Både i Norge og internasjonalt har kleskjeder som kjøper billig arbeidskraft fra fattige land fått søkelyset rettet mot seg. Å sikre at produsenter som lager klærne våre ikke har barnearbeid i sin leverandørkjede er grunnleggende. Barnearbeid er også det tema som i sterkest grad vekker engasjement hos forbrukerne.
Alle virksomheter skal bidra til å følge grunnleggende prinsipper og rettigheter i arbeidslivet og å overholde nasjonal lovgivning. Det har arbeidslivets tre parter vedtatt gjennom ILOs prinsipperklæring om multinasjonale selskaper og sosialpolitikk (den såkalte MNE-erklæringen).
Næreingslivet kan ivareta barns rettigheter
I Initiativ for etisk handels (IEH) retningslinjer, er barnearbeid et eget punkt. Barnearbeid er definert som arbeid utført av barn som går utover obligatorisk skolegang, eller på annen måte utfører arbeid som er farlig for barnets psykiske og fysiske utvikling. Alle barn under 18 år skal ikke nødvendigvis fjernes fra arbeid. Grunnleggende regler i henhold til internasjonale konvensjoner og standarder skiller mellom hva som er akseptabelt eller uakseptabelt arbeid for barn i ulike aldre og stadier av deres utvikling. Hensikten er å sørge for at næringslivet ivaretar barnas rettigheter, inkludert rett til skolegang og rett til å leve et liv uten misbruk eller utnyttelse og uten å bli satt i fare for liv eller helse.
Vil ikke ha varer laget av barn
På verdensbasis er rundt 168 millioner barn fanget i barnearbeid i alle ledd i leverandørkjeden. Rapporten «Status etisk handel – forbrukere 2017», som er gjort av IEH og Innsikteriet i samarbeid, viser at barnearbeid er det området som engasjerer forbrukerne i sterkest grad. Hele 35% av forbrukerne har undersøkt en vare for å sikre at den ikke er produsert av barn og 40% av forbrukerne oppgir at de minst én gang har unnlatt å kjøpe et produkt om en følge av at de mistenker at produktet bidrar til barnearbeid. Undersøkelsen viser også at serier som «Sweatshop» og debatter i mediene har hatt stor gjennomslagskraft.
I «Sweatshop» møtte vi de «store» barna, de fleste av dem unge jenter i 14-18 års alderen som er fanget i et tomrom. Hvor de heldige kanskje har fått noe skolegang, og hvor framtiden er høyst usikker. De som i henhold til internasjonale konvensjoner er for unge til å jobbe på fabrikk. Jenter er spesielt utsatt i svært mange land som produserer varer til vestlige markeder. De jobber heller ulovlig enn å bli giftet bort i ung alder. Såkalte praktikantordninger hvor ungdom utnyttes grovt er også utbredt. Spesielt innen tekstilsektoren. Ungdom er billig arbeidskraft.
Bærekraftsmålene og barnearbeid
FNs bærekraftsmål 4 sier at en god utdanning er grunnlaget for å forbedre menneskers liv, og slår fast at alle jenter og gutter skal ha lik tilgang til utdanning, og at den skal være gratis.
Barn utsatt for barnearbeid går glipp av skolegang, helse og en trygg fremtid. En del mister også livet. De arbeider ofte under farlige arbeidsforhold med lange arbeidsdager. Mange blir utnyttet og får lite eller ingen betaling for det de gjør.
FNs bærekraftsmål 8 sier at vi skal fremme varig, inkluderende og bærekraftig økonomisk vekst, full sysselsetting og anstendig arbeid for alle. I delmål 7 kreves det tiltak for å utrydde barnearbeid, tvangsarbeid, moderne slaveri og menneskehandel. Man skal sikre forbud, og innen 2025 avskaffe barnearbeid.
Mange vestlige virksomheter kjøper ikke varer fra fabrikker der barn under 18 år arbeider, fordi det kan ødelegge virksomhetens omdømme som sosialt ansvarlige. I et fattig land som Bangladesh betyr dette at flere barn og unge derfor jobber i den langt mer risikoutsatte uformelle tekstilsektoren. Eller og langt mer alvorlig; de ender opp i kriminalitet, prostitusjon, narkotikamiljø eller på gaten. I Dhaka alene er det nær 400.000 gatebarn under 15 år.
Vilje til å sikre barna
Blant IEHs medlemmer i tekstilbransjen finnes det vilje til å ta tak i utfordringene. Work2Learn er et nordisk samarbeidsprosjekt mellom næringslivet og Redd Barna, som skal sikre barnearbeidere i Bangladesh en utdanning og teknisk opplæring i den formelle tekstilsektoren som overholder internasjonale barnearbeidslover.
Hovedmålet er å sørge for at unge arbeidere blir sosialt, politisk og økonomisk bedre rustet for framtiden. I utdanningsløpet gjennomgår barna (som stort sett er ungdom mellom 16 og 18 år) først seks måneder med faglært, tekstilrettet yrkesutdanning, etterfulgt av en tre måneders praksis på tekstilfabrikk. I det første halvåret lærer de unge både noe fagteori, slik som stofflære, trådlære og maskinlære – men også om hvilke rettigheter man har som arbeider, viktige lover og HMS.
Som lærling jobber man under samme produksjonslinje og har egne uniformer som viser at man er lærling, og med flere pauser og kortere skift, som nevnt over. Som regel ender de unge opp med fast jobb på fabrikken de var lærlinger.
Prosjektet viser hvor viktig det er at næringslivet bidrar med det de er gode på; økonomiske ressurser, som for eksempel en sum i året og langvarige forpliktelser som sikrer at de som er med på prosjektet får en lærlingplass innenfor sitt fag på en fabrikk.
Jobber vi sammen kan vi gjøre framtidens arbeidsplasser til en framtid uten barnearbeid – for barn i alle aldre.
Kilde: FN-sambandet
