I NRKs søkelys: Italienske tomater og moderne slaveri

Hvordan er situasjonen i dag for tomatplukkere i Italia?

– Det varierer veldig. Ifølge rapporter er ca. en tredjedel av alle Ole Henning Sommerfelt
Seniorrådgiver IEHjordbruksarbeidere I Italia offer for ureglementert arbeid i forskjellig grad, alt fra manglende innrapportering av arbeid til myndighetene til grov utnyttelse. Blant disse arbeiderne er migranter fra Afrika og Øst-Europa overrepresentert sier prosjektleder hos IEH, Ole Henning Sommerfelt.

– Verst er det for migranter som bor i rønnelignende ghettoer. De er prisgitt caporaler, mafialignende bemanningsagenter, som tar en stor andel av lønnen og ågerpris for en rekke tjenester som migrantene er avhengig av. Disse arbeiderne må jobbe opp til 12-14 timer per dag i heten og sitter ofte igjen med kun 20-30 Euro etter en dags slit. Siden de ikke har reelle alternativ, er dette en form for moderne slaveri.


Hvordan påvirker denne situasjonen leverandørkjeden, og i neste omgang produktene i butikken?

– Det har de siste årene vært en dreining mot mer maskinell innhøsting for å redusere forekomsten av dårlige arbeidsforhold. Men hvis det nettopp har regnet eller er mye grus i jorda, små jordlapper eller cherrytomater så må det brukes manuell arbeidskraft. Hvis bonden trenger et arbeidslag på kort varsel, må han ringe en caporale som skaffer arbeidere fra ghettoene, med de problemene det medfører.

– For dagligvarekjedene er det ikke mulig å sikre seg helt mot utnytting av tomatplukkerne. Ved å jobbe godt kan de norske bedriftene redusere forekomsten av kritikkverdige arbeidsforhold. I IEHs rapport fra 2015 om den italienske tomatindustrien gis det detaljerte anbefalinger. Det er viktig å opparbeide tillit hos de italienske leverandørene slik at de er åpne om utfordringene og kan diskutere løsninger. Norske bedrifter må sikre at leverandørene har gode systemer for å følge opp arbeidsforholdene på tomatgårdene.


Hvilke endringer har IEHs prosjekt bidratt til så langt?

– Ett av de viktigste resultatene i prosjektet er bidrag til endret lovgivning i Italia. Det er innført et straffeansvar for bønder som hyrer arbeidere gjennom mellommenn og ikke opererer lovlig. Det er også lagt til rette for å ha et nettverk for arbeidsformidling hvor migrantarbeidere kan hyres på lovlig vis.

– Kartleggingen av matkjedenes italienske leverandører har også gitt resultater. Hos en av kjedenes hovedleverandør var det store utfordringer knyttet til respekt for arbeidernes rettigheter. I dette tilfellet byttet kjeden til en seriøs leverandør med gode systemer for å følge opp tomatbøndene.

– Det langsiktige fokuset har bidratt til styrket bevissthet i Italia omring utfordringene i tomatindustrien. Det er lettere å få gehør i tomatindustrien i dag sammenlignet med da vi startet arbeidet.


Hva er neste skritt? Bør norske dagligvarekjeder trekke seg ut av Italia?
– At situasjonen for tomatplukkerne ikke er løst, er nettopp en grunn til å bli. Å trekke seg ut av italiensk tomatproduksjon vil ikke hjelpe den enkelte migrantarbeider. Ved å jobbe langsiktig bidrar vi til å katalysere positive endringer i Italia og dermed for migrantarbeiderne. Men vi ser at endringer krever tid.

– Nå er det viktig å støtte opp under implementering av ny lovgivning, ikke minst ved å etablere et rekrutteringssystem der migranter kan hyres på lovlig vis. Det må etableres en ordning som påser at arbeiderene har lovlige arbeidsforhold. Dagligvarekjedene må kunne sette krav til sine leverandører om å bruke bønder hvor dette er på stell. Dette kan påvirke tomatprisene som både kjedene og vi som forbrukere må være villig til å betale.

