Det nye Kina: Kontroll, kommunisme og kapitalisme hånd i hånd!

På en 14-dagers reise i landet prøvde vi å finne ut hvordan denne kombinasjonen av kommunistisk styresett og kapitalistisk vekst oppleves for folk – gjennom samtaler med mennesker vi møtte på gata. Med 1.4 milliarder innbyggere skjønner vi at utvalget vårt på et titalls hyggelige personer, ikke kan fortelle hele sannheten.

Med oversettelsesapp i teselskap

Med stadig bedre oversettelsesapper er det langt enklere å komme i prat med kinesere enn før. Mange er åpne, nysgjerrige og tar gjerne kontakt – og ikke sjelden blir du invitert ned til et lite tebord på fortauet.

I Wushan-distriktet, 3,5 timer med hurtigtog sørover fra Shanghai, kan tedyrking spores 1500 år tilbake i tid. Mer enn tusen ulike arter av grønne tebusker har opp gjennom tidene både vært næringsvei og lokalbefolkningens store stolthet.

Vi har billetter til en storslagen utendørs forestilling som forteller hvordan te har vært handelsvare og blitt brukt som valuta. Dyrbare te-sorter kurerte keiseren og hans familie fra sykdom. Legenden gjorde at te ble internasjonal luksusvare. Vi har fått gjengitt innholdet på forhånd, for vi skjønner ikke stort av språket. Men det er ikke nødvendig. Dette showet minner mest om en OL-åpningsseremoni, der hundrevis av skuespillere og dansere høster inn te og forteller historien.

Og tribunen med 2500 publikumere, dreier seg sakte rundt i 360 grader, mens det stadig dukker opp nye scener og historier. Kulissene er elven ved byen og fjellene bak som gir en magisk stemning når lyskasterne sveiper over. Her kan absolutt Gålå-spelet med Peer Gynt få inspirasjon til et å nå et nytt spektakulært nivå.

Unge med fremtidstro

På vei tilbake på hotellet kommer vi i snakk med et ungt forelsket ektepar som nylig har giftet seg. De stråler lykke og fremtidstro. Begge er ingeniører. Hun jobber ved batterigiganten CATL (CATL har totalt 132.000 ansatte på sine fabrikker i Kina) og produserer batterier for Tesla, mens han tar en doktorgrad innen teknologi. De traff hverandre på fabrikken.

Det unge ektepar stortrives med jobben sin, og med forskning på batteri-teknologi.

Utdanningsboom – og tøffere kamp om jobbene

Ikke alle med god utdanning er like heldige som dette unge paret.

I 2025 ble det uteksaminert om lag 12,2 millioner studenter fra kinesiske universiteter. Volumet er så stort at mange sliter med å finne jobber som matcher utdanningen. Kina har dessuten rundt 700.000 doktorgradsstudenter, mot om lag 440.000 i USA. Kina gruser dermed USA i utdanningskappløpet.

Samtidig er arbeidsledigheten blant unge høy. Når mange må ta jobber med lavere lønn og mindre utfordringer enn de er kvalifisert for, kan resultatet fort bli tap av motivasjon og utsatte livsvalg: boligkjøp, ekteskap og barn kommer senere, eller ikke i det hele tatt.

Skammen bak hjelmen

I storbyene merkes dette i gatebildet. Leveringsbudene suser forbi i konstant tempo og løper inn og ut av blokker som bier på vei til sine bikuber. Mange med master- eller doktorgrad er høyt utdannet og lar hjelmen sitte på for å unngå å «miste ansikt». Tar man jobb i en butikk eller på McDonalds, blottlegges ansiktet og skammen. Da er det bedre å skjule seg bak en hjelm.

Leilighet som medgift

Protestbevegelser mot karrierejaget

Blant unge har det vokst fram en bevegelse som kalles «lying flat» (å «legge seg flat»): et valg om å trekke seg ut av karrierepresset, jobbe minst mulig, leve billig – og ofte avstå fra boligkjøp, ekteskap og barn. For mange er dette en protest mot svært lange arbeidsdager, ofte omtalt som «996» (09–21, seks dager i uken).

Så lange arbeidsdager bryter kinesisk arbeidslovgivning, som ikke skal overskride 44 timer i uka. Likevel snor bedriftene seg unna, og kan for eksempel kalle det frivillig arbeid eller prosjekt / kampanjearbeid etter klokken 18. Og veldig få tør å gå hjem før sjefen går, i tilfelle man da går glipp av bonuser eller forfremmelse.

I store teknologiselskaper, som Huawei, beskriver noen ingeniører arbeidshverdagen slik: «Vi er tre ansatte, jobber for fem og får betalt for fire.» Mange virker likevel tilfredse – de har jobb, en «brukbar» lønn og opplever at de bidrar til at Kina vinner i konkurransen mot USA og Vesten.

President Xi Jinping har advart mot «lying flat» og omtalt bevelsen som en risiko for stagnasjon. Myndighetene har også bedt sosiale medier fjerne innhold som oppfordrer unge til å hoppe av karrierestigen og jobbe mindre.

