Post type: Artikkel

Denne vinteren har vi fått vært studentpraktikanter hos Etisk handel Norge. I løpet av perioden har vi undersøkt hvordan vårt eget universitet, OsloMet, og andre norske offentlige universiteter forholder seg til samfunnsansvar og etisk handel i deres anskaffelser. Samtlige av universitetene bruker flittig ordet bærekraft på sine nettsider, men det ser ut som om bærekraften bare strekker seg til undervisning og forskning, og ikke når frem til universitetenes drift og innkjøp. 

Høy risiko for brudd på menneskerettigheter  

Det er ofte lang vei og mange ledd fra råvare til ferdig produkter som kjøpes av universitetene. Med så lange leverandørkjeder er risikoen for brudd på menneskerettigheter svært stor. Satt på spissen kan man si at dersom man ikke aktiv arbeider med å forhindre menneskerettighetsbrudd, så vil det forekomme. Dette gjelder ikke bare ved innkjøp av spesielle og sjeldne varer, for eksempel er bananer en vare forbundet med svært stor risiko for blant annet barnearbeid, brudd på arbeiderrettigheter og lønn under minstelønn (DFØ).  

Brudd på menneskerettigheter i leverandørkjedene er altså svært utbredt, og offentlige innkjøpere kan ikke være sikre på at menneskerettighetsbrudd ikke forekommer i deres anskaffelser. Nettopp derfor er det viktig at de tar dette på alvor, og fremmer handel som tar hensyn til mennesker, samfunn og miljø. Uten tilstrekkelig kartlegging av risiko i leverandørkjeder og retningslinjer for hva som skal gjøres når brudd blir oppdaget, medvirker i verste fall universitetene til menneskerettighetsbrudd og kan sies å bryte norsk lovgivning. 

Hva er idealet? 

Idealet er basert på OECD sin Aktsomhetsmodell, som er et verktøy som legger frem en klar fremgangsmåte for både private og offentlige aktører for hvordan handle etisk. Målet er ikke å være perfekt, fordi det i praksis er tilnærmet umulig å ha full kontroll på hele leverandørkjeden sin. Målet er heller åpenhet, ansvar og vilje til å arbeide for å overholde sitt samfunnsansvar. 

Helt sentralt er også at etisk handel ikke bare skal være enda et punkt på en sjekkliste, men noe som preger den fullstendige innkjøpspraksisen. Retningslinjer er essensielle å ha i bunn, men har ingen hensikt dersom det ikke fører til endringer i praksisen.  

Loven om offentlige anskaffelser 

Universitetene er omfattet av Loven om Offentlige anskaffelser §5 om miljø, menneskerettigheter og andre samfunnshensyn. Der står det at offentlige oppdragsgivere skal “ha egnede rutiner for å fremme respekt for grunnleggende menneskerettigheter ved offentlige anskaffelser der det er en risiko for brudd på slike rettigheter». Ordbruken «egnede rutiner» er ikke veldig spesifikk og er dermed åpen for noe tolkning. I vår kartlegging av norske universiteter ser vi at det finnes svært mange tolkninger av hva som er «egnet». Noen velger å gjøre sitt beste for å sikre respekt for grunnleggende menneskerettigheter i sine anskaffelser, andre behandler det som et nødvendig onde og nedprioriterer det så langt det er mulig.  

For å fremme respekt for grunnleggende menneskerettigheter i anskaffelsene sine burde en oppdragsgiver sørge for et godt forarbeid, presise krav i kontrakter, og minst like viktig; oppfølging av kontrakter med høy risiko for brudd på etiske, sosiale og klimamessige krav. 

Praksis som vekker oppsikt 

Vi gjennomførte en kartlegging hos de største norske offentlige universitetene, for å finne ut hvordan de jobber med å fremme menneskerettigheter i deres anskaffelser. Vi har sett på både på skrevne retningslinjer og andre dokumenter de var villige til å vise oss, samt hva de selv fortalte om hva de gjør i praksis. En gjenganger hos flere er at de har menneskerettigheter og etisk handel innlemmet i retningslinjer, kontraktsvilkår og interne sjekklister, men at det skorter når det kommer til den faktiske praksisen.  