Cashewnøtter skader arbeiderne – dagligvarebransjen tar ansvar

Den 19.oktober lanserte IEH sammen med sine medlemmer i dagligvarebransjen et prosjekt som skal forbedre leverandørkjedene for cashewnøtter til Norge. Dagligvarebransjen importerer cashewnøtter for 120 millioner NOK i året og ca. 60 % av alle cashewnøtter kommer fra Vietnam. Halvparten av nøttene som kommer fra Vietnam høstes i Vietnam og Kambodsja, mens resten kommer fra det afrikanske kontinentet. Prosjektet skal først og fremst forbedre forholdene for arbeidere i Vietnam. Men prosjektet fokuserer også på sentrale afrikanske land (Ghana og Tanzania) som leverer cashewnøtter til Vietnam. Prosjektet dekker dermed en stor andel av leverandørkjeden til cashewnøtter som konsumeres av nordmenn.

På kick-off møtet var det god representasjon av viktige dagligvare-aktører; REMA 1000, COOP, UNIL (Norgesgruppen), Orkla Foods og Orkla Gruppen, samt Hovedorganisasjonen Virke og Fellesforbundet, som alle er IEH-medlemmer. De diskuterte prosjektets rammer og en av dagligvarekjedene som har kartlagt mye av sin leverandørkjede til cashewnøtter, presenterte sine erfaringer med indiske og vietnamesiske leverandører.

Vietnam er kjent for å være et høyrisikoland for brudd på flere sentrale menneskerettigheter og arbeidstakerrettigheter, som blant annet skyldes sviktende fagorganisering og svak HMS-ledelse. Utfordringer inkluderer barnearbeid under dyrking av nøttene, lave lønninger og manglende verneutstyr ved fjerning av korroderende skall. Noe av prosesseringen skjer maskinelt men mye er fortsatt manuelt, alt fra innhøsting og tørking, til kvalitetskontroller og til sortering og pakking.

Neste fase av IEHs cashew-nøtt prosjekt er å lage en utførlig prosjektbeskrivelse og å innhente anbud fra potensielle lokale samarbeidspartnere. Her er Local Resources Network, IEH sin database av lokale ekspertise i produsentland, en viktig kilde. I tillegg skal muligheten for å koble prosjektet opp mot andre lokale prosjekter, herunder Sustainable Nut Initiative, utforskes. Gjennom bredere samarbeid kan påvirkningsmuligheten økes, og dermed vil forbedringer komme flere arbeidere i Vietnam og afrikanske leverandørland til gode.

Prosjektet finansieres gjennom tilskudd fra Norad, bidrag fra IEH og deltakende IEH-medlemmer i dagligvarebransjen. Prosjektgruppen vil ha sitt neste møte tidlig i desember.

9 nye IEH-medlemmer – hvorfor ble de det?

Vi ønsker IEHs nye medlemmer velkommen. Disse er fra 1. juni:

•    APHRU er et norsk womenswear-merke med base i Oslo. De lanserte sin første kolleksjon sommeren 2014 og fokuserer på høy kvalitet og komfort for alle anledninger. Aphru omsatte i 2016 for kr. 7 millioner.

•    Autulus er et nystartet selskap som lanserer merkevaren Greater than A. Greater than A er et nystartet norsk klesmerke, grunnlagt av Aksel Lund Svindal og med fokus på bærekraft og sosialt ansvar. Den første kolleksjonen ble lansert våren 2018.

•    Nye Probat driver med design, produksjon og salg av tekstiler, hovedsakelig t-skjorter. Nye Probat omsatte i 2016 for kr. 5,3 millioner.

•    WJ Business Partner AS (Wittusen&Jensen) er en leverandør av diverse forbruksvarer til arbeidsplassen. De har over 200 ansatte og en omsetning på kr. 561 millioner kroner.

•    KLP – Kommunal Landspensjonskasse – leverer pensjons- finans- og forsikringstjenester til kommuner og fylkeskommuner, helseforetak og til bedrifter både i offentlig og privat sektor, og til deres ansatte. KLP omsatte i 2016 for kr. 2,7 milliarder.

•    UiT Norges arktiske universitet – er Norges nordligste og tredje største universitet, med i overkant av 16 000 studenter, og mer enn 3000 ansatte. UiT har studietilbud i ;Tromsø, Harstad, Narvik, Alta, Hammerfest, Kirkenes, Mo i Rana, Bardufoss og på Svalbard. UiT omsatte i 2016 for kr. 3,6 milliarder hvorav kr. 1,2 milliarder utgjorde anskaffelser.

