Arkiver: artikler

Over 40 millioner mennesker er i dag slaver og fanget i ulike former for tvangsarbeid, og 71 % av disse er kvinner. 

Inational Labour Organization (ILO) har nå kommet med nye tall som estimerer antall mennesker i moderne slaveri, inkludert tvangsarbeid og barnearbeid.

ILO anslår at 40,3 millioner mennesker jobber innenfor ulike former for slaveri, og de har også brutt tallene ned på region, sektor og kjønn.

Moderne slaveri er et paraplybegrep som dekker ulike former for tvang som er forbudt i henhold til internasjonale konvensjoner og arbeidstaker- og menneskerettigheter. Slaveri defineres som; slavearbeid og praksis som ligner på slaveri, tvangsarbeid og menneskehandel.

Av de over 40 millioner ofre for moderne slaveri, er om lag 25 millioner i tvangsarbeid og 15 millioner i tvangsekteskap.

Nedgangen i barnearbeidere fra 168 til 152 millioner er gledelig. Likevel er det 152 millioner barn som er fratatt de mest grunnleggende rettigheter. Barnearbeid for barn i aldersgruppen fem til 17 år finner vi fortsatt primært i landbruket (70,9 prosent). Nesten en av fem barnearbeidere jobber i tjenestesektoren (17,1 prosent) mens 11,9 prosent av barnearbeidere jobber i industrien.

Du kan lese mer på ILOs nettsider her

New statistics launched at UN General Assembly – ETI

– Som Initiativ for etisk handel (IEH) har løftet frem tidligere, er samarbeid avgjørende, påpeker Magne Paulsrud, seniorrådgiver i IEH.

Han kommenterer her de rykende ferske resultatene fra IEH/Anbud365s stikkprøve om etisk handel i offentlige anskaffelser, skriver Anbud365

Resultatet av en ny stikkprøve-undersøkelse om å stille etiske krav og følge opp disse i sine anskaffelser foreligger. Undersøkelsen er et samarbeid mellom Initiativ for etisk handel (IEH) og Anbud 365, og en oversikt over resultatene kan du lese her.

Paulsrud mener at denne leverandørundersøkelsen, og den mer omfattende undersøkelsen om bruk av krav i om lag 900 høyrisikoanskaffelser, tyder på at offentlig sektor har et godt stykke igjen.

–  Det er økt oppmerksomhet om §5, det merker vi, fremholder han, samtidig har jeg en klar fornemmelse av at mange oppdragsgivere ikke gjør det §5 krever. Derfor er det viktig med avklaringer i Kofa – avklaringer knyttet til hva som er god nok risikovurdering og kontraktsoppfølging. Er det for eksempel nok med egenerklæring i kontraktsoppfølgingen i høyrisikoanskaffelser? Et annet eksempel er: Hvor mye mer kan vi forvente av store offentlige virksomheter sammenlignet med små kommuner i distrikts-Norge?

 –  Som IEH har tatt opp ved flere anledninger, er samarbeid nøkkelen, påpeker Paulsrud.

– Det betyr blant annet å samarbeide om risikoanalyser og om oppfølging.

Ikke god ressursbruk

Han poengterer at det ikke er god ressursbruk at den ene oppdragsgiveren etter den andre gjør samme risikoanalyse – igjen og igjen. Det samme gjelder kontraktsoppfølging.

Organiseres samarbeid på riktig måte, og det bygges kompetanse, vil ressursbesparelsen være betydelig, ifølge Paulsrud.

– Flere IEH-medlemmer er i gang med dette arbeidet. Det er nevnt at Statens Innkjøpssenter kan påta seg en rolle. Det er også foreslått regional organisering. I en tidlig fase tror jeg på en struktur der etablerte nettverk jobber sammen. Disse nettverkene kan være regionale og nasjonale. Det finnes mange eksempler på regionale innkjøpssamarbeid. Storbyer samarbeider. Det samme gjelder flere av universitetene. Det er viktig at risikostyringen ikke outsources 100%. Virksomhetene må ha et forhold også til risiko for brudd på menneskerettigheter, ikke bare finansiell risiko og annen risiko. Men nettverkene vil være avhengige av tilgang til spisskompetanse. Dessuten må erfaringene deles. Det siste er mest et organisatorisk og teknisk anliggende.

– Uansett hvem som måtte få et slikt oppdrag, forutsetter det grundig kunnskap om og forståelse for kompleksiteten i globale leverandørkjeder, for risiko og styring av risiko vil variere avhengig av kontekst, og like viktig: årsakene til brudd på grunnleggende rettigheter. Det er først når vi kjenner årsakene, som kan være mangefasetterte, at vi kan iverksette fornuftige strategier og tiltak, både for å forebygge risiko og for å rette opp i brudd. Slik jobber vi med våre medlemmer i offentlig og privat sektor, forteller han, og legger til:

– Dette hadde vært fantastisk gøy hvis Norge bestemte seg for å sette skikkelig trykk på etisk handel i offentlig sektor – bli best i verden. Norge har forutsetning for å klare det, og IEH skal bidra med vårt.

