Post type: Artikkel

­ – Backe er en frontfigur i bygg og anleggsbransjen knyttet til bærekraft og etisk handel i en bransje som kan være tung å endre. Backe har involvert både samarbeidspartnere, kunder, leverandører, konkurrenter og andre interessenter i arbeidet knyttet til risikokartlegging og leverandøroppfølging, og er blitt en rollemodell i bransjen, sa Heidi Furustøl, daglig leder i Etisk handel Norge under Etisk handel-konferansen onsdag.

Prisen ble delt ut av vår nye næringsminister Cecilie Myrseth (Ap), og juryen bestod av Ingvill Størksen styreleder, Coop, Jørgen Kaurin, styremedlem Fellesforbundet, Andrew Preston, styremedlem, Norsk Folkehjelp og Heidi Furustøl, daglig leder, Etisk handel Norge 

– For oss er det veldig overraskende å vinne prisen med så mange dyktige medlemmer og nominerte, sier direktør for bærekraft Tom Ivar Myhre.

– Hva tenker dere er den viktigste årsaken til at dere har fått prisen?

– Arbeidet er godt forankret både i strategier og i verdier i Backe. Vi har også vært veldig tydelig på at nøkkelen for å lykkes i en næring som er i startfasen av dette arbeidet, er samarbeid og medvirkning i leverandørledd og mot kunder. Og ikke minst på tvers av entreprenørselskapene imellom.

– Har medlemskapet i Etisk handel Norge hjulpet dere på veien mot en mer bærekraftig forretningspraksis?

– Absolutt! Vi har både fått tilgang til systemer og kompetanse som har vært en inspirator både til eget arbeid og i dialogen med leverandører og kunder, sier Tom Ivar Myhre.

– Vi vil med prisen synliggjøre at dette arbeidet er viktig for Backe og det er viktig for samfunnet, både næringsmessig og politisk.

– Det har vært en spennende og krevende reise for byggebransjen som dette arbeidet er ganske nytt for. Vi må takke våre leverandører for å ha blitt med på reisen, sier innkjøpsdirektør i Backe AS, Evelin Valme.

– Vi har intervjuet mange leverandører som vil, men kanskje ikke får det til, og som synes det er et krevende arbeid. Da er vi med i dialogen og prøver å løfte dem. Med denne prisen vil også leverandørene våre se en effekt av arbeidet og de vil se at de har bidratt med noe som ender med en pris. Prisen gjør også at vi kan få med enda flere leverandører til å bidra i arbeidet med etisk handel, sier Evelin Valme.

Juryens begrunnelse for Etisk handel prisen 2024 

Vinneren har involvert både samarbeidspartnere, kunder, leverandører, konkurrenter og andre interessenter i arbeidet knyttet til risikokartlegging og leverandøroppfølging og de er blitt en rollemodell i bransjen. De har turt å gå foran og er med på å forme den «nye standarden» i en bransje som kan være tung å endre. Vinneren har stilt velvillig opp på mange arrangementer i løpet av året, både hos oss og andre for å dele åpent sine erfaringer.  

Vinneren praktiserer slagordet «sammen blir vi bedre» og viser viktigheten av godt bransjesamarbeid for å få mer etisk handel og bærekraftig forretningspraksis i bygg- og anleggsbransjen. Vi gratulerer Backe AS med Etisk handel prisen 2024! 

De andre 4 finalistene var:

Blåbær Production: Norsk design – og produksjonsselskap: Er et lite selskap med 4 personer som har jobbet systematisk med aktsomhetsvurderinger siden innmelding i 2021. Tross det lille selskapet de er, gjør de alt de kan for å påvirke i sin leverandørkjede, og finner løsninger. De er et eksempel til etterfølgelse for andre små virksomheter som ikke direkte er truffet av åpenhetsloven. 

Rogaland Fylkeskommune: Fylkeskommunen har gjort en kjempejobb de to siste årene og er det første og eneste medlemmet som nå har oppnådd Basisnivå på den nye rapporteringsmalen for offentlig sektor. Rogaland fylkeskommune viser at det å sette arbeidet med aktsomhetsvurderinger i system er fullt ut mulig, og ikke minst hensiktsmessig også for offentlig sektor. 

Unil: Norgesgruppens eget merkevarehus: Unil utmerker seg i bransjen med blant annet mange initiativer, de engasjerer seg i flere prosjekter i produksjonsland og er faglige sterke. Unil er sentrale i vårt eget prosjekt i Vietnam, og vil stadig lære mer. De deler sine erfaringer med andre, og har særlig god forankring hos egen ledelse. 

Varner: Et av Skandianavias største motekonsern: Der mange aktører drives av «bølger» av initiativ og aktiviteter, er Varner et godt eksempel på et medlem som leverer jevnt og trutt på et høyt nivå over tid. Etisk handel, bærekraftig forretningspraksis og praktisk håndtering av dilemma i leverandørkjeden er integrert inn i det daglig arbeid hos Varner. Varners systematiske arbeid inspirerer andre bedrifter og skaper fremgang og forbedringer for en hel bransje. 

