesign-forordning er en viktig del av EUs strategi for å fremme bærekraftige og sirkulære produkter innen en rekke bransjer som for eksempel tekstil, jern, stål, møbler og kjemikaler. Forordningen trådte i kraft 18. juli 2024 og er i ferd med å implementeres i større virksomheter. Bare produkter som tilfredsstiller de produktspesifikke økodesignkravene kan bli tatt i bruk eller bragt i omsetning i EU/EØS-området.

Utvidet produsentansvar

I 2025 innfører EU et utvidet produsentansvar for tekstiler, i tillegg til at det er varslet endringer i rammedirektivet om avfall. Arbeidet er en del av EU-kommisjonens strategi for sirkulær økonomi.

EUs ambisjon er at tekstilbransjen skal bli mer fremtidsrettet, og at de effektivt kan løse de store miljø- og klimautfordringene knyttet til sektoren. ​Hensikten er også å gjøre de europeiske landene mer bærekraftige, og næringene mer konkurransedyktige. ​ 

Klima- og miljødepartementets arbeidsgruppe: Plan for produsentansvar 

Samtidig innføres krav om sortering og innsamling av tekstilavfall, som en del av avfallsforskriften. Dette vil ha konsekvenser for alle aktører og virksomheter som jobber innen tekstil – import, salg, sortering, avfallsbehandling, med mer.  Klima- og miljødepartementet har etablert en arbeidsgruppe ledet av Virke og bestående av andre interessenter i industrien. Deres arbeid kan du lese mer om her.

Hovedpunkter om Ecodesign-forordningen:

Kilde: Ecodesign for Sustainable Products Regulation

Tekstilprodusenter må i fremtiden rapportere på hvor mye klær som blir kassert hvert år og grunnen til dette. Det skal også rapporteres hvor mye som sendes til gjenbruk, resirkulering og energigjenvinning, og hvilke tiltak som er iverksatt for å forhindre destruksjon av usolgte produkter.

EUs Circular Economy Action Plan har satt seg ambisiøse mål for å gjøre tekstilindustrien mer bærekraftig. Bilde / kilde: Etisk handel Norges plansje fra seminar om EUs tekstilstrategi.