Det nye Kina: Kontroll, kommunisme og kapitalisme hånd i hånd!

På en 14-dagers privat reise i landet for å besøke vår datter på utveksling, prøvde vi å finne ut hvordan kombinasjonen av kommunistisk styresett og kapitalistisk vekst oppleves for mannen i gata. Med 1.4 milliarder innbyggere skjønner vi at utvalget vårt på et titalls hyggelige kinesere, ikke kan fortelle hele sannheten. Men i løpet av reisen lærte vi likevel svært mye om folket og kulturen i det enorme landet.

Med oversettelsesapp i teselskap

Med stadig bedre oversettelsesapper er det langt enklere å komme i prat med kinesere enn før. Mange er åpne, nysgjerrige og tar gjerne kontakt – og ikke sjelden blir du invitert ned til et lite tebord på fortauet.

I Wushan-distriktet, 3,5 timer med hurtigtog sørover fra Shanghai, kan tedyrking spores 1500 år tilbake i tid. Mer enn tusen ulike arter av grønne tebusker har opp gjennom tidene både vært næringsvei og lokalbefolkningens store stolthet.

Vi har billetter til en storslagen utendørs forestilling som forteller hvordan te har vært handelsvare og blitt brukt som valuta. Dyrbare te-sorter kurerte keiseren og hans familie fra sykdom. Legenden gjorde at te ble internasjonal luksusvare. Vi har fått gjengitt innholdet på forhånd, for vi skjønner ikke stort av språket. Men det er ikke nødvendig, for showet minner mest om en OL-åpningsseremoni, der hundrevis av skuespillere og dansere høster inn te og forteller historien.

Og tribunen med 2500 publikumere, dreier seg sakte rundt i 180 grader, mens det stadig dukker opp nye scener og historier. Kulissene er elven som går gjennom byen og fjellene bak, som gir en magisk stemning når lyskasterne sveiper over. Her kan absolutt Gålå-spelet med Peer Gynt få inspirasjon til et nytt spektakulært nivå.

Unge med fremtidstro

På vei tilbake på hotellet kommer vi i snakk med et ungt forelsket ektepar som nylig har giftet seg. De stråler lykke og fremtidstro. Begge er ingeniører. Hun jobber ved batterigiganten CATL (CATL har totalt 132.000 ansatte på sine fabrikker i Kina) og produserer batterier for Tesla, mens han tar en doktorgrad innen batteriteknologi. De traff hverandre på fabrikken.

Ungt ektepar stortrives med jobben sin og med forskning på batteri-teknologi.

Utdanningsboom – og tøffere kamp om jobbene

Ikke alle med god utdanning er like heldige som det unge paret.

I 2025 ble det uteksaminert om lag 12,2 millioner studenter fra kinesiske universiteter. Volumet er så stort at mange sliter med å finne jobber som matcher utdanningen. Kina har dessuten rundt 700.000 doktorgradsstudenter, mot om lag 440.000 i USA. Kina gruser dermed USA i utdanningskappløpet.

Samtidig er arbeidsledigheten blant unge høy. Når mange må ta jobber med lavere lønn og mindre utfordringer enn de er kvalifisert for, kan resultatet fort bli tap av motivasjon og utsatte livsvalg: boligkjøp, ekteskap og barn kommer senere, eller ikke i det hele tatt.

Skjuler skammen bak hjelmen

I storbyene merkes dette i gatebildet. Leveringsbudene suser forbi i konstant tempo og løper inn og ut av blokker og butikker som bier på vei til sine bikuber. Mange av disse budene kan ha master- eller doktorgrad og lar hjelmen sitte på for å unngå å «miste ansikt». Tar man jobb i en butikk eller på McDonalds, blottlegges ansiktet og skammen. Da er det bedre å skjule seg bak hjelmen.

