FNs internasjonale dag for verdens urbefolkninger markeres 9. august.

FNs dag for urbefolkning er en viktig påminnelse om den urettferdigheten mange urfolk har blitt utsatt for gjennom historien, inkludert kolonisering, landtyveri og tvangsassimilasjon. Dagen fremhever også de pågående utfordringene mange urfolk står overfor, som tap av land, miljøødeleggelse, og tap av språk og kultur.

Markeringen av urfolkets dag gir også en plattform for å fremme forståelse for og respekt for urfolks rettigheter, og for å anerkjenne og feire deres bidrag til verdens kulturelle mangfold.

Marginaliserte befolkningsgrupper som del av Etisk handel Norges prinsipperklæring

I Etisk handel Norge sin prinsipperklæring for bærekraftig forretningspraksis har vi 13 prinsipper, hvor marginaliserte befolkningsgrupper er nr. 10. Dette prinsippet omfatter også urfolk. Ofte er dette en gruppe som er lett å overse i virksomheters leverandørkjeder. Skjerpede aktsomhetsvurderinger for å avdekke om en virksomhet bidrar til å ødelegge for urfolks muligheter, må vurderes om man har avdekket om urfolk eller marginaliserte befolkningsgrupper er en del av verdikjeden.

10.1.   Produksjon og bruk av naturressurser skal ikke bidra til å ødelegge ressurs- og inntektsgrunnlag for urfolk eller andre marginaliserte befolkningsgrupper, for eksempel ved å beslaglegge store landarealer, uforsvarlig bruk av vann eller andre naturressurser som befolkningsgruppene er avhengig av.

Hvorfor er code of conduct til Etisk handel Norge så viktig? Les svaret her.

Her kan du lese mer om urbefolkninger og marginaliserte folkegrupper og de utfordringene disse gruppene møter.

Amnesty International gir en god oversikt over urbefolkningers rettigheter og en rekke case-studier på denne siden.

ILO-konvensjonen om urfolks rettigheter

ILO-konvensjonen om urfolks rettigheter er folkerettslig bindende og omfatter urfolks og stammefolks rettigheter.

Den internasjonale arbeidsorganisasjon (ILO) regulerer rettigheter og plikter i arbeidslivet. Deres kjernekonvensjoner er menneskerettigheter som gis en bestemt gruppe, ikke bare enkeltindivider. Derfor la man urfolksrettigheter under denne organisasjonen, og sammen med arbeidstakerrettigheter er dette såkalte kollektive rettigheter.

467 millioner urfolk i 90 land

Dagen ble innført i 1994 i forbindelse med det første møtet i arbeidsgruppen for verdens urbefolkninger. Gruppens virksomhet er en del av FNs arbeid for menneskerettighetene.

• 476 millioner mennesker regnes som urfolk.
• De bor i 90 ulike land, og utgjør rundt 5000 urfolksgrupper.
• Urfolk utgjør rundt 5 prosent av verdens befolkning.
• Det fins rundt 7000 språk blant verdens urfolk.
• Det finnes ingen offisiell, internasjonal definisjon av urfolk. Typiske kjennetegn er at de er marginaliserte i storsamfunnet de er en del av, de har hatt tilknytning til et bestemt geografisk område lenge før nåværende statsgrenser ble etablert, de har en egenartet kultur nært knyttet til naturressurser, og de skiller seg sosialt, kulturelt og/eller språklig fra den dominerende befolkningen.

Urbefolkningers rettigheter

Urbefolkningers rettigheter er internasjonalt anerkjent gjennom ulike lover, konvensjoner og erklæringer. Den mest sentrale av disse er FNs erklæring om urfolks rettigheter (UNDRIP), som ble vedtatt i 2007. Her er noen av de viktigste rettighetene som urbefolkninger har:

