Post type: Artikkel

Klimaendringer byr ikke bare på varmere, våtere og villere dager i Norge. For mange nordmenn er kanskje den største konsekvensen med hetebølger utholdelig temperaturer på sydenferie i Europa. For arbeiderne som lever i det hver dag er det noe helt annet.

Klimaendringer byr på flere risikoer og hendelser over hele verden. Konsekvenser er ekstremvær, mat- og vannusikkerhet, folkehelse og humanitære kriser, havnivåstigning og økonomiske tap, forstyrrelser i handel og forsyningskjede og byer som er for varme til å leve i.

Biologisk mangfold refererer til mangfoldet av liv på jorden. Dette mangfoldet er grunnleggende for å opprettholde økosystemer. Når biologisk mangfold reduseres, påvirkes økosystemenes funksjon og stabilitet, noe som kan ha alvorlige sosiale, økonomiske og helsemessige konsekvenser for mennesker. I produsentland kan det blant annet føre til tap av avlinger, konflikter om ressurser og helseproblematikk.

Klima og natur går hånd i hand. FNs klimapanel anslår at 20 til 30 prosent av artene på jorda står i fare for å dø ut på grunn av menneskeskapte klimaendringer.

Europa er uforberedt på raskt økende klimarisiko
I følge EEA er ikke Europa forberedt på en raskt voksende klimarisiko, og CICERO forteller at Spania og Hellas, hvor vi importerer mye frukt og grønt fra, vil være spesielt utsatt for flere lengre og mer ekstreme hetebølger. Ekstremvær får store konsekvenser for bøndene i Spania som opplever tørkeperioder og dårlige avlinger, og umulige forhold for å gjøre sin jobb.

I 2023 gjorde Spania det blant annet ulovlig å jobbe utendørs under ekstrem hete for å skåne arbeidere i jordbruket.

Tørke kan som eksempel påvirke tomatproduksjonen i flere land, noe som kan gjøre det krevende på kort tid å finne andre produsenter i verden som kan levere ferske tomater. Dette vil naturlig påvirke internasjonal handel og tilgangen til råvarer i Norge.

Jobber innendørs i 50 grader uten aircondition
Bangladesh er Norges andre største eksportør av tekstil til det norske markedet, med en bransje som sysselsetter om lag 4,5 millioner arbeidere. Bangladesh er også det landet som er mest utsatt for klimaendringer. Det har blitt varmere og antallet hetebølger har økt kraftig, også i monsuntiden.

Bangladesh opplever havstigning, ekstremt høye temperaturer og redusert biologisk mangfold. Dette preger menneskene som jobber i fabrikkene sterkt, mange jobber innendørs med 50 grader uten aircondition. De har tilgang til lite vann og pauser.

Flom og jordskred tvinger mange innbyggere til å flytte på, ofte resulterer dette i tap av inntekt, som kan medføre utnyttelse eller annen form for tvangsarbeid. I ytterste konsekvens må produksjon må flyttes til andre land. Dette vil da føre til tap av inntekt og endringer i livssituasjon for millioner arbeidere.

Viktig å få med arbeidere i tiltaksarbeidet
Arbeideres medvirkning og inkludering i miljøtiltak er viktig. Dessverre er det ofte lav forståelse for konsekvenser av klimaendringer. Dette kom tydelig frem i en undersøkelse gjennomført av Etisk handel Norges søsterorganisasjon Ethical Trading Initiative Bangladesh (ETI-B) på 10 ulike fabrikker i Bangladesh med totalt 450 arbeidere. Denne viste et stort gap i informasjonsdeling og kompetanseheving rundt klimaendringer.

Etisk handel Norges prosjekt «Grønn sosial dialog», sammen med ETI-B, har som mål om å gjøre fabrikkledelse, arbeidere og arbeiderrepresentanter i stand til å identifisere utfordringer relatert til klimaendringene på arbeidsplassen og prioritere disse for handling gjennom sosial dialog mellom arbeiderne og fabrikkledelsen.