Leilighet som medgift

En app til alt

Protestbevegelser mot karrierejaget

Blant unge har det vokst fram en bevegelse som kalles «lying flat» (å «legge seg flat»): et valg om å trekke seg ut av karrierepresset, jobbe minst mulig, leve billig – og ofte avstå fra boligkjøp, ekteskap og barn. For mange er dette en protest mot svært lange arbeidsdager, ofte omtalt som «996» ( 12 timers arbeidsdag, 09–21, seks dager i uken).

Så lange arbeidsdager bryter med kinesisk arbeidslovgivning, som ikke skal overskride 44 timer i uka. Likevel snor bedriftene seg unna, og kan for eksempel kalle det frivillig arbeid eller prosjekt / kampanjearbeid etter klokken 18. Og veldig få tør å gå hjem før sjefen går. Autoritesfrykt og redsel for å gå glipp av bonuser eller forfremmelse, spiller inn.

I store teknologiselskaper, som Huawei, beskriver noen ingeniører arbeidshverdagen slik: «Vi er tre ansatte, jobber for fem og får betalt for fire.»

Mange virker likevel tilfredse – de har jobb, en «brukbar» lønn, og opplever at de bidrar til at Kina vinner i konkurransen mot USA og Vesten.

President Xi Jinping har advart mot «lying flat» og omtalt bevelsen som en risiko for stagnasjon. Myndighetene har også bedt sosiale medier fjerne innhold som oppfordrer unge til å hoppe av karrierestigen og jobbe mindre.

Hvorfor bekymrer «lying flat» myndighetene?

Bevegelsen treffer tre politisk ømme punkter samtidig:

1. Økonomi: lavere produktivitet og forbruk
2. Demografi: færre ekteskap og fødsler
3. Legitimitet: unge tviler på systemets rettferdighet

For en stat som bygger sin legitimitet på vekst, fremgang og kollektiv innsats, er passiv tilbaketrekning farligere enn åpen protest.

Mao fremdeles hedret

For den som har hatt foreldre eller selv har opplevd årene med kulturrevolusjon og Mao, så er det moderne Kina en helt ny verden. Med et slikt bakteppe er det kanskje ikke rart at man er fornøyd selv om det jobbes mye. Alt er likevel mye bedre enn før.

Mao har fremdeles har en fremtredende plass i Kina. Det var ikke Mao det var noe galt med, men opprørerne i kommunistpartiet som stakk kjepper i hjulene for ham, fortalte flere oss.

Mao er fremdeles en populær mann og Maos lille røde selges på gatene, ikke minst til turister.

Møter våren i parken

En lørdag i en park i Beijing møter folk våren med å slå opp telt og kose seg med god mat. Det er et tegn på at stadig flere kinesere har fått økt økonomisk velstand. Og de unge liker å pynte seg, og spiller gjerne inn korte filmer til sosiale medier, helst sammen med et kosedyr. Kosedyr er utbredt i flere asiatiske land, som Japan og Korea. Forskere mener at kosedyrene symboliserer antistress og en avvæpnende holdning i et svært konkurransedrevet samfunn. I Kina kan det i tillegg være som et lite substitutt for manglende søsken for de som vokste opp med ettbarns-politikken.

På en scene er det latin-amerikansk dansekurs og om kvelden drar vi like gjerne på en countrybar med livemusikk med Beatles-sanger og andre moderne hit-sanger. Så selv om kinesere ikke har tilgang til vårt internett, foregår det massiv vestlig kulturpåvirkning.  

Uigurer, informasjon og hva folk tror på

På en fjelltur spurte vi guiden om uigurers situasjon og om han visste at de var utsettes for tvangsarbeid. Som mange andre vi møtte, sa han at han aldri hadde hørt om dette og mente det måtte være «fake news» fra Vesten. Det han derimot kjente til, var uigur-opprøret – særlig i perioden 2009–2014, som førte til åpen kamp med kinesiske styrker.