Hvorfor bekymrer «lying flat» myndighetene?

Bevegelsen treffer tre politisk ømme punkter samtidig:

1. Økonomi: lavere produktivitet og forbruk
2. Demografi: færre ekteskap og fødsler
3. Legitimitet: unge tviler på systemets rettferdighet

For en stat som bygger sin legitimitet på vekst, fremgang og kollektiv innsats, er passiv tilbaketrekning farligere enn åpen protest.

Mao fremdeles hedret

Og for den som har hatt foreldre eller selv har opplevd årene med kulturrevolusjon og Mao, så er det moderne Kina en helt ny verden. Med et slikt bakteppe er det kanskje ikke rart at man er fornøyd selv om det jobbes mye. En hører ingen som kritiserer Mao som fremdeles har en fremtredende plass i Kina. Det var ikke Mao det var noe galt med, men opprørerne i kommunistpartiet som stakk kjepper i hjulene for ham.

Mao er fremdeles en populær leder og Maos lille røde, selges på gatene, ikke minst til turister.

Møter våren i parken

En lørdag i en park i Beijing møter folk våren med at de slår opp telt og koser seg med god mat. Kanskje er det middelklassen som slapper av i parken, det er uansett et tegn på at stadig flere kinesere har fått økt økonomisk velstand. Siden år 2000 har anslagsvis 400–500 millioner kinesere gått fra fattigdom til middelklasse. Samlet har Kina løftet hundrevis av millioner inn i et økonomisk sjikt som for få tiår siden var nesten ikke-eksisterende.

De unge liker å pynte seg, og gjerne spille inn korte filmer til sosiale medier, helst sammen med et av sine kosedyr. I sosiale medier har disse kosedyrene egne hashtags, og er en måte å formidle sårbarhet, mildhet og en ikke-truende identitet. Et lite kosedyr kan fungere som en emosjonell buffer og et symbolsk selskap, i kontrast til høye prestasjonskrav og arbeidspress. Kosedyrene er noen som er med meg, uten å kreve noe fra meg. Det å bevare noe barnlig er et tegn på følelsesmessig sunnhet. Og i et land hvor ett barns-politikken var utbredt kan den også oppfattes som sosialt selskap.

Mange forskere og kulturkommentatorer omtaler dette som: en lavmælt, sosialt akseptert form for emosjonell egenomsorg. For mange er kosedyrene halvveis leketøy og halvveis emosjonelt anker.

På en scene er det latin-amerikansk dansekurs og om kvelden drar vi like gjerne på en countrybar med livemusikk med Beatles-sanger og andre moderne hit-sanger. Så selv om kinesere ikke har tilgang til vårt internett, foregår det massiv vestlig kulturpåvirkning.  

Uigurer, informasjon og hva folk tror på

På en fjelltur spurte vi guiden om uigurers situasjon og om han visste at rundt 1 million uigurer utsettes for tvangsarbeid i egne arbeidsleire. Som mange andre vi møtte, sa han at han aldri hadde hørt om dette og mente det måtte være «fake news» fra Vesten. Det han derimot kjente til, var uigur-opprøret – særlig i perioden 2009–2014, som førte til åpen kamp med kinesiske styrker.

I dag beskriver han Xinjiang som fredelig, og hevder at mange kinesiske turister reiser dit for å oppleve naturen og den uigurske rike kulturen. Uigurer-restaurantene i Beijing er populære og serverer nydelig mat, mye lammekjøtt, i og med at de er muslimer og ikke spiser svin. En gjenkjenner raskt uigurer på deres karakteristiske hodeplagg.

En app til alt

Fingeravtrykk og ansiktsgjenkjenning

Innreiseprosessen på flyplassen i Beijing tar tid: fingeravtrykk og ansiktet ditt registreres. Når du først er inne, dukker ansiktsgjenkjenning opp overalt – også som «billett» inn til attraksjoner. I en nasjonalpark fikk jeg problemer fordi jeg ikke hadde barbert meg på en uke, og ansiktet mitt avvek for mye fra bildet som var tatt ved ankomst. Da var det bare å barbere seg ekstra nøye for å slippe inn andre steder videre på reisen.

Overvåking som trygghet – Storebror ser deg, og hva så?

Mange av dem vi snakket med, virket oppriktig fornøyde med livet i Kina. For oss er det uvant å høre om høy trivsel i et autoritært system, men flere sa det samme: De opplever stor frihet «innenfor loven».

Samtidig oppleves landet som svært trygt å reise i. Da en medstudent mistet mobilen, tok det ti minutter før politiet fant den og leverte den tilbake.

Trygghetsfølelsen merkes også i småting. Man trenger ikke låse syklene sine når ingen stjeler (I Norge ble det i fjor stjålet 17.000 sykler til sammenligning), og om vi tastet inn for stort beløp på mobilen for en vare, korrigerte de butikkansatte beløpet ned med en gang.

