Post type: Vi mener

Kjøper varer for 750 milliarder – stor påvirkningskraft

Det offentlige kjøper varer og tjenester for 750 milliarder (SSB tall 2023) og er dermed Norges største kunde med svært stor påvirkning på både klima, miljø og arbeidsforhold. Den nye loven om anskaffelser vil dermed kunne bety en stor, positiv forskjell både i Norge og i de globale leverandørkjedene med hensyn til redusert klimaavtrykk og menneskerettighetsbrudd.

Menneskerettigheter må bli like sentralt som klima og miljø

Det er positivt at utvalget vil styrke miljø- og klima hensyn betydelig, og at bærekraft er tatt inn i formålsparagrafen, men grunnleggende menneskerettigheter og anstendig arbeid må få en like sentral plass som miljø og klima. Bærekraft betyr å ivareta både menneskerettigheter, klima og miljøet. Ved å inkludere alle tre områdene, vil offentlige innkjøpere få en mer helhetlig tilnærming til bærekraft. Etisk handel Norge veileder sine 215 medlemmer i bærekraftig forretningspraksis (menneskerettigheter, klima, miljø, antikorrupsjon og dyrevelferd), men i dettehøringssvaret har vi valgt å fokusere bare på grunnleggende menneskerettigheter og anstendig arbeid.

508 sider, 5 av dem om menneskerettigheter

Det er imponerende at utvalget i løpet av knappe 10 måneder, mellom november-22 til september-23, har levert en 508-siders utredning, men menneskerettigheter er bare viet 5 sider i kapittel 19. Dette forklarer utvalget med at den knappe tiden nødvendigvis måtte føre til at utvalget måtte gjøre harde prioriteringer samt at mandatet kan tolkes til å vektlegge klima og miljø over menneskerettigheter. Vi tror ingen vil hevde at menneskerettigheter er mindre viktig enn klima og miljø, og en styrking av menneskerettigheter i den nye anskaffelsesloven vil være vinn-vinn, også for klima og miljøet.

Kan offentlige innkjøpere være mindre ansvarlige enn private?

I dag ser det ut som offentlige innkjøpere kan være mindre ansvarlige enn private innkjøpere, og en ny lov om offentlige anskaffelser må sikre likebehandling. Lov om offentlige anskaffelser må premiere tildelingen av offentlige anskaffelser til leverandører som jobber systematisk med aktsomhetsvurderinger og dermed begrenser negativ påvirkning på mennesker, samfunn og miljø. Som et minimum må lovteksten endres slik at offentlige oppdragsgiveres offentlige rutiner også dekker grunnleggende menneskerettigheter og OECDs rammeverk for aktsomhetsvurderinger må tas inn som krav til arbeidsmetodikk.

Hva er positivt med forslaget?

Etisk handel Norge vil trekke frem følgende:

Bærekraft styrkes i ny paragraf 1: Loven skal fremme effektiv og bærekraftig bruk av samfunnets ressurser. Dette er et tydelig signal om at bærekraft skal være den røde tråden i anskaffelsene, og hvor viktig bærekraft er for å nå målet om lavutslippssamfunnet. Forslaget styrker lovens demokratiske forankring ved at det lages en ny struktur hvor mye flyttes over fra forskrift til lov. Stortinget får dermed mer makt på bekostning av regjeringen. Forslaget vil forhåpentligvis forenkle et til tider svært komplisert regelverk og gjøre hverdagen for den enkelte offentlige innkjøper litt enklere.

Utvalgets forslag til et skal-krav til oppdragsgivere om å stille krav eller kriterier for å motvirke at menneskerettighetsbrudd oppstå i høyrisikoanskaffelser, kan ses på som en innskjerping fra dagens § 5 om å ha egnede rutiner for ivaretakelse av menneskerettigheter i høyrisikoanskaffelser.

Hva må endres?

Slik forslaget i NOU-en er formulert, fremstår det som rutiner for å ivareta respekt for grunnleggende menneskerettigheter i anskaffelser ikke er nødvendig.