Ett av universitetene, som tilsynelatende har gode retningslinjer i forkant av anskaffelser, sier de ikke har rutiner for å følge opp avtaler med høy risiko for brudd på menneskerettigheter. De stoler altså mer eller mindre blindt på at menneskerettighetsbrudd ikke forekommer, selv i anskaffelser hvor det er grunn til å tro at risikoen for dette er høy. Dette må kunne sies å være brudd på Loven om offentlig anskaffelser §5. Noe som også samsvarer med funnene fra modenhetsundersøkelsen til DFØ fra 2022, som avslørte at ivaretakelse av grunnleggende menneskerettigheter blir nedprioritert i innkjøps-Norge.   

Et annet universitet sier at de har rutiner for å følge opp kontrakter i etterkant av kontraktsinngåelse der det er høy risiko for menneskerettighetsbrudd, men når de blir spurt om å oppgi et konkret eksempel på en gang de har valgt å følge opp, svarer det at det er svært sjeldent de har høyrisikoanskaffelser og at de derfor ikke har noen eksempler på dette. Det krever ikke mer enn et kjapt søk på Doffin, før vi finner at dette ikke stemmer, og at det aktuelle universitetet har gjort flere høyrisikoanskaffelser det siste året. Flere av anskaffelsene er riktignok relativt små, likevel er det oppsiktsvekkende at universitetet ikke kan gi oss ett eneste eksempel på at de har fulgt opp innkjøpene. 

Fagansvarlig for innkjøp ved universitetet sier selv at selskapene de kjøper varer fra er “store seriøse selskaper, så de må man bare stole på”. Dette forteller om manglende forståelse av risiko for menneskerettighetsbrudd, og ansvarsfraskrivelse når det kommer til å arbeide med det.  

Dråpen i havet 

Noen av universitetene sier det ordrett, mens hos andre leser vi det mer mellom linjene. Generelt virker det som at holdningen er at de bare er dråpen i havet, og verken har betydning eller påvirkningskraft. Dette er en feil og skremmende holdning, ettersom vi vet at det offentlige er Norges aller største kunde, og kjøper for 750 milliarder kroner årlig. Dette betyr både stor mulighet og stort ansvar for å fremme hensyn til mennesker og samfunn. Det er ikke slik at en aktør alene kan fikse opp i en hel leverandørkjede, og vi forventer heller ikke at universitetene skal få til det umulige. Det vi derimot forventer er at universitetene tar sin del av ansvaret, og gjør alt i sin makt for å bidra til trygge og bærekraftige leverandørkjeder for mennesker, samfunn og miljø. 

Trengs løft fra ledelsen  

Vi har ingen intensjon om å henge ut innkjøpsrådgiverne ved de ulike universitetene. Vårt inntrykk er at de både ønsker og forsøker så langt det er mulig å gjøre en god jobb, men at det er et stort sprik mellom hva de ønsker, og hva de har ressurser og kompetanse til å få til. Her trengs det at ledelsen ved universitetene viser at de tar menneskeretter på alvor, ved å prioritere tilstrekkelig med ressurser og kompetanseheving, slik at menneskerettigheter ikke lenger blir nedprioritert. Man kan ikke lenger lukke øynene og håpe på det beste når vi vet hvor utbredt menneskerettighetsbrudd er, også i universitetenes egne leverandørkjeder. 

Studentpraktikantes arbeid:

• Amanda Olli Husum og Simon Burø Ågren har de siste månedene vært studentpraktikanter hos Etisk handel Norge, og gjennom dette gjennomført en kartlegging av følgende universiteter: 
• OsloMet, Universitetet i Agder, Universitetet i Tromsø, Universitetet i Sørøst Norge og Nord Universitet. 
• Flere av de norske universiteter er medlemmer i Etisk handel Norge og gir ut medlemsrapporter hvert år, og har derfor ikke vært del av denne kartleggingen: 
• Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen, Universitetet i Stavanger, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) 

Norsk Byggtjeneste har nylig annonsert at virksomheter som er medlem i Etisk handel Norge nå kan vise sin bærekraftig forretningspraksis gjennom å laste opp sine medlems- og årsrapportene i Norsk byggevarebase (NOBB). Dette bredder ut databasen og  øker transparens og kommunikasjon rundt hvilke aktører som har forpliktet seg til å jobbe systematisk og målrettet med bærekraftig forretningspraksis i bransjen.