Etisk handel Norge veileder virksomheter med å implementere prinsipper for ansvarlig forretningspraksis i både egen virksomhet og i hele leverandørkjeden. Dette handler blant annet om at virksomhetene sikrer at arbeidstakerrettigheter blir ivaretatt, miljøet blir beskyttet, og at produksjonen skjer på en etisk og bærekraftig måte.

HMS er en ILOs kjernekonvensjoner som vi bygger våre prinsipper på, og en viktig del av vårt og våre medlemmers arbeid. Blant annet hadde 102 ulike medlemmer listet HMS som et viktig tema knyttet til risiko i sin leverandørkjede i redegjørelsen for 2022.

HMS på jobben er ikke valgfritt, men et krav og en menneskerettighet.

Arbeidere rundt om i verden er utsatt for mange risikoer for ulykker på arbeidsplassen. Mellom 2016 og 2020 mistet over 2 millioner arbeidere livet og bare i Norge ble det rapportert om 23 000 arbeidsulykker og 39 dødsfall i 2021, ifølge FN-sambandet.

På ILOs kongress i 2022 ble viktigheten av HMS som en menneskerettighet ytterligere forsterket ved at HMS ble tatt inn i rammeverket for grunnleggende prinsipper i arbeidslivet; ILOs erklæring om fundamentale prinsipper og arbeidsrettigheter fra 1998. HMS er den femte kategorien i tillegg til organisasjonsfrihet og retten til kollektive forhandlinger, forbud mot barnearbeid, forbud mot tvangsarbeid og forbud mot diskriminering i arbeidslivet. ILOs vedtak betyr at alle land har et ansvar for å sikre forsvarlig arbeidsmiljø for arbeiderne, også de landene som ikke har tilsluttet seg ILOs konvensjoner om HMS nr 155 og nr 187 .

Ett av Etisk handel Norges 13 prinsipper for bærekraftig forretningspraksis er Helse, miljø og sikkerhet. Dette omfatter:

• 6.1.  Det skal arbeides for å sikre arbeidere et sikkert og sunt arbeidsmiljø. Farlige kjemikalier og andre stoffer skal håndteres forsvarlig. Nødvendige tiltak skal iverksettes for å forhindre og minimere ulykker og helseskader som resultat av, eller relatert til, forhold på arbeidsplassen.
• 6.2.  Arbeidere skal ha jevnlig og dokumentert opplæring i helse og sikkerhet. Helse- og sikkerhetsopplæring skal gjentas for nyansatte og omplasserte arbeidere.
• 6.3.  Arbeidere skal ha tilgang til rene sanitærfasiliteter og rent drikkevann. Hvis relevant, skal arbeidsgiver også̊ besørge tilgang til fasiliteter for trygg oppbevaring av mat.
• 6.4.  Hvis arbeidsgiver tilbyr losji, skal dette være rent, sikkert, tilstrekkelig ventilert og med tilgang til rene sanitærfasiliteter og rent drikkevann.

Hvorfor er code of conduct til Etisk handel Norge så viktig? Les svaret her.

Litt historie

På 1800-tallet begynte fabrikkarbeidere i hele Europa å organisere seg for å kjempe for bedre arbeidsforhold og sikkerhet. Dette var en reaksjon på de farlige forholdene og de dårlige arbeidstakerrettighetene som preget den tidlige industrien. I Storbritannia ble den første lovgivningen for arbeideres sikkerhet innført i 1802, etter en lang kamp for bedre arbeidsrettigheter. Loven inkluderte tiltak som begrenset barnearbeid, bekjempet slaveri og regulerte arbeidsmiljøet.

I Norge går historien tilbake til 1885, da Arbeiderkommisjonen ble opprettet. Dette førte til Fabrikktilsynsloven i 1892, etterfulgt av syke- og ulykkesforsikringslover i 1894. Inspeksjonskorpset ble etablert for å føre tilsyn med fabrikkene, en forløper til dagens Arbeidstilsyn.

I dag har både Europa og Norge lover som skal bidra til et trygt arbeidsmiljø, som Arbeidsmiljøloven i Norge. HMS-arbeidet tar også hensyn til miljøet, da bedrifter blir mer bevisste på sine påvirkninger

De siste årene har mange opplevd en ytterligere forbedring av arbeidsmiljø og arbeidsvilkår i Norge. Det oppleves likevel forskjeller i arbeidsmiljøforhold mellom ulike yrkes- og næringsgrupper og dessverre flere tilfeller av brudd på HMS både i virksomheten og i leverandørkjedene.

Hvordan komme i gang med HMS-arbeidet i virksomheten og i leverandørkjeden

• Bruk aktsomhetsvurderingsmetodikken
• Etablere en tydelig policy som inkluderer HMS, tildele ressurser og ansvar til å implementere og håndheve denne.
• Se over dagens innkjøpspraksis og krav til leverandører
• Identifiseres risikoer knyttet til arbeidsmiljøet og forretningsdriften. Dette innebærer å gjennomføre regelmessige risikovurderinger og utvikle planer og systemer for å minimere eller eliminere identifisert risiko
• Ansatte på alle nivåer og i leverandørkjeder bør motta tilstrekkelig opplæring og informasjon om HMS-prosedyrer og krav. Dette bidrar til å øke bevisstheten og sikre at alle forstår sin rolle i å opprettholde et sikkert og sunt arbeidsmiljø.
• Virksomheter bør implementere systemer for å overvåke og kontrollere etterlevelse av HMS-kravene. Dette inkluderer regelmessig inspeksjon av arbeidsplassen, som vernerunder, rapportering av hendelser og iverksetting av tiltak for å korrigere avvik.