Menneskerettigheter må inkluderes i et skal-krav til oppdragsgivere om å ha offentlig tilgjengelige rutiner jf. § 2-1 1.ledd som viser til listen over samfunnshensyn i §1.1. På listen over samfunnshensyn står anstendige arbeidsforhold og dette begrepet er nok tenkt å dekke menneskerettigheter, men menneskerettigheter må stå eksplisitt nevnt. Hvis ikke vil ivaretakelsen av menneskerettigheter bli betydelig forringet i den nye anskaffelsesloven og det vil neppe være lovgivers intensjon.

Menneskerettighetsbrudd følges opp i liten grad

DFØs modenhetsundersøkelser viser at offentlige oppdragsgivere i liten grad hverken prioriterer eller følger opp menneskerettighetsbrudd i offentlige anskaffelser, så her er det et stort forbedringspotensial. Skrives menneskerettigheter eksplisitt inn i definisjonen av samfunnshensyn, vil det være tydelig at off. oppdragsgivere skal ha rutiner for å motvirke menneskerettighetsbrudd i høyrisikoanskaffelser.

Definisjon av anstendig arbeid må vise til ILOs definisjon

I formålsparagrafen om samfunnshensyn må definisjonen av anstendig arbeid vise til ILOs definisjon Decent work – slik det også gjøres i åpenhetsloven. Definisjonen av grunnleggende menneskerettigheter må også være lik definisjonen som brukes i åpenhetsloven (FNs konvensjoner og ILOs ti kjernekonvensjoner).

OECDs Aktsomhetsvurderingsmetodikk må brukes

Offentlige oppdragsgivere må pålegges å bruke OECDs aktsomhetsvurderingsmetodikk i både anskaffelsesstrategien, rutiner og i krav og kriterier for å motvirke brudd på menneskerettighetene i høyrisikoanskaffelser jf.§ 2-8 Menneskerettigheter. Åpenhetsloven pålegger virksomhetene over visse terskelverdier å bruke aktsomhetsvurderingsmetoden. Den er en risikobasert tilnærming hvor høyest risiko skal prioriteres for tiltak.

Oppdragsgiverne må kartlegge og håndtere risiko for brudd på menneskerettigheter og ivareta klima- og miljøhensyn i produksjon av varer og tjenester, som benyttes i offentlige tjenester og produksjon av fellesskapsgoder. Offentlige oppdragsgivere omfattet av åpenhetsloven, er allerede kjent med metodikken og medlemmer i Etisk handel Norge, også offentlige virksomheter, rapporterer årlig på fremdriften i aktsomhetsvurderingene offentlig (se rapporter på etiskhandel.no/varemedlemmer/).

Gode erfaringer med bruk av aktsomhetsmetodikken

Det finnes dermed allerede gode erfaringer med bruk av aktsomhetsmetodikken, og det er også et pluss at offentlige oppdragsgivere har denne kompetansen med hensyn til å stille både kvalifikasjonskrav, tildelingskrav og kontraktsvilkår. Etisk handel Norge har sammen med DFØ laget kontraktsvilkår for ivaretakelse av menneskerettighetene (etiskhandel.no/offentlig-virksomhet/) og det finnes en rekke andre verktøy og ressurser både på anskaffelser.no og kurs og veiledning hos Etisk handel Norge. Det vil derfor ikke være særlig byrdefullt å legge inn krav i anskaffelsesloven om å praktisere aktsomhetsvurderingsmetoden.

Svekkelse sett med dagens lovkrav

Utvalget foreslår at krav til menneskerettigheter bare skal gjelde i del III anskaffelser, altså over EØS terskel verdi. Dette er en svekkelse sett med dagens lovkrav. Her blir det viktig å være enda tydeligere i lovmerknadene at oppdragsgiver kan fortsatt stille krav om ivaretakelse av menneskerettighetene. Høy risiko for menneskerettighetsbrudd er ikke begrenset til stort volum og pengeverdi.