Trivsel i et diktatur?

Overalt hvor vi går møter vi varme og hyggelig mennesker, som gjerne vil ta bilde med oss. I en park ble vi sittende sammen med en eldre kvinne og hennes voksne datter. Som en gave ga de oss egg – og noen kontanter. I et ellers kontantløst samfunn var det faktisk den eneste gangen vi så sedler i omløp. Vi møter to gutter hvor han ene tar sin doktorgrad i San Francisco. Han er dårlig i engelsk og må lære seg språket også. Han velger sannsynligvis bort kone og barn for å kunne konsentrere seg om jobben og styre sitt eget liv.

Luksusskatt fører til «Harry-handel» til Norge

Etter hvert har Kina fått en stor økonomisk overklasse. Fabrikkeiere og andre som tjener på eksport til Vesten, ser ofte ut til å ha gode inntekter, mens det samlede skattetrykket er lavt sammenlignet med Norge. Begrunnelsen ligner klassisk næringspolitikk: Lavere skatter skal gi høyere investeringer og stimulere vekst.

Overklassen i Kina utgjør godt under én prosent av befolkningen, men teller likevel millioner av mennesker.

På importerte luksusvarer – biler, klokker og vesker – er avgiftene derimot høye. Det gjør at mange handler i utlandet, blant annet i Japan, Europa og Norge. Luksusbutikkene rundt Karl Johan nyter godt av kinesernes luksusvaner: Ifølge Global Blue-data sto kinesiske kunder for om lag 20–22 prosent av taxfree-omsetningen i utvalgte merkevarer i 2024 i Oslo. Når kronen i tillegg er svak, kan en dyr flybillett raskt «tjene seg inn» på en veske.

«Fake-market»: kopier til en brøkdel av prisen

Høyteknologi – og millioner av «bullshit-jobber»

Kina framstår som en av verdens mest teknologiske stater, men samtidig opprettholdes et stort antall jobber som kunne vært automatisert. Det kan se ut som om sysselsetting i seg selv er et mål: heller holde folk i arbeid enn å la arbeidsledigheten stige.

Bullshit-jobbene finnes overalt. Seint på kvelden gikk vi inn i et lite supermarked for å kjøpe frukt, som eneste kunde. En ung gutt sto og veide frukten. Da vi kom tilbake neste dag, sto han der igjen – i en jobb som enkelt kunne vært løst med selvbetjening. Når det ikke var kunder, scrollet han – som så mange andre – på mobilen. Også i andre butikker var det langt flere ansatte enn det var kunder.

Kina og WTO: medlemskap – og striden om «utviklingsland»-status

Til tross for at Kina er et av verdens mest teknologiske land, så tviholder de på å bli definert som et utviklingsland. Det er det gode grunner til, sett fra Kinas side. I hvor mange andre land kan ventende togpassasjerer slappe av i massasjestoler på stasjonen? Og på T-banen telles klokken ned sekund for sekund til T-banen skal komme. På bildet under er det 13 sekunder til T-banen kommer, og da kommer den om 13 sekunder. Verken før eller siden. Det er ikke akkurat dette vi forbinder med utviklingsland, eller med Norge for den saks skyld.

• WTO-medlemskap: 11. desember 2001
• Status i WTO: Kina definerer seg som utviklingsland, noe som kan gi fleksibilitet og overgangsordninger i avtaler.
• Hvorfor er statusen omstridt? USA og EU peker på at Kina samtidig er verdens nest største økonomi og en av verdens største vareeksportører, og mener statusen kan gi konkurransefordeler.
• Kinas begrunnelse: Store interne forskjeller i inntekt og utviklingsnivå, og fortsatt har mange millioner relativt lav levestandard.

Status i dag: Kina beholder utviklingslandsstatus blant annet fordi WTO mangler helt klare kriterier for hvordan et utviklingsland skal defineres.

Ved veis ende

Etter å bare ha sett en liten flik av et gigantisk land er det umulig å trekke skråsikre konklusjoner. Men ut fra menneskene vi traff, observerte vi:

• Folk er veldig åpne og hyggelige. På en te-fabrikk ble vi invitert til lunsj med staben
• Noen av de unge vi traff hadde studert i utlandet og kunne dermed godt engelsk
• Kameraovervåkingen var en del av hverdagen som få tenkte over, og som til og med ga innbyggerne trygghet
• Vi møtte ikke en eneste tigger på vår tur
• Vi ble invitert til små teselskap konstant
• Vi møtte ingen vestlige turister utenfor Shanghai og Beijing, men møtte russiske og latin-amerikanske turister i storbyene
• Fattigdommen er nok mer synlig på landsbygda, men utviklingen og urbaniseringen går raskt
• I dag er det 113 millionbyer i Kina, byer med god infrastruktur. Dette gjør at stadig flere arbeidere ikke drar tilbake til Beijing eller Shanghai etter kinesisk nyttår. De finner seg heller enn jobb som er nærmere der de hører hjemme.