Gikk du glipp av etisk handel-konferansen? Se foredragene her!

IEH-leder Heidi Furustøl åpnet årets etisk handel-konferanse med å oppfordre til bærekraftrevolusjon, og i løpet av dagen fikk vi servert ulike metoder for endring. Mange av foredragsholderne har alt bidratt til å revolusjonere egen forretningsmodell, til fordel for både arbeidere, miljø og avkastning.

Caroline Rees fra SHIFT, som har bidratt til FNs prinsipper for bærekraftig handel, var først ut. Hennes budskap til næringslivet var både komplisert og enkelt: Fokusér på å respektere menneskerettighetene, så kan vi sammen endre millioner av liv til det bedre.

Se Rees her!

«Start med å gi arbeiderne lønn til å leve av. Det er nøkkelen», sa Rees og minnet om hvordan en anstendig lønn vil gagne hele familier og sørge for bedre mat, bolig, helsetjenester og mulighet for skolegang. Med ett enkelt virkemiddel, nemlig lønn, kan man nå mange bærekraftsmål.

Idar Kreutzer, administrerende direktør i Finans Norge, snakket om bærekraft og finans.

Se Kreutzer her!

«I finans låner vi gjerne bort penger til noen som trenger noe, som for eksempel en bolig. Men vi liker at folk har en plan for å betale tilbake. Nå låner vi ressurser fra fremtiden, uten en plan for hvordan vi skal gjøre opp for oss, sa Kreutzer. 

Louise Nicholls fra Marks and Spencer, som har bidratt sterkt til at den britiske giganten har tatt bærekraft inn som en del av virksomheten, sa ganske enkelt at «bærekraft lønner seg. Vi har bevist det».

Se Nicholls her!

Transformers talk

Jan Christian Vestre som leder utemøbelprodusenten Vestre, argumenterte for en kompromissløs omfavnelse av bærekraftig business.

Se Vestre her!

«Folkens, ikke kom her og si det ikke er mulig. Jeg gjør det allerede, og tjener penger på det også!»Se

Flere transformers:

Hege Holter Brekke, CEO, Pierre Robert Group

Kjetil Istad, CEO, Sykehusinnkjøp

Annabelle Lefebure-Henriksen, Sustainability Manager, Varner

Søk opp «Etisk handel konferanse 2018» for å se utspørringen av våre “transformers”, og paneldebatten med Harald V. Nikolaisen, CEO, Statsbygg, Stig Ebert Nilssen, Executive Vice President and CEO Orkla Care,​ Jens Frølich Holte, statsekretær i UD, og John Peder Egernæs, generalsekretær i Amnesty International Norway.

Rana Plaza 5 år etter

Rana Plaza  er den største arbeidsulykken i tekstilsektoren noensinne. 1138 mennesker mistet livet. 2500 ble alvorlig skadet. Tusenvis av familier mistet et familiemedlem og sin eneste inntektskilde. Hvor er vi nå – fem år senere?

I etterkant av Rana Plaza tragedien har den internasjonale fagbevegelsen, klesindustrien og myndighetene i Bangladesh, i samarbeid med ILO, tatt mål av seg til å øke sikkerheten mot brann og bygningskollaps og elektrisitetsulykker i alle de cirka 4.500 fabrikkene som produserer klær for eksport.

Den bangladesiske, eksportrettede klesindustrien sysselsetter opp mot fem millioner arbeidere, flertallet er ufaglærte kvinner. Klesindustrien står for cirka 80 prosent av landets eksportinntekter. Det gjør Bangladesh til den nest største globale eksportør av ferdigstilte plagg (RMG, ready made garments).

Hadde ledelsen hørt på arbeiderne i dagene før den fatale dagen, da de varslet om sprekker i veggene – hadde arbeiderne hatt en stemme – så hadde ikke 1138 mennesker mistet livet.  Flere tusen ville ikke mistet muligheten til arbeid.

Dette viser hvor viktig det er med en struktur for dialog mellom ledelse og arbeiderrepresentanter på arbeidsplassen. Dette er nøkkelen til å sikre at arbeiderrettigheter respekteres. Det er også en av de mest komplekse utfordringene , i dag kan det være farlig for arbeidere å organisere seg. I Bangladesh har det vært og er fremdeles betente forhold mellom fagbevegelse og arbeidsgiver. Flere ledere av fagbevegelsen er  blitt drept, kidnappet, banket opp og arrestert. Det har bidratt til at kun 3,3% av arbeiderene i RMG sektoren er organisert. Det er et tall som må opp og alle som er involvert i produksjon i Bangladesh må bidra og støtte opp under retten til fri organisering og retten til kollektive forhandlinger.