Egen tilsynsmyndighet

Om sanksjoner: Anskaffelsesutvalget er nå i gang med delutredning to om blant annet erstatning og håndheving. Her er vårt innspill at det opprettes en egen tilsynsmyndighet for både veiledning og håndheving av loven, slik for eksempel Forbrukertilsynet veileder i åpenhetsloven og sanksjonerer med bøter og overtredelsesgebyr.

I dag forholder alle seg til KOFA sine avgjørelser, men det får likevel ingen konsekvenser om offentlige innkjøpere ikke har rutiner, krav eller kriterier for å motvirke brudd på menneskerettighetene i anbudskonkurransene, eller manglende kontraktsoppfølging. Det er i dag sterkere lovregulering av bedrifter omfattet av åpenhetsloven enn offentlige oppdragsgivere. Det må ikke være forskjell på offentlige og private virksomheter.

Oppsummering

Oppsummert mener Etisk handel Norge at tildelingen av offentlige anskaffelser må gå til leverandører som jobber systematisk med aktsomhetsvurderinger på både menneskerettigheter, klima og miljø, og ikke bare premiere leverandører som tilbyr lavest mulig pris.

Lykke til med det videre arbeidet med den nye anskaffelsesloven!

Med vennlig hilsen

Heidi Furustøl

Daglig leder

Høringssvaret er basert på Etisk handel Norges sekretariats mange års faglige erfaring med bærekraftig forretningspraksis og ansvarlig næringsliv.

Etisk handel Norge er en medlemsorganisasjon, med 215 virksomheter og organisasjoner, som veileder bedrifter og offentlige virksomheter i bærekraftig forretningspraksis (Responsible Business Conduct) både innenfor klima, miljø, menneskerettigheter, korrupsjon og dyrevelferd i henhold til UNGP og OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper.

Etisk handel Norge ble stiftet av Virke, Coop, LO og Kirkens Nødhjelp i år 2000 og er et flerpartssamarbeid.

2023:26

Etisk handel Norge ber virksomheter om å ikke handle varer eller tjenester fra ulovlig okkupert område eller investere i selskaper som er tilknyttet ulovlige bosetninger. FN har laget en selskapsliste som norske virksomheter bør sjekke om de er forbundet med. De anerkjente retningslinjene fra FN og OECD pålegger næringslivet og offentlige virksomheter å respektere krigens folkerett og menneskerettighetene i konfliktområder, og utføre «heightened due diligence». Men hva er det og hvordan gjøres det?

Næringsliv kan holdes ansvarlig

Selv om bedrifter ikke tar side i en konflikt vil likevel deres virksomhet kunne påvirke konfliktens dynamikk, enten gjennom egen produksjon, leverandørkjeden eller forretningsforbindelser. Å drive virksomhet eller handle fra områder preget av væpnet konflikt og utbredt vold vil være forbundet med forhøyet risiko for medvirkning til brudd på folkeretten og menneskerettighetene.

FNs utviklingsprogram (UNDP) utviklet i 2022 en veileder for «Heightened due diligence»  – styrkede aktsomhetsvurderinger som kan være nyttig for virksomhetene. De må ha økt søkelys på de grunnleggende årsakene til konflikten og menneskerettighetsbruddene, slik at en virksomhet ikke risikerer å medvirke til brudd på menneskerettighetene. FNs arbeidsgruppe for næringsliv og menneskerettigheter (Working Group on Business and Human Rights) har uttalt at ikke bare stater, men også næringslivet kan holdes ansvarlig for deltakelse eller medvirkning til krigsforbrytelser.

Folkerettsstridige bosettinger hindrer varig fred

FN har gjentatte ganger, blant annet i FNs sikkerhetsråds resolusjon 2334 fra 23. desember 2016 , slått fast at de israelske bosettingene er folkerettsstridige og et hinder for varig fred. Alle de israelske bosetningene på Vestbredden og Øst-Jerusalem er i strid med folkeretten som forbyr okkupasjonsmakten å etablere sin egen sivilbefolkning på okkupert område.

