Hvorfor er Code of Conduct til Etisk handel Norge så viktig?

Design uten navn (3)
Heidi ETHN
Heidi Furustøl
Daglig leder Etisk handel Norge
Hvis åpenhetsloven kun er spørreskjemaer og code of conducts, vil vi ikke kunne bedre forholdene for arbeiderne i leverandørkjedene. Derfor starter vi nå vår egen kampanje for å vise hvordan vi og våre medlemmer jobber aktivt med vår Code of Conduct.

Det er ikke nok å bare ha en egen Code of Conduct. Virksomhetene må også aktivt jobbe med den. Derfor lanserer vi nå en kampanje som hver måned tar for seg et av våre 13 prinsipper i vår Code of Conduct, med fakta-artikler, praktiske eksempler og prosjekter.

Hvordan få en mer bærekraftig forretningspraksis?

Etter første redegjørelse med åpenhetsloven i fjor, konkluderte Forbruketilsynet med at «mange virksomheter ser ut til å ha løst arbeidet med aktsomhetsvurderingene ved å sende ut avsjekking-skjemaer, Code of Conduct eller lignende, uten at man jobber videre med konkret risiko og tiltak.»

Dette er dårlig nytt for åpenhetsloven og er lite egnet til å få til forbedringer for arbeiderne i leverandørkjedene som er hensikten med loven. Det er derfor på tide å sette søkelys på hvordan Code of Conduct i praksis kan ivareta grunnleggende menneskerettigheter, miljø, anti-korrupsjon og dyrevelferd.

Kampanjen vil vise at rettighetene er universelle og at disse kan være kraftfulle verktøy for å stanse, begrense eller forebygge negative konsekvenser av egen virksomhet, i leverandørkjeden eller hos forretningsforbindelser. Ved å bruke denne rettighetsbaserte tilnærmingen kombinert med aktsomhetsvurderinger, så vil virksomhetene på sikt kunne få en mer bærekraftig forretningspraksis og økt konkurransekraft.

Minimumsstandard

Etisk handel Norges Code of Conduct fastsetter minimumsstandarder, ikke maksimumsstandarder, og virksomhetene oppfordres til å ha enda høyere standarder i sine egne retningslinjer.

Code of Conducts blir ofte oversatt til etiske retningslinjer. I denne sammenhengen kan det være misvisende siden en virksomhets etiske retningslinjer ofte gir føringer for hvordan ansatte på jobb skal oppføre seg, mens Etisk handel Norges Code of Conduct gjelder virksomhetens potensielle negative påvirkning. Vi oversetter derfor vår Code of Conduct til Prinsipper for bærekraftig forretningspraksis, også kalt etisk handel.

Etisk handel Norges Code of Conduct består av 13 prinsipper basert på FN og ILOs konvensjoner og OECDs retningslinjer for ansvarlig næringsliv.

Hva betyr det å være forpliktet til våre prinsipper?

FN og ILO konvensjonene forplikter statene juridisk, såfremt de har ratifisert konvensjonene. Det forventes at også virksomhetene respekterer disse konvensjonene. De er altså ikke juridisk bindende for næringslivet, men med åpenhetsloven og lover fra EU, blir disse retningslinjene og de nevnte FN og ILO-konvensjonene, stadig mer rettslig forpliktende for virksomhetene.

For våre medlemmer betyr dette at de må jobbe mer systematisk med aktsomhetsvurderinger for å unngå å forårsake, bidra til eller bli direkte knyttet til menneskerettighetsbrudd, negativ miljøpåvirkning, klimagassutslipp og dårlig dyrevelferd. Det er også en medlemsforpliktelse å jobbe aktivt med aktsomhetsvurderinger for å hindre brudd på Code of Conduct og bidra til varige forbedringer for mennesker, miljø og samfunn i leverandørkjeden. Medlemmer som ikke overholder medlemsforpliktelsene kan bli ekskludert.

