Post type: Artikkel

På Arendalsuka arrangerte Etisk handel Norge seminaret Made in China – kan vi klare oss uten Kina? Både egne medlemmer som Flokk, Wilfa og NHO Service og handel, og statssekretær Andreas Kravik fra UD, Kina-forsker Hans-Jørgen Gåsemyr fra NUPI, samt Rederiforbundet deltok i debatten.

Trenger klare kjøreregler

Ifølge Gåsemyr har Norge en sterk nok økonomi til at vi kanskje kan klare oss uten Kina ved å handle varer fra andre land. Men dette er neppe særlig realistisk eller ønskelig. Det er viktig å ha god oversikt over vår tilknytning til Kina, både nasjonalt og på virksomhetsnivå og ha klare kjøreregler og standarder for hvordan vi samhandler. Her vil både åpenhetsloven og bærekraftsrapporteringer være en nøkkel til å avdekke risikoer og sette en standard for samarbeidet. Vi må adressere både etiske utfordringer og risikoer.

Balansert sameksistens

Statssekretær Andreas Kravik (Ap) vektla at det er ikke mulig eller hensiktsmessig å frikoble Norge fra Kina. Norge ser på Kina både som en rival og en partner og vi må balansere disse hensynene godt.

– Vi må stå fast ved våre verdier og vårt syn på menneskerettigheter. Vi skal ivareta norske interesser, både på profitt og for å bevare de globale institusjonene, sa statssekretær Kravik.

Norge søker å redusere sin avhengighet av Kina i visse sektorer. Dette er ikke nødvendigvis en fullstendig avkobling fra Kina, men heller en målrettet innsats for å sikre at Norges økonomi og sikkerhet ikke blir for sårbare for endringer i forholdet til Kina.

Regjeringen motsier seg selv

Daglig leder i Etisk handel Norge Heidi Furustøl sa at den grunnleggende menneskerettigheten  retten til å organisere seg har fått enda trangere kår i Kina de siste årene. I Kina er det ulovlig å organisere seg i andre fagforeninger enn den ene statlige All-China Federation of Trade Unions (ACTFU). Det rapporteres også om økt statlig kinesisk tvangsarbeid av uighurer og andre minoriteter særlig i høyrisikobransjer som i tekstil, elektronikk og solcellepaneler.

– Den norske regjering snakker imot seg selv når den på den ene side forfekter kinesernes menneskerettigheter samtidig som alle norske statlige nybygg skal ha solcellepanel på sine tak. Det vil forsterke etterspørselen etter kinesiske solcellepaneler fra en industri hvor vi vet at det er stor risiko for statlig tvangsarbeid, sa Furustøl.  

Kjenn dine leverandører

Ettersom det ikke er organisasjonsfrihet i Kina, er det desto viktigere at bedrifter har et godt forhold til både bedriftsledere og arbeidere på fabrikken de handler fra. Våre medlemmer Wilfa og Flokk deltok i debatten og fortalte hvordan de samarbeidet med sine handelspartnere i Kina.

CEO i Wilfa Morten Hoff fortalte at de tre ganger var kommet på inspeksjon til en og samme fabrikk de fikk vite var stengt for dagene hvor arbeiderne hadde gått hjem.

– Vi mistenkte at det kunne være barnearbeid involvert og avsluttet forholdet til denne leverandøren.

Det er en stor fordel med egen tilstedeværelse i Kina, enten med eget kontor som Wilfa har eller egen produksjon som Flokk har. Det skaper tettere samarbeid, tillit og bedre oversikt. Mitt Inntrykk av kinesiske fabrikker er bra – de er profesjonelle og tar vare på ansatte, sa Morten Hoff.  

– For de mindre selskapene som har produksjon i Kina er det sentralt med bransjesamarbeid for å få økt påvirkning. Det nytter å gå foran og kreve etterfølgelse av arbeidstakerrettigheter. Bruk posisjonen til å få med flere kunder til å stille samme krav, sa Morten Hoff.

