Arkiver: artikler

Både i Norge og internasjonalt har kleskjeder som kjøper billig arbeidskraft fra fattige land fått søkelyset rettet mot seg. Å sikre at produsenter som lager klærne våre ikke har barnearbeid i sin leverandørkjede er grunnleggende. Barnearbeid er også det tema som i sterkest grad vekker engasjement hos forbrukerne.

Alle virksomheter skal bidra til å følge grunnleggende prinsipper og rettigheter i arbeidslivet og å overholde nasjonal lovgivning. Det har arbeidslivets tre parter vedtatt gjennom ILOs prinsipperklæring om multinasjonale selskaper og sosialpolitikk (den såkalte MNE-erklæringen).

Næreingslivet kan ivareta barns rettigheter

I Initiativ for etisk handels (IEH) retningslinjer, er barnearbeid et eget punkt. Barnearbeid er definert som arbeid utført av barn som går utover obligatorisk skolegang, eller på annen måte utfører arbeid som er farlig for barnets psykiske og fysiske utvikling. Alle barn under 18 år skal ikke nødvendigvis fjernes fra arbeid. Grunnleggende regler i henhold til internasjonale konvensjoner og standarder skiller mellom hva som er akseptabelt eller uakseptabelt arbeid for barn i ulike aldre og stadier av deres utvikling. Hensikten er å sørge for at næringslivet ivaretar barnas rettigheter, inkludert rett til skolegang og rett til å leve et liv uten misbruk eller utnyttelse og uten å bli satt i fare for liv eller helse.

Vil ikke ha varer laget av barn

På verdensbasis er rundt 168 millioner barn fanget i barnearbeid i alle ledd i leverandørkjeden. Rapporten «Status etisk handel – forbrukere 2017», som er gjort av IEH og Innsikteriet i samarbeid, viser at barnearbeid er det området som engasjerer forbrukerne i sterkest grad. Hele 35% av forbrukerne har undersøkt en vare for å sikre at den ikke er produsert av barn og 40% av forbrukerne oppgir at de minst én gang har unnlatt å kjøpe et produkt om en følge av at de mistenker at produktet bidrar til barnearbeid. Undersøkelsen viser også at serier som «Sweatshop» og debatter i mediene har hatt stor gjennomslagskraft.

I «Sweatshop» møtte vi de «store» barna, de fleste av dem unge jenter i 14-18 års alderen som er fanget i et tomrom. Hvor de heldige kanskje har fått noe skolegang, og hvor framtiden er høyst usikker. De som i henhold til internasjonale konvensjoner er for unge til å jobbe på fabrikk. Jenter er spesielt utsatt i svært mange land som produserer varer til vestlige markeder. De jobber heller ulovlig enn å bli giftet bort i ung alder. Såkalte praktikantordninger hvor ungdom utnyttes grovt er også utbredt. Spesielt innen tekstilsektoren. Ungdom er billig arbeidskraft.

Bærekraftsmålene og barnearbeid

FNs bærekraftsmål 4 sier at en god utdanning er grunnlaget for å forbedre menneskers liv, og slår fast at alle jenter og gutter skal ha lik tilgang til utdanning, og at den skal være gratis.

Barn utsatt for barnearbeid går glipp av skolegang, helse og en trygg fremtid. En del mister også livet. De arbeider ofte under farlige arbeidsforhold med lange arbeidsdager. Mange blir utnyttet og får lite eller ingen betaling for det de gjør.

FNs bærekraftsmål 8 sier at vi skal fremme varig, inkluderende og bærekraftig økonomisk vekst, full sysselsetting og anstendig arbeid for alle. I delmål 7 kreves det tiltak for å utrydde barnearbeid, tvangsarbeid, moderne slaveri og menneskehandel. Man skal sikre forbud, og innen 2025 avskaffe barnearbeid.

Mange vestlige virksomheter kjøper ikke varer fra fabrikker der barn under 18 år arbeider, fordi det kan ødelegge virksomhetens omdømme som sosialt ansvarlige. I et fattig land som Bangladesh betyr dette at flere barn og unge derfor jobber i den langt mer risikoutsatte uformelle tekstilsektoren. Eller og langt mer alvorlig; de ender opp i kriminalitet, prostitusjon, narkotikamiljø eller på gaten. I Dhaka alene er det nær 400.000 gatebarn under 15 år.

Vilje til å sikre barna

Blant IEHs medlemmer i tekstilbransjen finnes det vilje til å ta tak i utfordringene. Work2Learn er et nordisk samarbeidsprosjekt mellom næringslivet og Redd Barna, som skal sikre barnearbeidere i Bangladesh en utdanning og teknisk opplæring i den formelle tekstilsektoren som overholder internasjonale barnearbeidslover.