Vi går inn på våre vestlige mobiltelefoner med VPN som gjør at vi omgår den «kinesiske (brann)mur» for å vise ham FN-rapporter som dokumenterer utbredt tvangsarbeid. Han lar seg ikke overbevise, og er sikker på at det hele vestlig propaganda for å skade Kina.

Han forteller at Xinjiang-regionen i Nord hvor uigurer holder til er fredelig og forteller at mange kinesiske turister reiser dit for å oppleve naturen og den uigurske rike kulturen.

Uigurer-restaurantene er i Beijing er populære og serverer nydelig mat, mye lammekjøtt, i og med at de er muslimer og ikke serverer svin. En gjenkjenner raskt uigurer på deres karakteristiske hodeplagg. Det ville vært veldig interessant å snakke mer med disse om uigurers situasjon i Kina, men det kan potensielt sette dem i en vanskelig situasjon i et overvåkingssamfunn.

Overvåking som trygghet – Storebror ser deg!

Mange av dem vi snakket med, virket oppriktig fornøyde med livet i Kina. For oss er det uvant å høre om høy trivsel i et autoritært system, men flere sa det samme: De opplever stor frihet «innenfor loven».

Samtidig oppleves Kina som svært trygt å reise i. Da en medstudent mistet mobilen, tok det ti minutter før politiet fant den og leverte den tilbake.

Trygghetsfølelsen merkes også i småting. Man trenger ikke låse syklene sine når ingen stjeler (I Norge ble det i fjor stjålet 17.000 sykler til sammenligning), og om vi tastet inn for stort beløp på mobilen for en vare, korrigerte de butikkansatte beløp med en gang.

Fingeravtrykk og ansiktsgjenkjenning

Innreiseprosessen på flyplassen i Beijing tar tid: fingeravtrykk og ansiktsgjenkjenning registreres. Når du først er inne, dukker ansiktsgjenkjenning opp overalt – også som «billett» inn til attraksjoner. I en nasjonalpark fikk jeg problemer fordi jeg ikke hadde barbert meg på en uke, og ansiktet mitt avvek for mye fra bildet som var tatt ved ankomst. Da var det bare å barbere seg ekstra nøye for å slippe inn andre steder videre på reisen.

Trivsel i et diktatur?

Overalt hvor vi går møter vi varme og hyggelig mennesker, som gjerne vil ta bilde med oss. I en park ble vi sittende sammen med en eldre kvinne og hennes voksne datter. Som en gave ga de oss egg – og noen kontanter. I et ellers kontantløst samfunn var det faktisk den eneste gangen vi så sedler i omløp. Vi møter to gutter hvor han ene tar sin doktorgrad i San Francisco. Han er dårlig i engelsk og må lære seg språket i tillegg til studiene. Han sier selv at han sannsynligvis velger bort kone og barn for å konsentrere seg om jobben og styre sitt eget liv.

Luksusskatt fører til «Harry-handel» til Norge

Etter hvert har Kina fått en stor økonomisk overklasse. I prosent av befolkningen er det en liten klasse på rundt 1%. Likevel tilsvarer dette 10-15 millioner mennesker. Fabrikkeiere og andre som tjener på eksport til Vesten, ser ofte ut til å ha gode inntekter, mens det samlede skattetrykket er lavt sammenlignet med Norge. Begrunnelsen ligner klassisk næringspolitikk: Lavere skatter skal gi høyere investeringer og stimulere vekst.

På importerte luksusvarer – biler, klokker og vesker – er avgiftene derimot høye. Det gjør at mange handler i utlandet, blant annet i Japan, Europa og Norge. Luksusbutikkene rundt Karl Johan nyter godt av kinesernes luksusvaner: Ifølge Global Blue-data sto kinesiske kunder for om lag 20–22 prosent av taxfree-omsetningen i utvalgte merkevarer i 2024 i Oslo. Når kronen i tillegg er svak, kan en dyr flybillett raskt «tjene seg inn» på en veske.