1. Rett til selvbestemmelse: Urfolk har rett til å bestemme sin egen økonomiske, sosiale og kulturelle utvikling. De har også rett til å bevare og utvikle sine egne institusjoner, kulturer og tradisjoner.
2. Rett til land og ressurser: Urfolk har rett til å eie, bruke og kontrollere sine tradisjonelle landområder og naturressurser. Dette inkluderer retten til å få tilbake landområder som har blitt fratatt dem, og å bli konsultert før noen form for utvikling eller ressursutnyttelse på deres territorier finner sted.
3. Rett til kultur: Urfolk har rett til å bevare, beskytte og utvikle sine kulturelle tradisjoner og skikker, inkludert språk, religion, kunst og vitenskapelige kunnskaper.
4. Rett til ikke-diskriminering: Urfolk skal ikke bli diskriminert på grunnlag av sin etniske opprinnelse eller kulturelle identitet, og har rett til lik behandling og beskyttelse under loven.
5. Rett til utdanning: Urfolk har rett til utdanning på sitt eget språk og i henhold til sine egne kulturelle tradisjoner og verdier.
6. Rett til helse: Urfolk har rett til å få tilgang til helsetjenester som respekterer deres tradisjonelle helsekunnskaper og -praksiser.
7. Rett til deltakelse i beslutningsprosesser: Urfolk har rett til å delta i beslutningsprosesser som påvirker dem, på alle nivåer, fra lokale til nasjonale og internasjonale.

Systematisk diskriminering av samer

Ifølge seniorforsker seniorforsker Vigdis Nygaard ved forskningsinstituttet Norce, står urfolksrettigheter relativt sterkt i Norge, i hvert fall på papiret. Norge var første land i verden som ratifiserte ILO*-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater – med hovedprinsipp om urfolks rett til å bevare og videreutvikle egen kultur, og myndighetens plikt til å treffe tiltak for å støtte dette arbeidet, skriver Innsikt (30,05.24).

Men Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport, som ble publisert i juni 2023 omhandler diskrimineringen og fornorskningspolitikken som samer, kvener/norskfinner, og skogfinner har vært utsatt for i Norge gjennom flere generasjoner. Den viser hvordan samene systematisk har prøvd å bli assimilert i det norske samfunn.

1. Historisk Fornorskning: Rapporten dokumenterer hvordan den norske staten systematisk gjennomførte en fornorskningspolitikk fra 1800-tallet og langt inn på 1900-tallet. Målet var å assimilere samer, kvener, og skogfinner ved å undertrykke deres språk, kultur, og identitet.
2. Språk og Kultur: Ett av de mest sentrale temaene i rapporten er tapet av språk og kultur. Fornorskningspolitikken førte til at mange mistet sitt morsmål, og kulturelle praksiser ble marginalisert eller forsvant helt.
3. Overgrep og Diskriminering: Rapporten belyser også fysiske, psykiske, og sosiale overgrep som følge av diskriminering. Mange opplevde seg stigmatisert, og det ble dokumentert omfattende rasisme og sosial marginalisering.
4. Konsekvenser for Samfunn og Individer: Rapporten viser at fornorskningen har hatt langvarige negative konsekvenser, både på individnivå og for hele samfunn. Mange bærer fortsatt på traumer og opplevelser av skam knyttet til sin etniske bakgrunn.
5. Forsoning og Veien Videre: Rapporten konkluderer med at det er behov for forsoning mellom staten og de utsatte gruppene. Det foreslås ulike tiltak, inkludert formelle unnskyldninger, økonomisk kompensasjon, og styrking av språk og kultur, for å fremme en rettferdig og inkluderende fremtid.

Denne rapporten er et viktig dokument i arbeidet med å anerkjenne og rette opp i urettene som har blitt begått mot samiske og andre minoritetsgrupper i Norge.

Fakta om samer som urbefolkning:

• Totalt antall samer i Norge: 40,000 – 60,000
• Antall reindriftssamer: 3,000 – 3,500 (inkludert familier)
• Antall sjøsamer: Vanskelig å fastslå nøyaktig, men flere tusen.
• Reindriften i Norge disponerer rundt 40% av Norges arealer.
• Det er viktig å merke seg at mange samer kan ha en blandet identitet og tilknytning til både sjøsamer og reindriftssamer. Samisk kultur og identitet er kompleks og variert, og de fleste samer i dag kan ha tilknytning til flere ulike tradisjoner og næringer.