Hovedmålet er å sørge for at unge arbeidere blir sosialt, politisk og økonomisk bedre rustet for framtiden. I utdanningsløpet gjennomgår barna (som stort sett er ungdom mellom 16 og 18 år) først seks måneder med faglært, tekstilrettet yrkesutdanning, etterfulgt av en tre måneders praksis på tekstilfabrikk. I det første halvåret lærer de unge både noe fagteori, slik som stofflære, trådlære og maskinlære – men også om hvilke rettigheter man har som arbeider, viktige lover og HMS.

Som lærling jobber man under samme produksjonslinje og har egne uniformer som viser at man er lærling, og med flere pauser og kortere skift, som nevnt over. Som regel ender de unge opp med fast jobb på fabrikken de var lærlinger.

Prosjektet viser hvor viktig det er at næringslivet bidrar med det de er gode på; økonomiske ressurser, som for eksempel en sum i året og langvarige forpliktelser som sikrer at de som er med på prosjektet får en lærlingplass innenfor sitt fag på en fabrikk.

Jobber vi sammen kan vi gjøre framtidens arbeidsplasser til en framtid uten barnearbeid – for barn i alle aldre.

Kilde: FN-sambandet

Arbeidsgruppen som hadde møte, og der Sykehusinnkjøp er representert, kalles EWGEPP – European Working Group on Etichal Public Procurement.

Her møtes myndigheter, offentlige innkjøpere og ideelle organisasjoner fra land som England, Sverige, Tyskland, Nederland og Italia.

I møtet i Roma møtte denne gang Pia Trulsen fra Sykehusinnkjøp og Grete Solli fra Helse Sør-Øst RHF.

Deltar i arbeidsgruppe

Siden 2010 har Helse Sør-Øst vært norske deltagere sammen med Direktoratet for IKT og forvaltning (Difi) og Initiativ for etisk handel i den europeiske arbeidsgruppen som samarbeider om å sette krav til etiske leverandørkjeder i offentlig innkjøp.

Arbeidsgruppen har samarbeidet om utforming av krav, delt erfaringer og ikke minst samarbeidet om leverandøroppfølginger.

– Det siste har vist seg veldig effektfullt, i og med at innkjøpsvolumet fra disse landene til sammen er så stort at samarbeidet sender meget sterke signaler til leverandørmarkedet. Arbeidsgruppen har også publisert ulike rapporter, forteller Grete Solli.

I fjor utga gruppen rapporten «In good hands» som drøfter utfordringene knyttet til produksjon av engangshansker. Du kan lese rapporten her.

Strenge miljøkriterier

På møtet sist uke deltok mange italienske innkjøpere og ledere, blant annet leder for bærekraftige innkjøp i den nasjonale innkjøpsorganisasjonen, en organisasjon med hele 500 innkjøpere. Leder for offentlige innkjøp i miljøverndepartementet var vertskap for møtet og en representant for statsministerens kontor deltok også.

– I Italia har man strenge miljøkriterier som er obligatoriske i offentlige innkjøp, men det er frivillig å sette krav til arbeids- og menneskerettigheter. Dette gjøres nesten ikke i dag, og holdningen til hvorvidt dette bør gjøres, eller om det er mulig å gjøre det, varierer en del, sier Pia Trulsen i Sykehusinnkjøp.

– Interessen var derfor stor for å høre hvordan dette gjøres særlig i Sverige og Norge, og ikke minst at man her har erfaringer med å få til forbedringer i leverandørkjeden ved å følge opp de kravene man har satt. Sykehusinnkjøp er invitert ned igjen i oktober for å presentere det norske etisk handel-arbeidet i en stor nasjonal konferanse for offentlige innkjøpere i Italia, forteller hun.

Norge er vertskap neste gang

EWGEPP har jobbet direkte opp mot politikere i EU og også vært høringsinstans for nytt regelverk. Arbeidsgruppen har som mål å bli en formell ekspertgruppe til EU som GPP Expertgroup (Green Public Procurement – miljøkrav i offentlig innkjøp) er i dag.

I november er det Norges tur til å være vertskap for EWGEPP og det vil arrangeres av Sykehusinnkjøp i samarbeid med Difi og IEH.

Cathrine G. Jahnsen er programansvarlig for internasjonal handel i hovedorganisasjonen Virke.

 

 

Det er en bred politisk erkjennelse at handel er et avgjørende virkemiddel for å fremme bærekraftig utvikling. Dette fremkommer tydelig i Mld. St. 29 og 35, hvor hhv. handel og næringsutvikling er hovedsatsningsområdene.  Vi mener at Norge med en åpen økonomi og en høyere grad av utenrikshandel enn snittet i OECD, har et særskilt ansvar for å sørge for bærekraftig produksjon og konsum. Statssekretær Ingvild Stub ved SMK presiserte dette i sitt innlegg på IEH sin årskonferanse: «en av de store utfordringene for et rikt land som Norge er bærekraftig produksjon og forbruk».