Bransjene har et ansvar
De overnevnte utfordringene i Spania og Bangladesh kan overføres til andre land som opplever ekstreme klimaforandringer og hvor det er mye produksjon av varer.

Dersom tiltakene og reglene for klima og miljø varierer mye mellom land, kan det føre til at produksjonen flyttes dit reglene er mindre strenge. Hvis klimautslippene reduseres ett sted, men øker et annet sted fordi produksjonen flyttes til land med svake eller ingen reguleringer, kalles det karbonlekkasje. For klimaet og miljøet er man da like langt (regjeringen.no).

Bransjene har et ansvar til å gjøre noe med sitt negative avtrykk på både klima og på risiko for menneskerettighetsbrudd i produksjonen.  En risiko som vil ha både «ikke økonomiske» og økonomiske kostnader.

Hva kan din virksomhet gjøre?
Det viktigste er å sette i gang med arbeidet for å redusere klima- og miljøpåvirkning nå.

• Sikre forankring i selskapet på prioritering av klima og miljøarbeid på ledelse og styrenivå, og deleger tid og ressurser
• Lag en plan for ditt arbeid med klima og miljø, som inkluderer ambisjoner og mål.
• Gjør en dobbel vesentlighetsanalyse – dette er også CSRD-krav – og frivillig for SMB-er
• For mindre virksomheter anbefales å sette ambisjon og mål, og prioritere gjerne gjennom interessentdialog og vurdere mot samfunnskrav og mål. Bruk aktsomhetsvurderingsmetoden for å vurdere risiko og påvirkning.
• Bidra til klimatilpasning. Forstå dagens situasjon og behov. Ikke bare forstå overordnet risiko knyttet til bransjen og landet du opererer i. Forstå også arbeidernes kunnskapsnivå, praksis, rutiner og behov. Forstå mulige innganger som opplæringsrutiner, informasjonsflyt, samarbeidsklima og prioriteringer.
• Få informasjon om ditt klimaavtrykk: Beregne klimaavtrykk gjennom GHG klimaregnskap.
• I generell sammenheng er internasjonalt samarbeid viktig for å redusere de negative virkningene på klima og miljø som en økende verdenshandel er med på å bidra til. Mange av verdens miljøproblemer – som klimaendringene, tap av naturmangfold og marin plastforsøpling – er globale eller regionale. Det kreves derfor internasjonalt samarbeid for å løse dem.

Internasjonale avtaler og rammeverk
I dag har vi flere internasjonale klima- og miljøavtaler som omfatter tiltak for å forebygge og løse klima- og miljøproblemer. Parisavtalen om klima er kanskje den mest kjente. Gøteborgprotokollen bidrar til å redusere problemene med sur nedbør og fiskedød i Europa. Montrealprotokollen bidrar til globale forbud mot mange ozon-ødeleggende kjemikalier.
Nylig fikk vi også Det globale Kunming-Montreal-rammeverket for naturmangfold også kalt «Naturavtalen».

Regler for verdenshandelen som støtter opp om klima- og miljøhensyn
For Norge er det viktig at også de internasjonale reglene for handel i Verdens handelsorganisasjon (WTO) og våre frihandels- og investeringsavtaler med andre land fremmer grønn vekst og støtter opp om klima- og miljøhensyn, og dermed bidrar til bærekraftig utvikling.

Klima- og miljødepartementet deltar i arbeidet for å sikre dette, som Utenriksdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet leder.

Internasjonale handels- og investeringsavtaler skal sikre like og rettferdige spilleregler for en åpen og global økonomi. Handels- og investeringsavtalene har også betydning for klima og miljø. Slike avtaler kan og bør brukes til å støtte opp om en effektiv klima- og miljøpolitikk.

Handels- og investeringsavtaler stiller imidlertid generelle krav til klima- og miljøtiltak. Slike tiltak må ikke begrense handelen mer enn nødvendig, og de må ikke unødig forskjellsbehandle like varer, tjenester og investeringer fra forskjellige land.

