Backe viser leverandørinvolvering i praksis

Backe viser dette i praksis ved å invitere sine nøkkelleverandører til en hel dag med fokus på aktsomhetsvurderinger og åpenhetsloven.

Forrige uke deltok vi på Backes leverandørdag for å fortelle om åpenhetsloven i Norge og internasjonalt.

Hensikten med dagen var å inspirere, dele, motivere og løfte kunnskap om aktsomhetsvurderinger gjennom informative og praktiske foredrag.

Gjennom å øke kompetanse og innsikt i hele verdikjeden bidrar slike møteplasser til å bygge konkurransekraft og få fart i arbeidet. Ved å skape en arena for å dele informasjon og bidra til inspirasjon blir derfor mer og mer viktig.

-Backe viser seg som en frontfigur i bransjen og har samarbeid som topp prioritet. Det var veldig flott å se så mange samlet og interessert i arbeidet med aktsomhetsvurderinger, sier Rikke Mohn Halvorsen, medlemsrådgiver for Backe.

Kompetanseheving og erfaringsdeling er særlig viktig i bygg, anlegg og eiendomsbransjen som har komplekse verdikjeder, med mange små og store aktører involvert, samt et bredt produktsortiment.

Vi har spisset arbeidet rundt bygg, anlegg og eiendom i Etisk handel Norge, og skaper møteplasser for diskusjoner og prosjekter, blant annet gjennom medlemsforum og håper flere fra bransjen vil være med. Jo flere som møtes for å diskutere utfordringer og mulige løsninger, jo bedre og mer ansvarlig blir bransjen som en helhet.

Er du i nysgjerrig på medlemskap og vil bli en del av nettverket?
Kom på åpent hus og bli mer kjent med oss 20. november kl 1400 – 1600.
Helt gratis og uforpliktende men noe begrenset med plasser.
Påmelding: Velkommen til åpent hus – Etisk Handel

Bilde under: Seniorrådgivere Silje Marie Rosenlund og Rikke Mohn Havlorsen på leverandørdagen.
Foto: Backe


Næringslivet plikter å fremme god dyrevelferd

Kylling, chicken

Som et minimum må minstekravene til World Organisation for Animal Health (WOAH) oppfylles.

– Dette er et viktig gjennombrudd for å få dyrevelferd på dagsorden. At et selskap henviser til WOAHs standard er imidlertid ingen garanti for akseptabel dyrevelferd, sier sivilagronom og seniorrådgiver i Dyrevernalliansen, Marianne Kulø.

Marianne Kulø fra Dyrevernalliansen er fornøyd med at dyrevelferd har kommet inn i OECDs retningslinjer for ansvarlig næringsliv. Forventinger og lovkrav til næringsliv om å fremme god dyrevelferd i sine leverandørkjeder er økende.

Dyrevelferd – en del av Etisk handel Norges prinsipperklæring

Dyrevelferd er prinsipp nr. 13 i Etisk handel Norges prinsipperklæring. Det betyr at våre medlemmer er forpliktet til å kartlegge risiko for og faktisk dårlig dyrevelferd, samt iverksette forbedringstiltak. Prinsippet lyder som følger

  • Dyrevelferd skal respekteres. Tiltak bør iverksettes for å minimere negativ påvirkning på produksjonsdyrs og arbeidsdyrs velferd.
  • Nasjonal og internasjonal dyrevelferdslovgivning og -reguleringer skal overholdes.

Prinsippet om dyrevelferd kom med i Etisk handel Norges prinsipperklæring i 2017. På våre medlemssider har vi egne ressurser for dyrevelferd. I 2023 prioriterte 31 medlemmer dyrevelferd som vesentlig risiko i leverandørkjeden.

I 2023 prioriterte 31 medlemmer dyrevelferd som vesentlig risiko i leverandørkjeden. Dyrevelferd er et viktig punkt også i CSRD-rapporteringen og oppmerksomheten rundt dyrevelferd i leverandørkjeden vil øke i årene som kommer. (IStock-photo).

Svakt lovverk, dårlig sporbarhet

Ofte blir dyrevelferd neglisjert som risikoområde når næringslivet gjør aktsomhetsvurderinger av leverandørkjeden.

– Lovverket for dyrevelferd er svakt eller ikke-eksisterende i mange land og sporbarhet kan også være dårlig. Derfor er det desto viktigere å kartlegge sine blindsoner når det gjelder dyrevern, sa Dyrevernalliansens seniorrådgiver Marianne Kulø da hun nylig holdt seminar for Etisk handel Norges medlemmer.

