– Som Initiativ for etisk handel (IEH) har løftet frem tidligere, er samarbeid avgjørende, påpeker Magne Paulsrud, seniorrådgiver i IEH.
Han kommenterer her de rykende ferske resultatene fra IEH/Anbud365s stikkprøve om etisk handel i offentlige anskaffelser, skriver Anbud365
Resultatet av en ny stikkprøve-undersøkelse om å stille etiske krav og følge opp disse i sine anskaffelser foreligger. Undersøkelsen er et samarbeid mellom Initiativ for etisk handel (IEH) og Anbud 365, og en oversikt over resultatene kan du lese her.
Paulsrud mener at denne leverandørundersøkelsen, og den mer omfattende undersøkelsen om bruk av krav i om lag 900 høyrisikoanskaffelser, tyder på at offentlig sektor har et godt stykke igjen.
– Det er økt oppmerksomhet om §5, det merker vi, fremholder han, samtidig har jeg en klar fornemmelse av at mange oppdragsgivere ikke gjør det §5 krever. Derfor er det viktig med avklaringer i Kofa – avklaringer knyttet til hva som er god nok risikovurdering og kontraktsoppfølging. Er det for eksempel nok med egenerklæring i kontraktsoppfølgingen i høyrisikoanskaffelser? Et annet eksempel er: Hvor mye mer kan vi forvente av store offentlige virksomheter sammenlignet med små kommuner i distrikts-Norge?
– Som IEH har tatt opp ved flere anledninger, er samarbeid nøkkelen, påpeker Paulsrud.
– Det betyr blant annet å samarbeide om risikoanalyser og om oppfølging.
Ikke god ressursbruk
Han poengterer at det ikke er god ressursbruk at den ene oppdragsgiveren etter den andre gjør samme risikoanalyse – igjen og igjen. Det samme gjelder kontraktsoppfølging.
Organiseres samarbeid på riktig måte, og det bygges kompetanse, vil ressursbesparelsen være betydelig, ifølge Paulsrud.
– Flere IEH-medlemmer er i gang med dette arbeidet. Det er nevnt at Statens Innkjøpssenter kan påta seg en rolle. Det er også foreslått regional organisering. I en tidlig fase tror jeg på en struktur der etablerte nettverk jobber sammen. Disse nettverkene kan være regionale og nasjonale. Det finnes mange eksempler på regionale innkjøpssamarbeid. Storbyer samarbeider. Det samme gjelder flere av universitetene. Det er viktig at risikostyringen ikke outsources 100%. Virksomhetene må ha et forhold også til risiko for brudd på menneskerettigheter, ikke bare finansiell risiko og annen risiko. Men nettverkene vil være avhengige av tilgang til spisskompetanse. Dessuten må erfaringene deles. Det siste er mest et organisatorisk og teknisk anliggende.
– Uansett hvem som måtte få et slikt oppdrag, forutsetter det grundig kunnskap om og forståelse for kompleksiteten i globale leverandørkjeder, for risiko og styring av risiko vil variere avhengig av kontekst, og like viktig: årsakene til brudd på grunnleggende rettigheter. Det er først når vi kjenner årsakene, som kan være mangefasetterte, at vi kan iverksette fornuftige strategier og tiltak, både for å forebygge risiko og for å rette opp i brudd. Slik jobber vi med våre medlemmer i offentlig og privat sektor, forteller han, og legger til:
– Dette hadde vært fantastisk gøy hvis Norge bestemte seg for å sette skikkelig trykk på etisk handel i offentlig sektor – bli best i verden. Norge har forutsetning for å klare det, og IEH skal bidra med vårt.
Garantikrav
Han griper også fatt i et par av enkeltspørsmålene i undersøkelsen. Det ene er spørsmålet: Opplever du at oppdragsgivere krever garanti om etterlevelse av etiske krav? Hverken i 2016 eller 2017 var det noen som svarte «alltid». Derimot økte andelen som svarte «aldri» fra 14,3 til 23,5%.
– Vi har, i mange år drevet folkeopplysning om dette. Ikke krev garantier om plettfrie leverandørkjeder. De finnes etter alle solemerker ikke, kommenterer Paulsrud,
Et annet spørsmål som Paulsrud kommenterer, er om leverandørene opplever at oppdragsgiverne i det offentlige har ulik praksis. Tendensen i svarene er at oppdragsgivere i økende grad forholder seg mer likt til tematikken.
– Det er en gledelig utvikling, understreker han, for harmonisering av krav og oppfølging er viktig, både for oppdragsgivere og leverandører.
