Bildet av et Kina som vestlige selskaper trekker seg ut av, stemmer dårlig overens med undersøkelser og tall som presenteres fra flere uavhengige kilder. To av tre europeiske selskaper i Kina opprettholder eller utvider produksjonen i landet, skriver Dagens Næringsliv.
For kort tid siden innførte Kina to nye regelverk som kan sette begrensinger på vestlige selskapers innsyn og risikokartlegginger. Men lite ser ut til å skremme vestlige selskaper fra å handle med Kina. Til tross for EUs politikk for “de-risking” – som går ut på å redusere avhengigheten av Kina i verdikjeder – viser nye tall at europeiske selskaper i stor grad blir værende.
– Vi ser ikke at de-risking blir et tema. Tvert imot tyder dette på at europeiske selskaper blir stadig mer avhengige av Kina som produksjons- og innkjøpsbase, sier Jens Eskelund, president i EUs handelskammer i Kina, i en kommentar til rapporten til CNBC.
Bare syv prosent flytter ut
EUs handelskammer i Kina har lagt frem sin årlige Business Confidence Survey. Funnene peker i én retning: avhengigheten av kinesisk produksjon øker, ikke minker. Bare syv prosent oppgir at de flytter produksjon ut av landet eller etablerer alternative produksjonsbaser.
Nærmere én av tre flytter derimot mer av forsyningskjeden inn i Kina.
Automatisering gir Kina nye fortrinn
Utviklingen kommer samtidig som både EU og USA trapper opp tollsatser og handelsrestriksjoner mot kinesiske varer, særlig innen elbiler, batterier og grønn teknologi.
Bak de politiske signalene peker næringslivet likevel i en annen retning. Kinas rolle som verdens fabrikkgulv har siden 1980-tallet vært drevet av lave lønnskostnader. Nå er det i økende grad automatisering som gir landet et konkurransefortrinn.
Ifølge Denis Depoux, toppsjef i konsulentselskapet Roland Berger, har utviklingen gått dramatisk raskt.
– Forskjellen i automatiseringsnivå sammenlignet med for to år siden er nesten vanskelig å fatte. Man ser knapt mennesker i fabrikkene lenger, sier han til CNBC.
Roboter overtar fabrikkene
Tre av fire europeiske selskaper i Kina oppgir nå at produksjonsanleggene i Kina er mer effektive enn selskapenes fabrikker andre steder i verden.
Ved en av elbilprodusenten Nios fabrikker drives av roboter som kan produsere flere bilmodeller samtidig uten ansatte på produksjonsgulvet. Anlegget kan dermed kjøre døgnet rundt.
Ifølge Roland Berger kombineres automatiseringen med lave energipriser, tilgang på rimelige råvarer og offensive prisforhandlinger med leverandører. Resultatet er at kinesiske selskaper kan produsere varer raskere og billigere enn vestlige konkurrenter.
Fakta fra undersøkelsen Business Confidence Survey.
- Europeiske selskaper øker investeringer og produksjon i Kina, og blir mer avhengige av kinesiske forsyningskjeder til tross for politisk press om «de-risking».
- Bare 7 prosent av europeiske selskaper flytter produksjon ut av Kina, mens rundt en tredel flytter mer av verdikjeden inn i landet, samtidig som automatisering gjør kinesiske fabrikker mer effektive enn vestlige.
- Kinesiske eksportkontroller og hard priskonkurranse presser marginene, men selskaper mener de må inn i kinesiske forsyningskjeder for å kunne konkurrere på pris og kvalitet.
- Kinesiske investeringer i Europa øker kraftig, særlig innen elbil- og batteriindustrien, mens utenlandske investeringer i Kina dreies mot høyteknologiske og avanserte produksjonssektorer.
- Xi Jinping bruker Kinas økonomiske tyngde og en strøm av utenlandske toppbesøk til å styrke landets diplomatiske posisjon og fremstå som en stabil global aktør, samtidig som Kina forhandler bilateralt med enkeltland i stedet for med vestlige blokker.