Amnesty Internationals rapport Think Twice, sier at ingen selskaper kan være involvert i bosetningenes økonomi uten å bidra til eller være forbundet med menneskerettighetsbrudd. Ifølge FNs høykommissær for menneskerettigheter omfatter okkupasjonen 700 000 bosettere fordelt på 279 bosettinger, hvorav 147 bosetninger er ulovlig også i henhold til israelsk lov. I 2005 trakk Israel ut sine styrker og avviklet sine bosetninger i Gaza, og etter Hamas sin valgseier i 2006 har Israel innført blokade av Gazastripen.

Norske virksomheter må ikke handle med leverandører som medvirker til brudd på folkeretten og menneskerettigheter

FNs høykommissær for menneskerettigheter har laget en database over 97 selskaper som driver forretninger med israelske bosetninger på ulovlig okkupert områder. Norske bedrifter og offentlige virksomheter bør sjekke om de kan være forbundet med disse selskapene. Listen over selskaper er ikke uttømmende. Virksomheter som handler med Israel bør derfor utover å sjekke denne listen forsterke sine aktsomhetsvurderinger.

På grunn av den høye risikoen for å bidra til opprettholdelse av nevnte folkerettsbrudd bør ikke virksomheter handle varer og tjenester produsert på ulovlig okkupert jord eller med selskaper som medvirker til brudd på folkeretten og menneskerettigheter på ulovlig okkuperte områder. Virksomhetene bør derfor avslutte ethvert forretningsforhold med produksjon i ulovlige okkuperte områder eller som medvirker til brudd på folkeretten og menneskerettighetene i okkuperte områder.

Banker, forsikringer og pensjonsfond investerer i selskaper tilknyttet ulovlige bosetninger

Rett før jul kom også den tredje utgivelsen av rapporten «Don’t Buy into Occupation» som Etisk handel Norges medlemmer LO, Norsk Folkehjelp, og Handel og Kontor og 22 andre europeiske og palestinske sivilsamfunnsorganisasjoner står bak.

Rapporten viser at nesten 800 europeiske banker, forsikringsselskaper og pensjonsfond har investeringer i 51 selskaper som er tilknyttet de ulovlige israelske bosetningene. Det norske oljefondet har investerte verdier på 143 milliarder, DNB har gitt lån og garantier på 5,5 milliarder og Storebrand har investeringer på 10 milliarder i disse selskapene.

Storebrand selger seg ut

Storebrand har hvert år en gjennomgang for å identifisere selskaper som er involvert i okkuperte palestinske og syriske områder, og okkuperte territorier i andre deler av verden.

Leder for aksjeinvesteringer i Storebrand, Bård Bringedal sier til Frifagbevegelse at:

– Vi mener at alle aktiviteter, tjenester og varer potensielt kan bidra til okkupasjonen og til å opprettholde de ulovlige bosettingene. Vi ønsker først og fremst å være en aktiv eier som får til endring gjennom dialog. I noen tilfeller opplever vi at dialog ikke er mulig eller at bruddene på våre retningslinjer er for alvorlige. Da blir vi nødt til å selge oss ut, sier Bringedal. Storebrand har tidligere solgt seg ut av 23 selskaper og har nå eierandeler i 20 av selskapene som er nevnt i rapporten Don’t Buy into Occupation.

Hvordan kan norske virksomheter være tilknyttet konflikt?

