Da er feilmarginene tatt hensyn til. Sammenlikningsgrunnlaget er en tilsvarende stikkprøve senhøstes 2016. – Jeg er i tvil om dagens praksis er i tråd med §5, sier Magne Paulsrud, seniorrådgiveri IEH til nettstedet Anbud365 som først omtaler saken.
Forrige stikkprøve-undersøkelse ble gjennomført i november 2016, noen uker før det nye regelverket trådte i kraft. Etter om lag åtte måneders praksis med dette regelverket, foretok vi en ny stikkprøve med de samme spørsmålene og den samme leverandørgruppen- alle medlemmer av IEH.
I den sentrale paragrafen i den nye loven er §5 står det at oppdragsgivere skal ha egnede rutiner for å fremme grunnleggende menneskerettigheter i anskaffelser der det er risiko for brudd på slike rettigheter. Årets stikkprøve viser for øvrig at 100% av leverandørene som svarte på spørsmålene, sier at de støtter denne lovreguleringen. I 2016 var det 7% som svarte «vet ikke», men ingen «nei».
Poenget med undersøkelsen er å se nærmere på om offentlige oppdragsgivere stiller etiske krav i anbudskonkurranser, og om de følger opp kravene overfor leverandørene. Og så kan vi sammenlikne med situasjonen fra forrige stikkprøve. 17 av de spurte besvarte spørsmålene denne gang, 14 i november 2016. Spørsmålene gikk begge ganger ut til 31 leverandører til det offentlige.
Økt oppmerksomhet?
På spørsmål om leverandøren opplever økt oppmerksomhet fra offentlige oppdragsgivere om krav til etisk handel, svarer 88,2% i stor eller noen grad. Tilsvarende i 2016-undersøkelsen var 78,6%. Så var spørsmålet om hvor ofte oppdragsgiver stiller slike krav. Her er det en svak økning i svarprosenten for «alltid» – 14,3% i 2016 mot 17,6% i 2017. Svarprosenten for «ofte» er sunket med om lag 3 prosentpoeng, mens «av og til ligger om lag på samme, ca. 35%.
Følger oppdragsgiver opp de etiske kravene? I 2016 var det ingen som svarte «alltid», i 2017 svarer nær 6% dette. Svarprosenten for «aldri» sto i 14,3% i 2016, i 2017: litt under 6%. Det betyr at også «ofte» og «av og til» viser en liten økning, men med en smule større vekt på «av og til» i år enn i fjor.
Vi spurte hvordan oppdragsgiverne følger opp kravene. I 2016 svarte 21,4% at de ikke fulgte opp, i år var prosentandelen her 0. På spørsmålet var det mulig å sette flere kryss. Begge stikkprøvene viser at egenerklæring og egenrapportering dominerer måte oppfølgingen skjer på.
Krever garanti?
Opplever du at oppdragsgivere krever garanti om etterlevelse av etiske krav? Hverken i 2016 eller 2017 var det noen som svarte «alltid». Derimot økte andelen som svarte «aldri» fra 14,3 til 23,5%. Begge alternativene «ofte» og av og til» viser dessuten nedgang i prosentandel fra 2016 til 2017.
Et spørsmål var om leverandørene opplever at oppdragsgiverne i det offentlige har ulik praksis, med andre ord at kravene til etisk handel er ulik og at oppfølgingen varierer mellom dem. Tendensen i svarene er at praksis blir mer og mer identisk. Svarprosentene på «svært ulike» og «ulike» er for nedadgående, mens «langt på vei identiske» sto for 7,1% i 2016, nå 11,7%.
Godt forberedt?
En ørlite større andel av leverandørene mener i 2017 i forhold til i 2016 at de er godt forberedt på krav til etisk handel fra offentlige oppdragsgivere: 58,8 mot 57,1%. På den annen side legger vi merke til at svaralternativet «lite forberedt» i 2016 sanket 0% i fjor, i år litt under 6%.