•    Umoe Restaurants er Skandinavias ledende serveringskjede med nesten 400 restauranter og cafeer, og en forventet årlig omsetning på over 4 milliarder kroner og nærmere 9000 ansatte (inkl. franchise og kommisjon) fordelt på blant annet kjente merkevarer og konsepter som Peppes Pizza, TGI Fridays, Burger King og Starbucks. Umoe omsatte i 2016 for kr. 2,2 milliarder.

•    Holzweiler lanserte sin første skjerfkolleksjon i 2012 og etter stor suksess på det norske markedet utvidet Holzweiler med sitt eget klesmerke i 2014. Holzweiler omsatte i 2016 for kr. 35 millioner.


IEHs nye medlemmer forteller i sine søknader hvorfor de vil bli medlem. Begrunnelsene stemmer godt overens med anerkjente EcoVadis «Sustainable Procurement Barometer» og deres internasjonale kartlegging på drivere for arbeid med bærekraft i leverandørkjeden. EcoVadis rapport for 2017 peker på hva som oppgis som topp fem kritisk viktige eller viktige drivere for bærekraftsarbeidet:


1.    Etterlevelse av krav
Stadig nye krav fra kunder og reguleringer gjør at offentlige og private virksomheter søker støtte hos organisasjoner som IEH. 1. januar 2017 kom også ny Lov om offentlig anskaffelser (LOA) hvor det i § 5 blant annet står at «oppdragsgivere skal ha egnede rutiner for å fremme grunnleggende menneskerettigheter i anskaffelser der det er risiko for brudd på slike rettigheter». Den fulle virkningen av de nye kravene gjenstår å se, men 70 % av alle nye medlemmer til IEH i 2017 hittil i år, er enten leverandører til offentlig sektor eller selv representanter fra offentlig sektor.

Nytt IEH medlem gir begrunnelse for IEH-medlemskap:
«Nye krav fra større virksomheter og offentlig sektor har gjort at systematisering og forbedring av arbeidet har aktualisert medlemskap.»  

2.    Risikohåndtering
FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP) slo i 2011 fast at næringslivet har et ansvar – også for aktiviteter i sine leverandørkjeder. Globale leverandørkjeder utgjør ofte en betydelig risiko for brudd på menneskerettigher og forsvarlig miljøhåndtering. Stadig flere innser at denne risikoen også potensielt utgjør en risiko for mer tradisjonelt ansette virksomhetsområder.

Nytt IEH medlem:
«Vi ønsker en støttespiller som kan veilede oss til å få en produksjon hvor det er gode arbeidsforhold og hvor miljø er et viktig element.»

3.    Omdømme
Bedrifter som leverer direkte til forbrukermarkedet har lenge vært klar over risikoen for omdømmetap knyttet til brudd på menneskerettigheter. I tillegg til at over 1/3 av forbrukerne sier de velger bort varer av miljøhensyn, opplever virksomhetene også økt fokus på bærekraft i leverandørkjeden fra media, pressgrupper og næringslivskunder.

Nytt IEH medlem:
«Ønsker å signalisere fortsatt forpliktelse for å etisk handel og bidra til å styrke dette arbeidet.»

4.     Kostnadsbesparelse
Virksomheter som jobber godt med etisk handel og styrker sin innkjøpspraksis opplever optimalisering av kostnader, økt produktivitet og kvalitet, reduserte operasjonelle kostnader og økonomisk risiko. Dette viser en større kartlegging IEH og søsterorganisasjonene i Danmark og England nylig gjorde sammen med ILO.  

Nytt IEH medlem:
«Samfunnsansvarsavdelingen og Innkjøpsavdelingen ønsker å endre vårt arbeid, med samfunnsansvar i innkjøp, fra en generell og bred tilnærming, til en spisset tilnærming knyttet til innkjøpene.»

5.    Overskudd og omsetning
Virksomheter som ikke tar ansvar gjennom å etterleve krav, redusere risiko i leverandørkjeden, sikre omdømme eller ta mulige kostnadsbesparelser gjennom å styrke arbeidet med etisk handel – bærekraft i leverandørkjeden – vil også gå glipp av potensiell økt omsetning og overskudd.

Nytt IEH medlems:
«Vi ønsker å styrke arbeidet på bærekraft og utarbeide en tydelig bærekraftstrategi»