— Det er flott at NOBB tar bærekraft på alvor, og at våre medlemmer nå kan vise frem arbeidet med aktsomhetsvurderinger på menneskerettigheter og klima og miljø, sier Heidi Furustøl daglig leder i Etisk handel Norge, sier daglig leder i Etisk handel Norge, Heidi Furustøl.

Styrket fokus på bærekraft

Alle medlemmer hos Etisk handel Norge rapporterer årlig om fremdrift på etisk handel og aktsomhetsvurderinger.

— Medlemsrapportene kan inspirere andre i byggebransjen til hvordan de kan rapportere på åpenhetsloven. Rapportene kan også være et nyttig verktøy i leverandør-screening og oppfølging. Men vi og våre medlemmer er ydmyke på at aktsomhetsvurderinger er et pågående arbeid, hvor vi aldri kommer helt i mål.  Vi har nå en stor økning av medlemmer fra bygg, anlegg og infrastruktur – og leverandører til bransjen – og vi tror NOBB plattformen er viktig for å inspirere og løfte bransjens bærekraftsarbeid.

— Bærekraftige leverandørkjeder i bygg- og anleggsbransjen er avgjørende for å redusere den totale miljøpåvirkningen, bevare ressurser og fremme sosial rettferdighet i en verdikjede som representerer mange komplekse utfordringer, avslutter Furustøl.

Norsk Byggtjeneste AS er den største leverandøren av produkt- og kunnskapsbasert informasjon mellom aktører i byggenæringen. Byggtjeneste legger til rette for produktdata til transaksjon og dokumentasjon i hele verdikjeden, og tilrettelegger for økt digital samhandling på tvers av hele næringen. NOBB-plattformen forvaltes av Byggtjeneste og er byggenæringens felles informasjons- og produktportal, og Norges mest omfattende kilde til produktdata på varer som omsettes eller benyttes i bygg- og anleggsbransjen. NOBB-plattformen inneholder blant annet varedetaljer, logistikkdata, markedsinformasjon, miljødata, tekniske egenskaper, dokumentasjon og produktbilder. Nå kan du også se hvilke virksomheter som er medlem i Etisk handel Norge.

Ansvarlighet i bransjen

Bransjen står overfor flere utfordringer når det gjelder leverandøroppfølging. Med store porteføljer, lange leverandørkjeder, mange delkomponenter og bruk av grossister, er det en betydelig kompleksitet som må håndteres for å sikre etisk handel gjennom hele verdikjeden. Tidligere har ikke bransjen hatt tilstrekkelig tydelig fokus på å sikre at leverandører opererer i samsvar med etiske standarder. Dette er i ferd med å endre seg.

Samtidig stilles det nå økte krav til åpenhet og ansvarlighet. I henhold til åpenhetsloven må over 9000 norske virksomheter redegjøre for hvordan de jobber med aktsomhetsvurderinger for å redusere risiko for brudd på menneskerettigheter og anstendig arbeid i egen virksomhet og i leverandørkjeden. I denne konteksten blir medlemskap i Etisk handel Norge enda mer relevant og betydningsfullt.

Medlemmer av Etisk handel Norge forplikter seg til å jobbe systematisk med internasjonale standarder for menneskerettigheter, anstendig arbeid, miljø, anti-korrupsjon og dyrevelferd. Virksomheters deltakelse i flerpartssamarbeidet gir en indikator på seriøsitet og innsats for å fremme etisk handel. Dermed kan tilgjengeliggjøringen av Etisk Handel Norge-logoen i NOBB-plattformen bli et viktig verktøy for bransjen.

— Vi er glade for å ønske Etisk handel Norge velkommen inn i NOBB-plattformen. Dette er et viktig skritt for næringen. Dette er en næring som fremover vil trenge å sette tydeligere krav når det kommer til ansvarlighet og sikre rettighetene til arbeiderne i hele leverandørkjeden, uttaler Martin Bondkall, COO i Norsk Byggtjeneste. — Vi ønsker å bidra til at aktører i bransjen kan ta gode valg og velge seriøse aktører på en enkel måte.