– I handelen med fabrikker i Kina er vi små og en av mange. Vi er derfor også avhengig av politikere som kan bidra med et trykk slik at de kan gjennomføre endringene, sa Hoff.

---

Pengene rår

Senior visepresident i Flokk, Christian Lodgaard ga følgende tips:

– Ved egen produksjon, ansett gjerne lokale personer, overhold de lokale reglene og ha kontakt med lokale myndigheter. Kinesiske arbeidere er glad i å tjene penger, noe som kan føre til at de påtar seg mer overtid enn de bør. Dette er kanskje en av de største utfordringene vi møter i arbeidslivet. Pengene rår. En kineser bryr seg lite om miljø og grønn omstilling, om det ikke er lønnsomt. Her må vi stille krav, sa Lodgaard.

Kina best på pris, kvalitet og kompetanse

Administrerende direktør i NHO Service og Handel Anne-Cecilie Kaltenborn sa at de mange medlemmene i NHO som handler med Kina gjør det fordi de er best på fart, pris, kvalitet og kompetanse. Til nå har kull dominert i produksjonen av varer, men tall i juli viser at sol- og vindkraft er i kraftig vekst, noe som er nok en grunn til å fortsette handelen med Kina.  

Norsk skipsflåte avhengig av Kina

Uten Kina vil heller ikke Norge forbli noen sjøfartsnasjon. De fleste norske båter bygges på kinesiske verft.

– Vi er helt avhengig av Kina. Det er Kina vi får svar fra når vi spør hvem som kan og vil bygge båtene våre, sa rådgiver i sikkerhets- og beredskapsavdelingen i Rederiforbundet, Line Falkenberg Ollestad.

– Vi skal fornye hele flåten vår og klargjøre den til det grønne skiftet. Da må Kina hjelpe oss. Vi har gode erfaringer med å bygge våre skip i Kina, samtidig som vi har tett dialog og godt samarbeid med norsk utenrikstjeneste når det gjelder geo-politiske spørsmål, sier hun.

– Rederiforbundet har et eget geopolitisk team som følger nøye med på utviklingen i verdens urolige farvann.

7 av verdens 10 største havner befinner seg i Kina. 80-90 % av verdenshandelen foregår til sjøs. Om det skulle oppstå alvorlig konflikter mellom Kina og Taiwan og eventuelt USA i Øst-Kinahavet vil store deler av verdenshandelen risikere å kollapse.

Kina-forsker kritisk til norsk teknologioverføring

Kinaforsker Øystein Tunsjø som ikke var med i debatten på Arendalsuka, men kom nylig ut med boka «Kampen om verdensmakten» er kritisk til at norske skip bygges på verft hvor også kinesiske krigsskip bygges.  

«Ved å bygge norske skip i Kina har Norge hjulpet Kina til å få en verdensledende posisjon, og teknologioverføring gjennom avanserte radarer, styremaskineri og mer stillegående propeller», skriver han og legger til at det er oppsiktsvekkende hvordan norske selskaper er med på å tilrettelegge for oppbygging av Kinas marine og annen teknologiutvikling, som i neste omgang kan brukes til å undergrave og angripe Norges viktigste allierte.

---

Fakta om Kina:

• Made in China 2025: En strategi som har som mål at Kina skal bli vedens mest innovative industrinasjon på områder som infrastruktur, elektriske biler, elektronikk, informasjonsteknologi, robotisering, KI mm, drevet frem av statlig kapital og subsidiering. Viktig mål å bli selvforsynt og gjøre seg mindre avhengig av USA, EU og Japan.

• Mer enn 120 land har Kina som sin viktigste handelspartner

• Solceller og vindkraft utgjør kun 6-7% av energimiksen. Kull nesten 60%. Det er langt igjen til det grønne skiftet, også i Kina. Likevel har Kina større fart i det grønne skiftet enn resten av verden til sammen.

• Kina og USA står for 45% av verdens CO-2-utslipp

• Kina har gått fra 1 prosent av verdens BNP for 30 år siden til 17 prosent i 2023.