«Fake-market»: kopier til en brøkdel av prisen

Samtidig finnes parallelløkonomien: På «fake-market» i Shanghai ligger underjordiske boder tett i tett i forbindelse med T-bane nettet, og pruting er en del av ritualet.

Den norske åpenhetsloven i Kina

Kina er fullt klar over at Vesten stiller strengere krav til bærekraft og åpenhet, og bygger gradvis et omfattende system for bærekrafts- og ESG-rapportering. Formålet er kanskje like mye større grad av statlig kontroll, risikostyring og markedsadgang, enn å gi offentligheten innsyn i selskapers menneskerettighetsutfordringer, slik den norske åpenhetsloven er ment å gjøre.

Høyteknologi – og millioner av «bullshit-jobber»

Kina framstår som en av verdens mest teknologiske stater, samtidig som et stort et stort antall jobber som kunne vært automatisert opprettholdes. Det kan se ut som om sysselsetting i seg selv er et mål: heller holde folk i arbeid enn å la arbeidsledigheten stige.

Bullshit-jobbene finnes overalt. Seint på kvelden gikk vi inn i et lite supermarked for å kjøpe frukt. En ung gutt sto og veide frukten. Da vi kom tilbake neste dag, sto han der igjen – i en jobb som enkelt kunne vært løst med selvbetjening. Når det ikke var kunder, satt han – som så mange andre – og scrollet på mobilen. Da hadde i alle fall han litt underholdning i de mange og lange pausene.

Kina og WTO: Striden om å få kalle seg «utviklingsland»

Til tross for at Kina er verdens mest teknologiske land, så tviholder de på å bli definert som et utviklingsland. Det er det gode grunner til, sett fra Kinas side. Det er fremdeles et stort antall fattige kinesere på landsbygda. Men der vi beveger oss kan det virke absurd. Vi møtte ikke en enste tigger. Og i hvor mange andre land kan ventende passasjerer slappe av i massasjestoler på togstasjon.

På T-banen telles klokken ned sekund for sekund til T-banen skal komme. På bildet under er det 13 sekunder til T-banen kommer, og da kommer den om 13 sekunder. Verken før eller siden. Det er ikke akkurat det vi forbinder med utviklingsland.

• WTO-medlemskap: 11. desember 2001
• Status i WTO: Kina definerer seg som utviklingsland, noe som kan gi fleksibilitet og overgangsordninger i avtaler.
• Hvorfor er statusen omstridt? USA og EU peker på at Kina samtidig er verdens nest største økonomi og en av verdens største vareeksportører, og mener statusen kan gi konkurransefordeler.
• Kinas begrunnelse: Store interne forskjeller i inntekt og utviklingsnivå, og fortsatt hundrevis av millioner med relativt lav levestandard.

Status i dag: Kina beholder utviklingslandsstatus blant annet fordi WTO mangler helt klare kriterier for hvordan et utviklingsland skal defineres.

Ved veis ende

Etter å bare ha sett en liten flik av et gigantisk land er det umulig å trekke skråsikre konklusjoner. Men ut fra menneskene vi traff, observerte vi:

• Folk er veldig åpne og hyggelige. På en te-fabrikk ble vi invitert til lunsj med staben
• Noen av de unge vi traff hadde studert i utlandet og kunne dermed godt engelsk
• Kameraovervåkingen var en del av hverdagen som få tilsynelatende tenkte over, og som til og med ga innbyggerne trygghet
• Vi ble invitert til små teselskap konstant
• Vi møtte ingen vestlige turister utenfor Shanghai og Beijing, men møtte russiske unge turister i storbyen
• Fattigdommen er nok mer synlig på landsbygda, men utviklingen og urbaniseringen går raskt
• I dag er det 113 millionbyer i Kina, byer med god infrastruktur. Dette gjør at stadig flere arbeidere ikke drar tilbake til Beijing eller Shanghai etter kinesisk nyttår. De finner seg heller enn jobb som er nærmere der de hører hjemme.