Garantikrav

Han griper også fatt i et par av enkeltspørsmålene i undersøkelsen. Det ene er spørsmålet: Opplever du at oppdragsgivere krever garanti om etterlevelse av etiske krav? Hverken i 2016 eller 2017 var det noen som svarte «alltid». Derimot økte andelen som svarte «aldri» fra 14,3 til 23,5%.

–  Vi har,  i mange år drevet folkeopplysning om dette. Ikke krev garantier om plettfrie leverandørkjeder. De finnes etter alle solemerker ikke, kommenterer Paulsrud,

Et annet spørsmål som Paulsrud kommenterer, er om leverandørene opplever at oppdragsgiverne i det offentlige har ulik praksis. Tendensen i svarene er at oppdragsgivere i økende grad forholder seg mer likt til tematikken.

– Det er en gledelig utvikling, understreker han, for harmonisering av krav og oppfølging er viktig, både for oppdragsgivere og leverandører.

Da er feilmarginene tatt hensyn til. Sammenlikningsgrunnlaget er en tilsvarende stikkprøve senhøstes 2016. – Jeg er i tvil om dagens praksis er i tråd med §5, sier Magne Paulsrud, seniorrådgiveri IEH til nettstedet Anbud365 som først omtaler saken.

Forrige stikkprøve-undersøkelse ble gjennomført i november 2016, noen uker før det nye regelverket trådte i kraft. Etter om lag åtte måneders praksis med dette regelverket, foretok vi en ny stikkprøve med de samme spørsmålene og den samme leverandørgruppen- alle medlemmer av IEH.

I den sentrale paragrafen i den nye loven er §5 står det at oppdragsgivere skal ha egnede rutiner for å fremme grunnleggende menneskerettigheter i anskaffelser der det er risiko for brudd på slike rettigheter. Årets stikkprøve viser for øvrig at 100% av leverandørene som svarte på spørsmålene, sier at de støtter denne lovreguleringen. I 2016 var det 7% som svarte «vet ikke», men ingen «nei».

Poenget med undersøkelsen er å se nærmere på om offentlige oppdragsgivere stiller etiske krav i anbudskonkurranser, og om de følger opp kravene overfor leverandørene. Og så kan vi sammenlikne med situasjonen fra forrige stikkprøve. 17 av de spurte besvarte spørsmålene denne gang, 14 i november 2016. Spørsmålene gikk begge ganger ut til 31 leverandører til det offentlige.

Økt oppmerksomhet?

På spørsmål om leverandøren opplever økt oppmerksomhet fra offentlige oppdragsgivere om krav til etisk handel, svarer 88,2% i stor eller noen grad. Tilsvarende i 2016-undersøkelsen var 78,6%. Så var spørsmålet om hvor ofte oppdragsgiver stiller slike krav. Her er det en svak økning i svarprosenten for «alltid» – 14,3% i 2016 mot 17,6% i 2017. Svarprosenten for «ofte» er sunket med om lag 3 prosentpoeng, mens «av og til ligger om lag på samme, ca. 35%.

Følger oppdragsgiver opp de etiske kravene? I 2016 var det ingen som svarte «alltid», i 2017 svarer nær 6% dette. Svarprosenten for «aldri» sto i 14,3% i 2016, i 2017: litt under 6%. Det betyr at også «ofte» og «av og til» viser en liten økning, men med en smule større vekt på «av og til» i år enn i fjor.

Vi spurte hvordan oppdragsgiverne følger opp kravene. I 2016 svarte 21,4% at de ikke fulgte opp, i år var prosentandelen her 0. På spørsmålet var det mulig å sette flere kryss. Begge stikkprøvene viser at egenerklæring og egenrapportering dominerer måte oppfølgingen skjer på.

Krever garanti?

Opplever du at oppdragsgivere krever garanti om etterlevelse av etiske krav? Hverken i 2016 eller 2017 var det noen som svarte «alltid». Derimot økte andelen som svarte «aldri» fra 14,3 til 23,5%. Begge alternativene «ofte» og av og til» viser dessuten nedgang i prosentandel fra 2016 til 2017.

Et spørsmål var om leverandørene opplever at oppdragsgiverne i det offentlige har ulik praksis, med andre ord at kravene til etisk handel er ulik og at oppfølgingen varierer mellom dem. Tendensen i svarene er at praksis blir mer og mer identisk. Svarprosentene på «svært ulike» og «ulike» er for nedadgående, mens «langt på vei identiske» sto for 7,1% i 2016, nå 11,7%.

Godt forberedt?

En ørlite større andel av leverandørene mener i 2017 i forhold til i 2016 at de er godt forberedt på krav til etisk handel fra offentlige oppdragsgivere: 58,8 mot 57,1%. På den annen side legger vi merke til at svaralternativet «lite forberedt» i 2016 sanket 0% i fjor, i år litt under 6%.