Våre medlemmer LO og Norsk Folkehjelp sammen med Fagforbundet har utgitt rapporten «Folkeretten og næringsvirksomhet i konfliktområder» skrevet av folkerettsekspert Mads Harlem og forsker Mark Taylor. Rapporten gir god oversikt over de viktigste reglene som finnes internasjonalt om næringslivets overholdelse av folkeretten i konfliktområder og norsk regelverk som sikrer at norske selskaper og offentlige innkjøpere skal ivareta menneskerettighetene i konfliktområder. Ifølge rapporten kan norske virksomheter være forbundet gjennom en eller flere forhold:

• Gjennom utenlandske direkte investeringer, for eksempel at de driver prosjekter eller anlegg i områder hvor det bryter ut krig eller væpnet konflikt.
• Som leverandør av varer eller tjenester til en eller flere parter i en konflikt, herunder som underleverandør. Eksempler kan være norske sikkerhetsselskaper som beskytter norske skip i konfliktområder, norsk selskap som leverer IT-deler eller tjenester til våpensystemer eller informasjonsteknologi.
• Gjennom forretningsforbindelser eller investeringer i selskaper som har interesser i konfliktområder: norske selskaper eller offentlige virksomheter kjøper varer eller tjenester som er helt eller delvis utviklet i konfliktområder. Leverandører til norske virksomheter kan også ha interesser i konfliktområder uten at varer eller tjenester fra disse er produsert i konfliktområdene.

Oppsummert anbefaler Etisk handel Norge at norske virksomheter bør:

• Foreta styrkede aktsomhetsvurderinger/Heightened due diligence av næringsvirksomhet i konfliktområder i tråd med FN og OECDs retningslinjer.
• Ikke handle varer og tjenester produsert på ulovlig okkupert jord eller fra virksomheter som medvirker til brudd på folkeretten og menneskerettigheter i israelske ulovlig okkuperte områder.

Sentrale begreper:

Konfliktområder: Med konfliktområder (konfliktsoner m.m) menes områder med væpnet konflikt eller andre situasjoner med utbredt vold selv om denne volden ikke har nådd terskelen for væpnet konflikt.

Væpnet konflikt er enten en internasjonal væpnet konflikt (væpnet konflikt mellom to eller flere stater) eller en ikke-internasjonal væpnet konflikt (væpnet konflikt mellom stat og en væpnet gruppe eller ulike væpnede grupper).

Okkupasjon: Med okkupasjon menes at et territorium er midlertidig underlagt et annet lands fiendtlige styrker selv om denne okkupasjonen ble eller blir møtt med militær motstand. Okkupasjon gjelder kun for det området som faktisk er under en slik kontroll.

Næringsvirksomhet og selskaper: Med næringsvirksomhet (eller foretaksvirksomhet) menes alt av aktiviteter som skjer hos en juridisk person (selskap, aksjeselskap, samvirke m.m.), som produserer eller selger varer eller tjenester med et kommersielt formål. Også aktiviteter som skjer i selskapets verdikjede (f.eks. hos underleverandører eller forretningsforbindelser) eller deres datterselskaper er omfattet av begrepet næringsvirksomhet i denne fremstillingen.

Forretningsforbindelser: Slike forbindelser er kommersielle interesser som et selskap eller offentlig myndighet har med et annet selskap. Dette kan både gjelde kjøp av varer og tjenester, joint venture, investeringer m.m.

Folkeretten: Folkeretten er et eget internasjonalt rettssystem som tradisjonelt har regulert forholdet mellom stater. Folkeretten regulerer i stadig større grad også enkeltpersoners rettigheter og plikter. Folkeretten nedfelt i både konvensjoner og internasjonal sedvanerett.

Useriøse aktører (næringsliv): Innebærer næringsvirksomhet som bryter internasjonale retningslinjer om ansvarlig næringsliv.

Kilde: Folkeretten og næringsvirksomhet i konfliktområder (rapport fra LO; Fagforbundet og Norsk Folkehjelp

Etisk handel Norge er positiv til intensjonen med lovforslaget, å få utryddet tvangsarbeid som 28 millioner mennesker er tvunget til å utføre. Dette er vår tids moderne slaveri og alle gode krefter må jobbe sammen slik at tvangsarbeid blir utryddet, men dette arbeidet tar dessverre (altfor) lang tid. Våre kommentarer og innvendinger knytter seg til selve utformingen av lovforslaget. Les hele høringsinnspillet: Høringsinnspill tvangsarbeid_25.09.23