– Mat av animalsk opprinnelse, lær og skinn, dun og ull er varekategorier hvor dyrevelferd er spesielt viktig. Her kan norske bedrifter bidra til at dyrevelferd blir prioritert høyere, ved å stille krav om minimumsstandarder og dokumentasjon.

– Et første skritt er å etterspørre informasjon fra leverandøren. Hvilket land er varen produsert i? Dette kan si noe om hvilke minstekrav eller bransjestandarder som gjelder. Benyttes en anerkjent sertifiseringsordning? Her er det lett å bli lurt, ikke stol på et hvilket som helst «sertifikat» du får fremlagt.

– Informasjon om produksjonsforhold kan være krevende å tolke uten kompetanse innen dyrevelferd, så her anbefales bedriftene å leie inn kompetent fagstøtte, sier Kulø.

Produkter fra svin kommer som regel fra industriell produksjon med store utfordringer i dyrevelferden. Her purke med unger i Nederland (foto: Helle Haukvik, Dyrevernalliansen).


Dyrevelferd også i CSRD-rapportering

Etter at OECD har innlemmet dyrevelferd i sine retningslinjer må flernasjonale selskaper  ta hensyn til dyrenes velferd. Dyrevern skal inkluderes i virksomhetenes aktsomhetsvurderinger.

Dyrevelferd er også et viktig punkt i CSRD-rapportering. Bedrifter må rapportere om hvordan deres aktiviteter påvirker dyrevelferd, noe som understreker sammenhengen mellom dyrevelferd og bærekraft1.

Som eksempel rapporterte Bane Nor antall dyrepåkjørsler på norske jernbanelinjer og har også en handlingsplan for hvordan disse ulykkene kan reduseres.

Det er ikke alltid lett å vite hvordan dyrevelferden har vært i matvarene vi spiser. Da er det lurt både å sjekke sertifiseringene varene har og lese om produktene på deres hjemmesider. (foto: Dyrevernalliansen.)

Rema tok grep for å forbedre kyllingers dyrevelferd

I 2018 byttet REMA 1000 og deres heleide næringsmiddelverdikjede Norsk Kylling til den mer saktevoksende kyllingrasen Hubbard. Det kostet mer enn to milliarder kroner og nesten ti års arbeid for Rema 1000 å snu Norsk Kylling fra politianmeldelser og dårlige forhold til en produksjonsbedrift i vekst.

Kyllingene lever lenger og vokser saktere, og er dermed bedre egnet for et aktivt og friskt liv. Bedre plass og tilgang på miljøberikelser ble samtidig innført. All kylling fra merkevaren Solvinge som selges hos REMA 1000 er av rasen Hubbard. Utskiftning av rase ble gjennomført i samarbeid med Dyrevernalliansen.

Målet var å kunne tilby norske forbrukere den samme kyllingen de alltid har kjøpt til samme kvalitet og lave pris, men med bedre dyrevelferd. For dette arbeidet mottok REMA 1000 Norge og Norsk Kylling den internasjonale dyrevelferdsprisen Good Chicken Award.

Visningsfjøs i Meldal med den saktevoksende kyllingrasen Hubbar. Foto: Marius Hauge

Tips til kilder for å vurdere god dyrevelferd:

Appen Dyrevennlig som Dyrevernalliansen har utviklet for norske forbrukere. Deres trafikklys-system gir god oversikt over dyrevelferden for hver merkevare.  Omfatter mat, klær og kosmetikk- og hygieneprodukter på det norske markedet.

Sjekk internasjonalt lovverk. EU har detaljert regelverk på noen områder, vesentlig gitt som minstekrav. EFSA (European Food Safety Authority, EUs «mattilsyn») har også utgitt flere rådgivende rapporter på spesifikke områder, for eksempel dyrevelferd for kyllinger.

Sjekk nasjonalt lovverk. Norge følger EUs regelverk for produksjonsdyr, men har i tillegg en egen dyrevelferdslov og egne forskriftskrav på flere områder. Det samme gjelder mange av EU-landene.

Sjekk bransjestandarder. I land uten lovverk for dyrevelferd finnes ofte bransjestandarder som næringene selv har initiert. Disse kan si noe om vanlige utfordringer.

Sjekk eventuelle merke- og sertifiseringsordninger. Omfatter de dyrevelferd? Har de tredjepartssertifisering? Er de eid av andre enn bransjen selv? I så fall er det positivt.

Når du velger mat merket med Dyrevernmerket kan du føle deg trygg på at dyrene har hatt: Bedre plass, sunnere kropp og mer aktivitet.