Hva er effektive virkemidler?
Regler for miljøskadelige utslipp og tiltak for å sette en prislapp på utslipp gjennom avgifter eller kvoter, er effektive virkemidler. Det samme er støtteordninger og krav i offentlige innkjøp som bidrar til utvikling av ny teknologi.

Hvordan jobber ett av våre medlemmer, Wilfa med miljø? Les her
Les mer om vår Code of conduct her

Kilder:

FN og FNS klimapanel
Det europeiske miljøbyrå (EEA)
Klimaendringer truer naturen (sabima.no)
globalclimaterisks.org
oe-rapport-60-2023-med-vedlegg.pdf (regjeringen.no)
Handel påvirker klima og miljø – regjeringen.no
Det globale Kunming-Montreal-rammeverket for naturmangfold (Naturavtalen) – regjeringen.no
Spain to ban some outdoor working during extreme heat conditions | Reuters
Forside – Etisk Handel
https://etiskhandel.no/artikel/call-for-factory-nominations-green-social-dialogue-in-bangladesh/

Wilfa etablerte en ny strategi i 2019. De startet først med Miljøfyrtårn i 2019, så begynte de å rapportere til Ecovadis i 2020, og deretter ble de medlem av Etisk handel Norge i 2023.

I 2019 startet de med tiltak de kunne sette i gang med direkte.

Emballasje var en lavthengende frukt. Her oppdaget de at de kunne endre materialet for å redusere bruken av plast, samt sikre en mer miljøvennlig emballasje. Alle leverandørene måtte derfor dokumentere hvor mange gram emballasje og brukermanual de brukte, samt hvilket materiale det var laget av. De erstattet isopor med kartong på de fleste produkter, og endret all emballasje til FSC-emballasje. Det samme skjedde med brukermanualene. Fra 2019 til 2020 fjernet de 26 tonn isopor og endret mer enn 200 tonn med papiremballasje til FSC – hvert år. Nå ser de på FSC-recycled-emballasje for å ha resirkulert emballasje på alle produktene. Endring til FCS kostet over 2 millioner pr. år, men det ble vurdert som en investering som ville lønne seg langsiktig.

I 2019 startet Wilfa arbeid med klimaregnskap med fokus på scope 1 og 2. De fant ut at deres største utslipp i disse scopene var fra reiser. Da lagde de policy på unødvendige reiser, samkjøring og strøm, og etablerte flere teamsmøter. Men Wilfa ønsket å forstå hele verdikjeden og utslippene i denne.

I løpet av 2021 og 2022 så Wilfa på livsløpet og utslippet fra produkter som blender og vaffeljern gjennom en LCA-analyse. Gjennom å se på råvarene kunne de kartlegge alle produktenes materiallister, for å få en oversikt over CO2 utslippet. Innsikt i data gir mulighet for reell endring og gir mulighet til å starte dialogen med leverandørene for å endre materialene og starte jobben med å få reell effekt.

Det siste store tiltaket var å se på komponentene i produktene for å sikre økt levetid. De ønsket å ha 5 års garanti på alle produkter og undersøkte derfor alle komponenter og erstattet svake komponenter med bedre. Som eksempel byttet de en karbonbørste fra 3 mm til 5 mm. Det kostet 10 cent og gjorde at produktets levetid gikk kraftig opp. Dermed kunne de øke garantien fra 2 år til 5 år.

–Hvilke utfordringer har dere møtt i arbeidet?

En stor utfordring er at mange kunder ønsker laveste pris, og leverandørene forstod derfor ikke hvorfor vi ønsket å investere i komponenter som gjorde produktene dyrere

– Det har blant annet vært lav forståelse for at vi ønsker å betale mer for bedre kvalitet, når produkter med dårligere kvalitet er billigere og kan gjøre jobben, sier CEO Morten Hoff.
– Vi har forklart dette med kravene som stilles oss fra våre kunder. Kundene våre setter mange av premissene og de ønsker leverandører som kan levere bærekraftig. I tillegg kan det som er frivillig i dag, bli et krav i morgen og da er det er en fordel å være først ute og drive endringene, sier han.

