Stadig flere vestlige merkevarer flytter produksjonen sin ut av Kina på grunn av økonomiske- og geopolitiske forhold. Nå opplever kinesiske arbeidere i kles- og elektronikkbransjen betydelige vanskeligheter, som tap av jobber og betalingsproblemer. Utfasing av fabrikker har ført til reduserte ordre, lønnsforsinkelser og utilstrekkelig kompensasjon for de berørte arbeiderne.
Exit fra Kina går ut over lavtlønnede
I juni publiserte anerkjente SOMO (Senter for forskning på multinasjonale selskaper) og China Labour Bulletin (CLB) en rapport om kinesiske arbeideres utfordringer av at vestlige selskaper finner handelspartnere i andre land. Rapporten understreker behovet for at globale selskaper vurderer konsekvensene av sine handlinger som kan føre til brudd på arbeider- og menneskerettigheter blant kinesiske arbeidere. De skriver også at velferden til lavtlønnede arbeidere må prioriteres.
Mange arbeidere har rapportert om lønnsforsinkelser og manglende betaling, noe som skaper en betydelig økonomisk belastning. I tillegg opplever mange å miste jobben sin.
Kles- og elektronikkbransjen mest utsatt
Siden 2011 har CLBs online plattform China Strike Map samlet informasjon om streiker og protester som arbeidere har delt på sosiale medier og andre åpne online-plattformer. I 2023 registrerte CLB en tidobling i streiker og protestaksjoner fra kinesiske arbeidere i produksjonssektoren. Blant 438 registrerte protester og streiker, kom 55 prosent av disse fra kles- og elektronikkbransjen. 68 prosent av hendelsene skyldtes ubetalte lønninger, og 41 prosent skyldtes fabrikkstenging eller flytting.
De to årsakene er ofte til stede samtidig i de enkelte tilfellene. Manglende betaling av lønninger øker ikke bare belastningen på lavtlønnede arbeidere, men bryter også Kinas arbeidslover og ILOs (Den internasjonale arbeidsorganisasjonens) kjernekonvensjoner som retten til å organisere seg og føre kollektive forhandlinger (ILO-konvensjon 87 og 98) og ILO-konvensjon om tvangsarbeid og avskaffelse av tvangsarbeid (nr. 29 og 105), skriver China Labour Bulletin.
Unngår å betale kompensasjon
Når fabrikker flytter, tilbys arbeiderne ofte mindre kompensasjon enn de har krav på ifølge kinesisk lov. Hvis en bedrift flytter til et sted hvor ansatte rimeligvis ikke kan forventes å reise, anses dette som en endring av ansettelseskontrakten og skal kompenseres. Disse bestemmelsene er en del av et sikkerhetsnett som er spesielt viktig for lavtlønnede arbeidere, men arbeidsgivere søker ofte måter å unngå å betale kompensasjon på, og håndhevelsen av loven er ujevn.
Mangel på informasjon
Vel så bekymringsfullt, er mangelen på informasjon gitt til disse arbeiderne. I mange tilfeller fikk kinesiske arbeidere verken forhåndsvarsel eller tilstrekkelig informasjon om fabrikkstenginger, flyttinger eller hvilken kompensasjon de ville motta. Arbeiderne blir etterlatt i en sårbar situasjon med stor usikkerhet og uten mulighet til å planlegge for fremtiden.
Arbeidskontraktsloven krever at arbeidsgivere gir arbeidere 30 dagers varsel før masseoppsigelser eller nedleggelse, og konsultasjoner må holdes med alle arbeidere eller fagforeningen. Dette er en minimumsbeskyttelse som gir arbeidere mulighet til å planlegge for redusert inntekt, søke alternativ ansettelse eller organisere seg for å sikre at deres rettigheter blir beskyttet.
Selskapene kan ikke overføre byrden til arbeiderne
Rapporten understreker at selv om det ikke er noe iboende galt i at selskaper vurderer sine forsyningskjeders risiko og gjør om på sine innkjøpspraksiser, kan ikke selskaper bare overføre byrden til arbeiderne. Det er på tide å prioritere menneskerettigheter ved siden av bunnlinjen, skriver China Labour Bulletin.
Bedrifters ansvar: Gå i dialog i god tid før exit
Rapporten oppfordrer virksomheter som trekker seg ut av Kina til å utføre risikobaserte aktsomhetsvurderinger. De fleste vestlige selskaper vet lite om at arbeiderne i deres leverandørkjeder ikke får kompensasjon eller informasjon om deres endrede arbeidssituasjon.
«Kjøpere har et ansvar for å identifisere og vurdere mulige negative konsekvenser og utarbeide og iverksette ansvarlige exit-strategier før de tar beslutninger om å avslutte eller vesentlig redusere et leverandørforhold. Dette er spesielt kritisk i tilfeller der kjøperen er den eneste eller en hovedkilde til inntekt for de leverandørene, står det i rapporten.
Når endringer i innkjøpspraksis skjer skal helhetlige planer som også omfatter arbeiderne være på plass. Dialog mellom leverandører, fabrikkens ledelse og de ansatte er avgjørende for å begrense negative konsekvenser for arbeiderne.
Råd til virksomheter som trekker seg ut av Kina:
Rapporten gir følgende råd til selskaper som vurderer å trekke seg ut av Kina:
- Sørg for at leverandører, arbeidere og relevante offentlige enheter alle får varsel i god tid om de forestående endringene.
- Sørg for at leverandørselskapene er i stand til å betale alle utestående lønninger til arbeiderne før et leverandørforhold avsluttes.
- Sørg for at leverandørselskapene har bidratt fullt ut til trygdeordninger før arbeiderne sies opp.
- Samarbeid med statlige enheter der det er nødvendig for å håndtere utfordringer som oppstår som følge av avslutningen av samarbeidet, for eksempel å sikre trygg bolig for arbeidere som tidligere har bodd i fabrikkens fasiliteter.
- Iverksette tiltak for å håndtere negativ påvirkning på menneskerettigheter som er forårsaket- eller har bidratt til beslutningen om å avslutte samarbeidet.