Flere kilder til HMS:
ILO – Improving safety and healt in global supply chains
FN sambandet
NHO – hvordan jobbe med HMS
Accord (Textile & Garment)

Dette er et viktig skritt for arbeidet med å fremme et lønnsnivå i globale leverandørkjeder som kan forbedre levestandarden for millioner av arbeidere.

Definisjonen på levelønn, fritt oversatt fra ekspertmøtets rapport lyder: «Lønnsnivået som er nødvendig for å ha råd til en anstendig levestandard for arbeidere og deres familier, landets forhold tatt i betraktning og beregnet for arbeidet utføres innenfor normal arbeidstid; beregnet i henhold til ILOs prinsipper for estimering av levelønn; og som skal oppnås gjennom lønnsfastsettelsesprosessen i tråd med ILOs prinsipper om lønnsfastsettelse».

En viktig forpliktelse

Denne litt kronglete og lange definisjonen er en milepæl, fordi det er første gang at det globale trepartssamarbeidet for arbeid og lønn har kommet til enighet om en definisjon på hva som er «en lønn å leve av». Dette gir et fundament for ILO til å ta en mer aktiv rolle i å fremme levelønn globalt. I Norge har vi allerede et viktig verktøy i åpenhetsloven, som siden 2022 har stilt krav om at de 9.000 virksomhetene som er omfattet skal utføre og redegjør for aktsomhetsvurderinger knyttet til anstendige arbeidsforhold og herunder «en lønn å leve av». Alle Etisk handel Norges medlemmer har dessuten forpliktet seg til vårt prinsipp om lønn: «Lønn skal alltid være tilstrekkelig til å dekke grunnleggende behov, inkludert noe sparing.»

Minstelønn ≠ levelønn

I mer enn 170 land er det etablert lovpålagt minstelønn. Mange av disse landene har også ratifisert en eller flere av ILO-konvensjonene som pålegger stater å blant annet inkludere hensyn til levestandard i fastsettelsen av minstelønnen. Likevel ser vi at det i de fleste land er et stort gap mellom minstelønn og levelønn, og at minstelønnsnivået ofte ikke blir justert i takt med prisstigning. Flerpartssamarbeidet The Industry We Want, som Etisk handel Norge deltar i og som jobber for en mer ansvarlig tekstilbransje, har nylig offentliggjort data om gap mellom minstelønn og levelønn i 2023. Søylene under viser minstelønn for tekstilbransjen (i oransje) sammenlignet med levelønn (i blå) i tekstilbransjen i utvalgte land. Tallene under søylene viser gapet.

Statistikken finner du på: https://www.theindustrywewant.com/wages

Konsekvensene av disse gapene kan være store, da lav lønn ofte er en rotårsak til andre rettighetsbrudd. En vanlig måte for en arbeider som tjener under levelønn å kompensere for dette på er å jobbe mye overtid, og arbeidsuker på over 60 timer er ikke uvanlig i mange land. En annen mulig konsekvens er at barn som burde ha gått på skolen også må jobbe, fordi foreldrenes lønnsnivå ikke er nok til å brødfø familien.

Hvordan jobbe med levelønn i leverandørkjeden?

Flere og flere virksomheter anerkjenner utfordringer knyttet til lønnsnivåer under levelønn i leverandørkjeden og ønsker å påvirke dette i positiv retning. Arbeidet starter ofte med en offentlig forpliktelse eller ambisjon, som f.eks. Unilever og L’Oréal har gjort. Deretter må virksomhetene etablere hva lønnsnivået er og hva som er gapet opp til en definert referanseverdi. Det finnes gratis verktøy som kan brukes i denne prosessen, f.eks. IDH Roadmap on Living Wages som har definert fem trinn med tilhørende veiledning som virksomheter kan følge. Når det gjelder kilder for referanseverdier på levelønn, er Global Living Wage Coalition og Wageindicator.org de mest etablerte. Wageindicator.org har nylig offentliggjort at de vil publisere levelønnsestimater for 165 land 1. mai.

Fra Etisk handel Norges perspektiv ser vi også at de som lykkes med å heve lønnsnivået for arbeidere i globale leverandørkjeder også ofte samarbeider med andre, er villige til å endre sin egen innkjøpspraksis og undergraver ikke eksisterende prosesser for fastsettelse av lønn, som kollektive forhandlinger.

Vil du lære mer om levelønn? Kom på Etisk handel-konferansen 24. april hvor Etisk handel Norges rådgivere og et dyktig panel skal utveksle erfaringer om emnet. Sjekk også ut opptak fra webinarserien Living Wage Wednesdays på Etisk handel Norges medlemssider.