• Kinas forsvarsbudsjett like stort som Japan, India, Russland, Tyskland og Storbritania – til sammen.

Kilde: Øystein Tunsjø: Kampen om verdensmakten, USA og Kina i det 21. århundre. (2024).

 

Dette kom frem på arrangementet Etisk handel Norge hadde hvor KPMG, Forbrukertilsynet, Care og flere medlemsbedrifter var invitert i panelet.

KPMG og SIFO har fått i oppdrag av Barne- og familiedepartementet å gjennomføre en evaluering av åpenhetsloven før en revidering av loven. Forbrukertilsynet gjør også stikkprøver på virksomheter for å se om de følger loven. KPMG har sendt ut spørreundersøkelse til rundt 600 virksomheter, 190 har så langt svart.
Noen hovedfunn er av de fleste anser pliktene som nyttige, tydelige og gjennomførbare. Mange har også satt på plass rutiner og systemer for å etterleve loven.

Likevel svarer de færreste at de har avdekket brudd på menneskerettigheter.
De fleste vektlegger også globale leverandørkjeder, men skriver lite om egen virksomhet og om eventuelle menneskerettsbrudd i Norge.

Dette gjør det vanskelig å se hvilke effekter loven har hatt.

Her kan du se opptak av arrangementet fra Arendalsuka.

15% har valgt bort leverandører med risiko

I følge KPMGs innsikt så langt har 15 % valgt bort leverandør på grunn av risiko for brudd på menneskerettigheter. I en aktsomhetsvurdering er det viktig at ikke den umiddelbare reaksjonen på en risiko er å automatisk avslutte eller forkaste en leverandør men først se på muligheten virksomheten har på å påvirke og forbedre gjennom leverandøren.

I tillegg nevnte 10 % at de har valgt å ikke investere i høyrisikoområder. Utfordringen med dette er at det ikke bidrar til å forbedre arbeidsforholdene for de mest sårbare arbeiderne. Her kan virksomhetene heller vurdere og bruke sin påvirkningskraft for å forbedre forholdene for arbeiderne.

Virksomheter som rapporter om null risiko for menneskerettighetsbrudd kan også oppfattes som for godt til å være sant, og at de trolig ikke har gjort grundige nok risikokartlegginger.

Disse funnene viser at kunnskapsnivået knyttet til risiko og tiltak fortsatt er lavt og at det ikke jobbes nok i felten for å avdekke risiko verken i egen virksomhet eller i leverandørkjeden.

Ikke skjemavelde, men kontinuerlig arbeid over tid

Forbrukertilsynet, ved underdirektør Christoffer Bjørnum, fortalte også at det er varierende kvalitet på redegjørelsene og kunnskap blant virksomhetene.

Blant annet er det flere bedrifter som synes det er et skjemavelde. Dette betyr at mange misforstår, og ser på loven kun som rapportering. Aktsomhetsvurderinger er en risikobasert tilnærming. Det skal være en kontinuerlig øvelse og som kan bidra til konkurransekraft for virksomheten hvis det integreres i rutiner og prosesser.

Mange er også nysgjerrig på forventningene til Forbrukertilsynet da de er bekymret for å gjøre noe galt. Bjørnum fortalte at de bygger tilsynsarbeidet sten for sten og at forventningene øker i takt med dette. Deres største forventning er å se at det skjer noe mer og at virksomhetene utvikler og forbedrer seg. Det er forbedringer enn for to år siden, men fortsatt en vei å gå.

Bjørnum la også til at mye er oppdatert på veiledningssidene til Forbrukertilsynet, om en trenger bistand.

Hva er erfaringene fra virksomhetene?