Virke er helt enige i dette utsagnet, og hadde i sitt innspill til meldingen bærekraftmål 12 som et vesentlig punkt. Nært relatert til bærekraftig produksjon er rent vann og sanitære forhold –  bærekraftmål 6.  ifølge World Water Development Report 2017 renner i dag over 80% av verdens avløpsvann – og over 95 prosent i noen minst utviklede land – urenset rett ut i naturen. Dette er en begrenset naturressurs som er innsatsfaktor i de aller fleste verdikjeder, og som vi alle er helt avhengige av.  På den positive siden er avløpsvann også er en stor ubrukt resurs med stort forretningsmessig potensial, og her har Norge mye kompetanse.

Helhetlig tilnærming – og nye muligheter

Basert på norske myndigheters mål om grønn omstilling og grønn konkurransekraft, samt den kommende meldingen om sirkulær økonomi, vil bærekraftmål 12 og 6 – og dermed norsk handel og tjeneste næring – være vesentlig.

Å utelate de nevnte bærekraftmål og mulighetene for jobbskaping i den sirkulære økonomien gir, etter Virkes syn, ingen helhetlig tilnærming til global utvikling.

Meldingen viser til at det meste av reduksjonen i ekstrem fattigdom har skjedd som en følge av utviklingen i Kina. Flere av landene sør for Sahara, med Etiopia og Kenya i spissen, har egne strategier med vekt på utvikling av lett industri, herunder produksjon av tekstil, klær, sko, samt videreforedling av mat etc. som er arbeidsintensive og hvor det både arbeider mange kvinner og det er kvinnelige eiere/ledere. Virke har tidligere adressert viktigheten av næringsutvikling i takt med mottagerlandenes strategier, og finner det svært uheldig at utviklingsmeldingen ikke underbygger partnerlandenes strategier om jobbskapning i de nevnte sektorene.

Norsk kompetanse er en viktig bidragsyter

Handel vil være avgjørende for å skaffe arbeid til millioner av mennesker og utrydde fattigdom.  Virke utfordret regjeringen på tydelig å inkludere kvinner i handel som en viktig del av næringsutvikling i den nye meldingen. Gjennom partnerskap med Norad har vi gode erfaringer med å styrke kvinnelige entreprenører og utvikle rollemodeller. Det forventes at norsk næringsliv tar samfunnsansvar og operer etisk i alle markeder, det er Virke helt enige i, og det gjøres daglig blant annet sammen med IEH. Det er verdifull kompetanse som er opparbeidet, og Virke mener det ikke er i tråd med Meld. St. 29 og 35 når det i utviklingsmeldingen overlater næringsutviklingsmidler til multinasjonale organisasjoner, og på denne måten ser bort fra norsk handels kompetanse og arbeid med etisk handel som norsk virkemiddel.

Virke utfordrer Stortinget til å inkludere bærekraftmål 12 – Ansvarlig forbruk og produksjon, mål nr. 6 – Rent vann og sanitære forhold og norsk kompetanse innen bærekraftig og etisk handel i stortingsmeldingen Felles Fremtid – Felles Ansvar. 

IEH:Miljøforum – Vannforvaltning i leverandørkjeden

Hvordan integrere vannproblematikk i virksomhetens risikohåndtering . og hvordan jobbe for bærekraftig vannforvaltning i leverandørkjeden? 9. juni inviterer IEH til miljøforum med fokus på vannforvaltning.

Ledende ekspertise

IEH har hentet inn ekspertise fra Stockholm International Water Institute (SIWI) og Sweden Textile Water Initiative (STWI), deler erfaringer fra sitt arbeid med næringslivet. Til forumet kommer blant annet Dr Jenny Grönwall, Programme Manager i SIWIs Water Governance Unit, SIWI, vil dele funn fra et 3-år langt forskningsprosjekt på bærekraftig tekstilproduksjon i India, og hvordan disse kan overføres til andre vannintensive industrier. Grönwall er også medforfatter på Manual on a human rights-based approach to Integrated Water Management (IWRM), som er den første veilederen som kombinerer håndtering av menneskerettigheter og integrert ressursforvaltning av vann.

I tillegg vil Elin Weyler gi oss en oversikt over globale vannutfordringer og hvordan SIWI og STWI samarbeider med bedrifter om bedre vannforvaltning i leverandørkjeden nyttet opp mot næringsmiddel-, skog-, og legemiddelperspektivet.

IEH-medlemmet IKEA forteller også om hvordan de jobber med vannforvaltning i sine leverandørkjeder.