Å jobbe systematisk med aktsomhetsvurderinger er avgjørende for virksomhetens håndtering av risiko og skade, både i egen virksomhet, i leverandørkjeden og hos forretningsforbindelser.

Prinsippene som sjekkliste i risikokartleggingen

Våre medlemmer bruker de 13 prinsippene inn i aktsomhetsvurderingene og spesielt knyttet til risikokartleggingen. Med en risikobasert tilnærming og prioritering vil det være ulikt hvilke prinsipper virksomhetene vil prioritere for tiltak og videre oppfølging. Dette betyr ikke at noen prinsipper er viktigere enn andre, men virksomheten kan ikke gjøre alt på en gang- De må begynne med de mest alvorlige og sannsynlige risikoene og skadende for menneskene eller miljøet som er berørt.

Eksempelvis er prinsippet om tvangsarbeid, vår tids moderne slaveri, og prinsippet om barnearbeid,  noen av de verste former for menneskerettighetsbrudd som finnes. Dersom dette avdekkes bør det igangsettes umiddelbare strakstiltak, for å stanse aktiviteten som bidrar til tvangsarbeid og barnearbeid, samtidig som arbeiderne og barna må bli godt ivaretatt.

Et annet viktig prinsipp er retten til fagorganisering. Alle medlemmer i Etisk handel Norge er forpliktet til å støtte opp om dette. Hvis virksomhetene tilrettelegger for fagorganisering, så kan det utløse en rekke av de andre menneskerettighetene i Code of Conduct, slik som å hindre brutal behandling og diskriminering, overholde ordinær arbeidstid og regulære ansettelser, levelønn og god HMS. Vi vet at organiserte arbeidere i større grad kan ta opp ulike arbeidsutfordringer med arbeidsgiver, og dermed få til forbedringer på arbeidsplassen.

Her kan du lese mer om våre 13 prinsipper.

Se hvordan våre medlemmer jobber med aktsomhetsvurderinger i Åpenhet om ansvar

I vår publikasjon Åpenhet om ansvar kan du lese om hvordan våre medlemmer har utført aktsomhetsvurderinger på hvert trinn og hvordan medlemmene jobber med å følge Etisk handel Norges Code of Conduct. Vi får mange spørsmål fra virksomheter om hvordan de skal utføre og redegjøre for aktsomhetsvurderinger. Som ledende fagmiljø har vi lang erfaring med både store og små virksomheter, og en rekke bransjer. I denne publikasjonen løfter vi frem eksempler på medlemmenes gode praksis på å redegjøre for, eller vise åpenhet om, ansvaret de tar gjennom sine aktsomhetsvurderinger. 

Faktaboks

Prinsippene i Etisk handel Norges Code of Conduct bygger på  de internasjonalt anerkjente menneskerettighetene som beskrevet i FNs konvensjonen om politiske og sivile rettigheter fra 1966, FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter fra 1966 og ILOs ti kjernekonvensjoner om grunnleggende rettigheter og prinsipper i arbeidslivet, internasjonal miljølovgivning og internasjonal dyrevelferdslovgivning.

Disse FN og ILO konvensjonene forplikter statene juridisk, såfremt de har ratifisert konvensjonene, mens det forventes at virksomhetene respekterer dem. Konvensjonene er altså ikke juridisk bindende for næringslivet. FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP) og OECDs retningslinjer bygger på FN og ILO-konvensjonene. UNGP-rammeverket og OECDs retningslinjer er i utgangspunktet soft law (ikke rettslig bindende regler) for virksomhetene, men med åpenhetsloven og andre lover fra EU blir de nevnte FN og ILO-konvensjonene stadig mer rettslig forpliktende for virksomhetene.

Likte du innholdet?

Del gjerne posten med andre

Modern building

HMS er en menneskerettighet

DSC_2863

Hvor mye er «en lønn å leve av»?