I tillegg til KPMG og Forbrukertilsynet deltok Etisk handel Norges medlemmer Jordanes, NHO Service og handel, IKEA, LO, Sykehusinnkjøp og Melbye Group i tillegg til Care i panelet for å dele erfaringer med arbeidet så langt.
Her er anbefalingene:

• Ikke vær redd for å gjøre feil eller være åpen – de beste og mest troverdige redegjørelsene er de som er åpne, avdekker risikoer og konkrete tiltak til en spesifikk risiko. De som viser frem risikoene og som viser at det er tidkrevende og utfordrende. Det er mer imponerende enn de som kun viser hva de har fått til og solskinnshistorier.
• Fokuser på egen virksomhet. Ta ansvar der du kan påvirke, gjør konkrete tiltak og vis forbedringer. En god start er innkjøpspraksis og sette minimumskrav.
• Begynne med de røde lysene, enten de er langt unna eller i egen bakgård.
• Få aktsomhetsvurderinger integrert i dag til dag-rutiner. Følg (minimum) minstekravet i åpenhetsloven og etterlev det.
• Still spørsmål til leverandører og forretningsforbindelser, ikke gjennom spørreundersøkelser men kontinuerlig dialog. Kom ut i felt, vær nysgjerrig, skape dagsorden og ikke vær naiv. Dra gjerne på uanmeldte og anmeldte besøk.
• Samarbeid med andre virksomheter eller organisasjoner.
• Vær oppmerksom på risikoområder som kan være en blindsone i aktsomhetsvurderinger, som diskriminering. Ofte er liv og helse det som får størst oppmerksomhet i en risikobasert tilnærming. Diskriminering er ofte noe som er kulturelt betinget, det er vanskelig å oppdage og tabu å snakke om, og derfor noe som kanskje ikke prioriteres eller en ikke vet hvilke spørsmål som skal stilles for å avdekke dette.  

---

God praksis inspirasjon?

27. august lanserer vi versjon to av Åpenhet om ansvar – vår god praksis-rapport med konkrete eksempler på aktsomhetsvurderinger fra oss og flere av våre medlemmer.
Følg med på webinaret «Åpenhetsloven og oppdateringer fra EU»

Her kan du lese mer om hva vi skriver om åpenhetsloven

Her er våre 10 tips i arbeidet med åpenhetsloven

Siden begynnelsen av juli har det vært demonstrasjoner i Bangladesh som førte til voldelige reaksjoner. Over 300 mennesker er bekreftet å ha mistet livet og over tusen er skadet.  

Det er en nasjonal krise, som også påvirker næringslivet, hvor konsekvenser blant annet har vært nedstengning av fabrikker og negativ påvirkning på arbeideres trygghet og sikkerhet. 
 
Bakgrunn for uroen 

Uroen startet med at studenter protesterte mot gjeninnføringen av et kvotesystem som lar 30 % av ledige jobber i staten gå til frihetskjempere og deres familier. En stor del av landets befolkning lever nær fattigdomsgrensen, og spesielt blant unge er det stor arbeidsledighet. Situasjonen eskalerte midt i juli da regjeringen forsøkte å spre demonstrantene. Det har vært innført portforbud fra regjeringens side, og på tvers av landet har det vært kommunikasjonsavbrudd, inkludert suspendering av internett, mobildata og SMS-tjenester. 

Landets statsminister, Sheikh Hasina, trakk seg etter at palasset ble stormet av demonstranter mandag 5. august og det er etablert en midlertidig regjering ledet av Nobels fredsprisvinner Muhammad Yunus. 

 
Hvordan er tekstilindustrien og fabrikkene påvirket? 

Uroen har også preget tekstilindustrien inkludert fabrikker og arbeidere.  

Bangladesh er verdens nest største eksportør av klær og tekstiler, og tekstilindustrien sysselsetter 4 millioner mennesker i landet. Tekstilproduksjon utgjør 85 % av landets totale eksport, tilsvarende 47 milliarder amerikanske dollar.  
 
På bakgrunn av dette blir industrien til en viss grad beskyttet av myndighetene, gjennom å holde fabrikkene i produksjon. Under portforbudet ble flere tekstilfabrikker stengt 3-4 dager, men flere tekstilarbeidere fikk tillatelse til å jobbe og omgå portforbudet ved at de viste frem sin ansatt-ID. 