Kunnskap har også vært en utfordring. For arbeidet med FSC måtte de finne andre leverandører enn de som leverandørene var vant til å bruke. Dermed måtte de få sine leverandører til å endre underleverandører for å møte kravene deres.

Det er også en stor utfordring at det er så mye uklar informasjon som hva som er mest miljøvennlig tilgjengelig. Det er lett å gjøre feil valg fordi det høres lurt ut. For eksempel velge nedbrytbar plast til emballasje, men dette ender opp å bli mikroplast, eller resirkulert plast, som ikke kan resirkuleres på nytt.

Her mener Morten at myndighetene har et ansvar for å vise riktig retning og de valgene som er mest miljøvennlige.

– Hvilke tiltak har dere opplevd som mest effektivt?

– Gode samarbeidspartnere og lokal kunnskap er definitivt nøkkelen for å lykkes med arbeidet vårt,» sier Morten

I Kina har de et lokalt kontor som bistår med alt. De gjorde det enkelt for oss å sjekke produktene og materialene. De følger også opp medarbeidernes arbeidsvilkår, og trygghet, at de har tilgang på rent vann og er ivaretatt.

I arbeidet med sirkulærøkonomi, som LCA analyse og emballasje, har de støttet seg til ulike partnere, som avfallspartnere, forskningsmiljøer og konsulenter og fått gode råd fra eksperter innenfor området.

– For å bli bedre må vi lære av andre. Vi kan egentlig veldig lite og må lene oss på de som er eksperter innen fagfeltet sitt, avslutter Morten.

–Hva er dine beste tips til miljøarbeidet?

• Skaff deg hjelp. Finn noen til å hjelpe deg og fortelle hvorfor det er viktig og hva som er riktig.
• Vær obs på at de som kan påvirke selskapet er engasjert. Ha en god forankring i toppen – få med styret og ledelsen. Det er viktig at de forstår markedet og at det er business i miljøtiltak
• Prioriter de tiltakene du ser som mulig etter hvor enkle de er og hvilken effekt det kan ha.
• Finn mennesker som kan hjelpe deg å gjennomføre. For oss har det vært gull verd med kontoret i Kina som har hjulpet til. Vær tett på produksjon, få hjelp av lokale, forstå kulturen.
  

–Hva er veien videre for Wilfa nå?

-Vi ser blant annet på å flytte deler av produksjon fra Kina både av kost og miljøperspektiv.
I løpet av 2024 skal de blant annet fjerne bruksanvisninger og lanserer en app med videoer som er enkle å følge. Dette vil gi både en miljøgevinst, men også en forbedret kundeopplevelse.

#Miljø er et av Etisk handel Norges 13 prinsipper for bærekraftig forretningspraksis som er en del av vår Code of Conduct.
Alle våre medlemmer er forpliktet til å jobbe med disse. Les mer her

Kinnarps leverer designløsninger for kontorer, skoler og helseinstitusjoner. I Norge har Kinnarps 157 ansatte. Firmaet har seks produksjonsanlegg i Sverige hvor det største anlegget ligger i Kinnarp. Kinnarps legger stor vekt på bærekraftige- og sirkulære løsninger i sin produksjon.

– Hvorfor ønsker Kinnarps å melde seg inn i Etisk handel Norge?

– Medlemskap gir tilgang til verktøy, nettverk og kompetanse. Vi ønsker å delta på konferanser og kurs for å utvikle oss videre i vårt arbeid med bærekraftige forretningsmodeller, sier Managing Director Liv Tveter.

– Hva ønsker dere å få ut av medlemskapet?

-Kunnskap og en rekke verktøy og ressurser for å styrke oss ytterligere. Norge har litt andre regler enn EU, derfor får vi også god oversikt over forskjellene gjennom medlemskapet. Vi håper på samarbeid med andre bedrifter for å dele erfaringer. Kunnskapsdeling og nettverksbygging blir viktig.