Med NOBB-plattformen har du tilgang til produktdata på cirka 2 millioner varer fra over 900 leverandører innen bygg og VA/VVS. Produktdataene er strukturert, standardisert og samlet på ett og samme sted. Det at leverandører til bransjen nå kan vise til arbeid med ansvarlige leverandørkjeder i plattformen, er viktig. Denne utviklingen vil ikke bare hjelpe til med å løfte frem de gode aktørene som tar sitt ansvar på alvor, men den vil forhåpentligvis også belønne dem for deres innsats. Ved å gi kunder og partnere muligheten til å identifisere og velge produkter fra leverandører som har forpliktet seg til å jobbe systematisk med etisk handel, kan bransjen samlet sett bidra til en mer bærekraftig og ansvarlig fremtid.

I sum representerer tilgjengeliggjøringen av årsrapportene til medlemmer av Etisk handel i NOBB-plattformen en viktig milepæl for bygge- og anleggsbransjen. Det gir en sentral plattform mulighet til å synliggjøre og belønne de som tar ansvar, samtidig som det legger grunnlaget for en mer transparent og etisk handelspraksis i hele sektoren.

I Etisk handel Norge er et av våre 13 prinsipp Diskriminering som våre medlemmer forplikter seg til å jobbe etter. Vi har basert vårt prinsipp på FN og ILO-konvensjoner om bevisst diskriminering, men det er også viktig å være bevisst den diskrimineringen som kan skje ubevisst.

Meld deg på vårt webinar 12. april kl. 9-10: Å forebygge diskriminering i leverandørkjeder – Etisk Handel

Ubevisst diskriminering kan hindre samarbeid

Alle har fordommer, vi må bare være klar over det. I arbeid med leverandørkjeden kan vi ta med oss erfaringer og holdninger som kan påvirke relasjoner og samarbeid.  Vi møter personer og virksomheter fra andre land, med andre kulturer, normer og etnisiteter. Da kan våre ubevisste holdninger eller fordommer påvirke reaksjoner og beslutninger. I verste fall kan vi diskriminere uten å være klar over det. En konsekvens av ubevisst diskriminering kan være skepsis eller motverge mot å oppgi informasjon, større utfordringer i samarbeidet, eller i verste fall motstand mot å samarbeide i det hele tatt.

Det er viktig at personer og virksomheter er bevisst på disse potensielle utfordringene og er bevisst dette i sin dialog med leverandører. Å skape tillit er en viktig faktor.  Konkrete tiltak er å ha en nysgjerrig fremtoning i dialog med ansatte, tilegne seg nok kunnskap om virksomheten eller fabrikken og bruke nøytrale spørreskjema, som oftest er i sosiale revisjoner. Det viktigste er å utforske sine ubevisste fordommer og bli mer bevisst i samarbeid.

Kjenner du til de ulike formene for bevisst diskriminering?

Bevisst diskriminering er en intensjonell handling der noen med vilje forskjellsbehandler andre basert på faktorer som kjønn, etnisitet, religion eller funksjonsevne. Dette kan være en ubeleilig eller urettferdig behandling som er bevisst utført for å gi ufortjent fordeler til én gruppe på bekostning av en annen.

Bevisst diskriminering kommer i mange former. Her presenteres eksempler basert på innholdet i vårt prinsipp.

Kjønnsdiskriminering:

Kjønnsdiskriminering handler om å behandle mennesker ulikt på grunn av kjønn. Dette kan være både formell diskriminering, som er skrevet inn i lover og gir ulike rettigheter til ulike kjønn (for eksempel arveregler), og reell diskriminering, som skjer uavhengig av lover og ofte er basert på tradisjon og vaner. Eksempler:

•          Begrenset tilgang til utdanning for jenter.

•          Kjønnsbasert vold og ujevne juridiske rettigheter.

•          Ulikheter i sysselsettingsmuligheter og lønn.

•          Å ikke ansette kvinner basert på graviditet eller at de har barn.