For tekstilfabrikkene er det likevel flere utfordringer og risikoer som har eller kan dukke opp. Melding fra våre partnere i Bangladesh er at situasjonen per nå har roet seg og alle tekstilfabrikker har igangsatt produksjon igjen. Situasjonen i landet er imidlertid fortsatt kritisk og krever at virksomheter har tett oppfølging og dialog med berørte partnere og leverandører. 

Informasjon fra Bangladesh, søsterorganisasjoner og samarbeidspartnere sier følgende om erfaringene rundt påvirkning på tekstilfabrikkene: 

• Ta hensyn til sikkerheten til arbeidere, også med hensyn til reisevei til/fra arbeid. Uroen på gatene har vært voldelige, og det har vært risikofylt å ferdes ute.. 

• Mye produksjon opplevde forsinkelser basert på nedstengningene. Dette kan føre til overbelastning. Arbeiderne kan også risikere å gå inn i en tid med mye overtid for å hente inn den tapte tiden. 

• Kostnader på forsendelser økte grunnet forstyrrelser i produksjonsplaner og forsendelsestidsplaner.  

• Økte transportpriser til og fra jobb for arbeiderne.  

• Det har vært opplevd forsinkelse av lønnsutbetalinger eller trekk for dagene med nedstenging/portforbud. 

• Det har vært utfordrende å få tilgang til viktige matvarer på grunn av økte priser etter protestene  
   

Flere av Etisk handel Norges medlemmer har tilknytning til tekstilindustrien i Bangladesh. Fabrikkene og arbeiderne er svært avhengig av klesindustrien og klesmerkenes samarbeid og støtte. Spesielt å opprettholde produksjonen i Bangladesh, men også unngå bøter eller økonomiske sanksjoner for forsinkelser, sikre betaling av leveranser og lønninger til riktig tid, ha tett dialog om endringer og prioriteringer underveis og oppdatere relevante retningslinjer.  

Praktiser alltid ansvarlig innkjøpspraksis og gjennomfør skjerpede aktsomhetsvurderinger ved en uro eller krise 

Det anbefales alltid, når en krise eller en konflikt oppstår, å praktisere ansvarlig innkjøpspraksis og gjennomføre skjerpede aktsomhetsvurderinger.  

Her er noen punkter å ta spesielt hensyn til: 

Forebygg og forhindre påvirkning gjennom ansvarlig innkjøpspraksis.  

• Ta ansvar og søke dialog med hver enkelt leverandør for å finne løsninger 

• Sikre intern etterlevelse – vær konsekvent ovenfor leverandører  

• Kommuniser tett og transparent med leverandører 

• Utvid tidslinje på produksjon og sikre at det er gjensidig enighet dersom det skjer endringer 

• Involver leverandører for å sikre at eventuell overtid er i tråd med menneskerettigheter og Etisk handel Norges prinsipper for bærekraftig forretningspraksis 

• Unngå å kansellere ordre 

• Sikre at alle lønninger blir betalt i det fulle 

• Sikre at ordre betales innen tidsfristen 

• Ikke gi bøter eller økonomiske sanksjoner ved forsinkelser

Se rammeverk for ansvarlig innkjøpspraksis: The Common Framework — The Common Framework (cfrpp.org) 

Gjennomfør aktsomhetsvurderinger for å adressere risikoen i den nåværende uroen eller konflikten, som for eksempel:

• Trygghet og sikkerhet – Sikre arbeideres sikkerhet og trygghet, både fysisk, men også lønn 

• Diskriminering og vold: Under kriser er minoritetsgrupper spesielt utsatt for vold og diskriminering 

Les mer om hvordan gjennomføre aktsomhetsvurderinger i skjerpede omstendigheter:  
Human rights due diligence in challenging contexts: Joint ETIs report | Ethical Trading Initiative (ethicaltrade.org) 

Etisk handel Norge, sammen med våre søsterorganisasjoner og samarbeidspartnere, vil fortsette å følge situasjonen i Bangladesh.