WOAH Terrestrial Code, også kjent som Terrestrial Animal Health Code, er en samling av internasjonale standarder utarbeidet av World Organisation for Animal Health (WOAH).

ISO-standard: Standarden kan brukes som en støtte når du vil implementere relevante krav til dyrevelferden. Er laget for å kunne brukes internasjonalt. Inneholder ikke selv krav til dyrevelferd, men hjelper deg med metode.  

Animal Protection Index: I denne oversikten vurderes 50 land basert på sin lovgivning rundt dyrevelferd. Nederst finner du Aserbajdsjan og Vietnam som har betydelig rom for forbedringer.

Et første skritt er å etterspørre informasjon fra leverandøren. Hvilket land er varen produsert i? Dette kan si noe om hvilke minstekrav eller bransjestandarder som gjelder. Industriproduksjon av storfe har ofte trange båser og kan sjelden løpe ut på beite som disse kuene kan. (IStock-photo).

Ta i bruk vårt nye risikokartleggingsverktøy

– Dette blir en stor forbedring for medlemmene våre, sier seniorrådgivere Rikke Mohn-Halvorsen og Simen Høy Dypvik.

– Vi håper det nye verktøyet i enda større grad vil gjøre det mulig for medlemmene å systematisere arbeidet sitt. Vi ønsker at medlemmene våre skal bruke verktøyet som et ledd i aktsomhetsvurderingene i steg 2: Kartlegging og prioritering av risiko, og steg 3: Tiltak for å stanse, forebygge eller redusere negativ påvirkning eller skade, sier Rikke og Simen.

Verktøyet gir score på en rekke viktige indikatorer

Risikoverktøyet gir score på landnivå for tvangsarbeid, organisasjonsfrihet og kollektive forhandlinger, levelønn, tvangsarbeid, barnearbeid og korrupsjon.

– Risiko-scorene er basert på anerkjente og oppdaterte kilder og du kan også legge inn dine egne risikoer. Du kan legge inn dine egne analyser og forslag til tiltak, forteller Simen.

Da verktøyet ble lansert på et webinar tirsdag, (opptaket finner du på våre medlemssider), brukte Simen hasselnøtter med sjokoladetrekk som et tenkt eksempel for å finne risikoområder. Først ble risikoen forbundet med nøttene som kom fra Tyrkia analysert, og så sjokoladetrekket som kommer fra Belgia. Kakaoen hadde i det tenkte eksemplet ukjent opprinnelsesland, men kom fra en leverandørkjede som kjennetegnes av risiko for barnearbeid og er svært sårbar for klimaendringer.  Deretter ble det lagt inn tiltak for begge kategoriene.

Eksempelet under viser at hasselnøtt-produksjon fra Tyrkia har høy risiko som slår ut på flere parametere. Størst risiko er det i kategoerien CBA / FOA som viser mangel på organisasjonsfrihet og muligheten til å organisere seg i fagforeninger. Det er også stor risiko for korrupsjon og tvangsarbeid. Særlig sårbare er syriske flyktninger og immigranter med dårlige betalte jobber i den uformelle sektoren. Likestilling og levelønn får også 3 av 5 score i risikokartleggingsverktøyet, og bør dermed undersøkes videre.

Nytt verktøy, en strategisk satsing og stor investering

De to har vært prosjektledere og jobbet tett med teknologiselskapet Twoday som har utviklet den tekniske løsningen. Utviklingen av det nye verktøyet har vært en stor investering og en strategisk satsing for Etisk handel Norge som det har vært jobbet med i over et halvt år.

– Vi har brukt en profesjonell utvikler som er vant til å lage løsninger for næringslivet, slik at det skal være driftssikkert og brukervennlig, forteller Simen og Rikke.

I og med at verktøyet er skybasert kan du nå logge deg inn fra hvor som helst i verden for å jobbe med det nye verktøyet. Skyløsningen gjør det også lettere å oppdatere verktøyet og videreutvikle dette fremover.

Hva kan du bruke verktøyet til?

  • Kartlegge produksjonsprosesser i leverandørkjeder ​
  • Kartlegge landrisikoer på tvers av leverandørkjeder ​
  • Identifisere og prioritere vesentlige menneskerettighetsrisikoer​
  • Identifisere virksomheters ansvar og påvirkning på vesentlige risikoer​
  • Identifisere tiltak for å redusere prioritert risiko​
  • Dokumentere risikokartlegging og vurdering, samt tiltak som er iverksatt som en del av virksomhetens aktsomhetsvurderinger for bærekraftig forretningspraksis ​