Hvordan er situasjonen i dag for tomatplukkere i Italia?
– Det varierer veldig. Ifølge rapporter er ca. en tredjedel av alle Ole Henning Sommerfelt
Seniorrådgiver IEHjordbruksarbeidere I Italia offer for ureglementert arbeid i forskjellig grad, alt fra manglende innrapportering av arbeid til myndighetene til grov utnyttelse. Blant disse arbeiderne er migranter fra Afrika og Øst-Europa overrepresentert sier prosjektleder hos IEH, Ole Henning Sommerfelt.
– Verst er det for migranter som bor i rønnelignende ghettoer. De er prisgitt caporaler, mafialignende bemanningsagenter, som tar en stor andel av lønnen og ågerpris for en rekke tjenester som migrantene er avhengig av. Disse arbeiderne må jobbe opp til 12-14 timer per dag i heten og sitter ofte igjen med kun 20-30 Euro etter en dags slit. Siden de ikke har reelle alternativ, er dette en form for moderne slaveri.
Hvordan påvirker denne situasjonen leverandørkjeden, og i neste omgang produktene i butikken?
– Det har de siste årene vært en dreining mot mer maskinell innhøsting for å redusere forekomsten av dårlige arbeidsforhold. Men hvis det nettopp har regnet eller er mye grus i jorda, små jordlapper eller cherrytomater så må det brukes manuell arbeidskraft. Hvis bonden trenger et arbeidslag på kort varsel, må han ringe en caporale som skaffer arbeidere fra ghettoene, med de problemene det medfører.
– For dagligvarekjedene er det ikke mulig å sikre seg helt mot utnytting av tomatplukkerne. Ved å jobbe godt kan de norske bedriftene redusere forekomsten av kritikkverdige arbeidsforhold. I IEHs rapport fra 2015 om den italienske tomatindustrien gis det detaljerte anbefalinger. Det er viktig å opparbeide tillit hos de italienske leverandørene slik at de er åpne om utfordringene og kan diskutere løsninger. Norske bedrifter må sikre at leverandørene har gode systemer for å følge opp arbeidsforholdene på tomatgårdene.
Hvilke endringer har IEHs prosjekt bidratt til så langt?
– Ett av de viktigste resultatene i prosjektet er bidrag til endret lovgivning i Italia. Det er innført et straffeansvar for bønder som hyrer arbeidere gjennom mellommenn og ikke opererer lovlig. Det er også lagt til rette for å ha et nettverk for arbeidsformidling hvor migrantarbeidere kan hyres på lovlig vis.
– Kartleggingen av matkjedenes italienske leverandører har også gitt resultater. Hos en av kjedenes hovedleverandør var det store utfordringer knyttet til respekt for arbeidernes rettigheter. I dette tilfellet byttet kjeden til en seriøs leverandør med gode systemer for å følge opp tomatbøndene.
– Det langsiktige fokuset har bidratt til styrket bevissthet i Italia omring utfordringene i tomatindustrien. Det er lettere å få gehør i tomatindustrien i dag sammenlignet med da vi startet arbeidet.
Hva er neste skritt? Bør norske dagligvarekjeder trekke seg ut av Italia?
– At situasjonen for tomatplukkerne ikke er løst, er nettopp en grunn til å bli. Å trekke seg ut av italiensk tomatproduksjon vil ikke hjelpe den enkelte migrantarbeider. Ved å jobbe langsiktig bidrar vi til å katalysere positive endringer i Italia og dermed for migrantarbeiderne. Men vi ser at endringer krever tid.
– Nå er det viktig å støtte opp under implementering av ny lovgivning, ikke minst ved å etablere et rekrutteringssystem der migranter kan hyres på lovlig vis. Det må etableres en ordning som påser at arbeiderene har lovlige arbeidsforhold. Dagligvarekjedene må kunne sette krav til sine leverandører om å bruke bønder hvor dette er på stell. Dette kan påvirke tomatprisene som både kjedene og vi som forbrukere må være villig til å betale.