Etnisk og rasebasert diskriminering:

Rasediskriminering er forestillingen om at menneskeheten kan kategoriseres i ulike raser som hver tillegges et sett egenskaper og som rangeres etter verdi. Etnisk diskriminering er basert på andre kjennetegn som nasjonalitet, utseende, kultur eller religion

•          Ulik behandling av minoritetsgrupper eller personer med en annen etnisk tilhørighet i ulike livsaspekter, inkludert utdanning, sysselsetting og helsevesen.

•          Diskriminering basert på kastesystem eller annen rangering av befolkning

•          Systemiske skjevheter som favoriserer visse etniske eller rasemessige grupper.

•          Etniske konflikter som fører til fordrivelse og vold.

Sosioøkonomisk diskriminering:

Sosioøkonomisk diskriminering refererer til urettferdig behandling basert på økonomisk status eller sosial bakgrunn. Dette kan omfatte forskjellsbehandling knyttet til inntekt, utdanning, yrke eller andre faktorer som påvirker en persons økonomiske og sosiale posisjon. Eksempler:

•          Manglende tilgang til grunnleggende tjenester, som helsevesen og utdanning, for enkeltpersoner i lavere sosioøkonomiske klasser.

•          Ujevn fordeling av ressurser, der rikere individer eller samfunn mottar preferansebehandling.

•          Diskriminering mot uformelle eller marginaliserte arbeidssektorer

Religiøs diskriminering:

Religiøs diskriminering handler om å behandle mennesker ulikt på grunn av deres religion eller livssyn. Dette kan inkludere situasjoner der noen blir dårlig behandlet på jobb på grunn av sin religion, eller der arbeidsgivere ikke legger til rette for religiøse praksiser som faste eller bruk av religiøse hodeplagg. Eksempler:

•          Forfølgelse eller marginalisering av religiøse minoriteter.

•          Ulik juridisk behandling basert på religiøs tro.

•          Restriksjoner på religiøse praksiser og friheter.

Aldersdiskriminering:

Aldersdiskriminering refererer til urettferdig behandling av en personer basert på alder. Noen eksempler:

•          Begrensede muligheter for sysselsetting eller utdanning basert på alder.

•          Diskriminering mot yngre eller eldre individer i ulike sosiale sammenheng

•          Aldersrelaterte skjevheter som påvirker tilgang til helsetjenester og sosiale tjenester.

•          Å nekter en eldre arbeidstaker opplæring i ny teknologi

Seksuell diskriminering

Refererer til urettferdig behandling av en person basert på deres seksuelle orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk. Eksempler:

•          Å nekte noen jobbmuligheter på grunn av deres seksuelle orientering.

•          Å mobbe eller trakassere noen basert på deres kjønnsidentitet.

•          Å nekte noen like rettigheter eller tilgang til tjenester på grunn av deres kjønnsuttrykk.

•          Juridisk og sosial diskriminering mot individer basert på deres seksuelle orientering eller kjønnsidentitet.

•          Begrensede juridiske bestemmelser og rettigheter for LHBTQ+ individer.

•          Stigmatisering og vold mot LHBTQ+-samfunnet.

Helsediskriminering:

Helsediskriminering refererer til urettferdig behandling av en person basert på faktorer knyttet til helse, for eksempel alder, funksjonsnedsettelse, kjønn, etnisitet eller andre helsemessige forhold. Eksempler:

•          Ulik tilgang til helsetjenester basert på sosioøkonomisk status.

•          Diskriminering mot personer med visse helseforhold.

•          Diskriminering mot personer med nedsatt funksjonsevne:

•          Begrenset tilgjengelighet til offentlige rom og tjenester for personer med nedsatt funksjonsevne.

•          Stigmatisering og ekskludering fra ordinær utdanning og sysselsettingsmuligheter.

•          Manglende tilrettelegging for personer med nedsatt funksjonsevne.

•          Begrenset tilgang til essensielle medisiner og behandlinger for visse befolkningsgrupper.

For mer informasjon om arbeid med diskriminering:

Etisk handel Norge sak om Diskriminering

Hvordan jobber vårt medlem Backe med å forebygge diskriminering?

CARE Norge – CARE

Dalit Women – International Dalit Solidarity Network (idsn.org)

Equality Check

Les saken om alle prinsippene våre