 Dialog på arbeidsplassen

The Joint ETIs har de siste årene styrket våre tilbud i Bangladesh gjennom ytterligere tilstedeværelse, opplæringsprogrammer med QuizRR og programmer for å styrke dialogen mellom arbeidere og ledelse på arbeidsplassen. Det har så langt resultert i at 35 fabrikker har gjennomført et omfattende opplæringsprogram. Cirka 80 000 arbeidere jobber på disse fabrikkene.

Resultatene fra programmet så langt er lovende. Arbeidere og ledelse får en felles forståelse av hvordan rettigheter skal respekteres og hvordan brudd skal fremmes og rettes opp.

«The way our management and participation committee worker representatives collaborated with each other during a fire crisis in our factory by going from door to door convincing workers, tackling rumors is a super example of collaboration. That helped us reopen factory in no time and retain all our workers from probable migration”  – Worker representative at a participating factory in Gazipur

For norske bedrifter som sjelden har kontorer i produsentland som følger opp arbeidsforhold og produksjon, er the Joint ETIs tilbud avgjørende for å få til langvarige forbedringer.

-Vi vet at mange av norske bedrifter ikke har lokale kontorer i produsentland. I tillegg står disse i noen tilfeller kun for en liten andel av produsenters totale kapasitet, sier Heidi Furustøl, daglig leder i IEH.

-Dette kan gjøre samarbeidet med leverandører om å sikre anstendig forhold i henhold til retningslinjene for etisk handel krevende. Det er nettopp derfor the Joint ETIs de siste årene har styrket vår tilstedeværelse og tilbud i Bangladesh. Dette for å kunne bidra til at medlemmene kan engasjere leverandørene og arbeiderne i aktiviteter vi tilbyr, med lokal oppfølging, sier Furustøl

Lokale parter i Bangladesh er involvert i the Joint ETIs program for sosial dialog og programmet skaleres nå opp til 50 fabrikker med støtte fra Norad. I tillegg piloteres en «blended learning» løsning der samtlige arbeidere på en fabrikk får rettighetsopplæring med den digitale opplæringsløsningen QuizRR før the Joint ETIs program gjennomføres.

The Accord 2018 – behovet like stort som for fem år siden

I etterkant av tragedien, fra juli 2013 og fram til nå har over 200 kleskjeder fra mer enn 20 land signert en avtale mellom internasjonale kleskjeder og globale fagforeninger, kalt «The Accord».

Avtalen er juridisk bindende og er et felles løft for å identifisere alvorlige farer i bygningsmasse og tiltak for å utbedre disse for alle de bangladesiske leverandørene til de 200 kleskjedene. 

IEH og søsterorganisasjonene Dansk initiativ for etisk handel (DIEH) og ETI i Storbritannia støtter alle opp om avtalen.

The Accord utløper 31 mai i år, og siden i fjor har vi arbeidet med å få bedrifter til å signere the 2018 Accord som sikrer fortsettelsen av arbeidet som er påbegynt men langt fra ferdig. KID Interiør er det siste IEH medlemmet som har signert The 2018 Accord, etter at den åpnet opp for deltagere innen interiør. IEH medlemmer Varner, Voice, Helly Hansen og H&M har allerede signert.

-IEH oppfordrer alle bedrifter med produksjon i Bangladesh til å signere avtalen og ha åpne leverandørlister. Samarbeid og åpenhet er avgjørende premisser for å sikre anstendige arbeidsplasser for millioner av mennesker avslutter Furustøl.

Ledere kan ikke lenger stikke hodet i sanden

Vi står overfor et paradigmeskifte. FNs agenda 2030, internasjonale standarder og nasjonale lover, har satt en høyere standard for verdenshandelen. Klimaendringer og ressursmangel tvinger frem nye produksjonsmetoder og forbrukervaner i en mer sirkulær økonomi, og digitaliseringen sørger for at det som skjer i en del av verden er spredt til andre kontinent på tiendelssekunder.

-Ledere kan ikke lenger stikke hodet i sanden og tenke at dette går over, for det gjør det ikke. En slik holdning medfører samtidig en stor risiko for bedriften. Styre og ledelse som viser vei og faktisk integrerer bærekraftarbeidet i kjerneoppgavene, blir vinnerne på sikt, ifølge Furustøl.

Torsdag arrangeres årets etisk handel konferanse Lead or let die: sustainability transformed, der nettopp bærekraftig lederskap er hovedtema. Det er ikke lenger mulig å melde seg på, men vi kommer til å legge ut film og tekst i etterkant fra noen av konferansens mange innlegg og workshops.

Omfattende studier og erfaring viser det samme, et tydelig fokus på bærekraft har en positiv innvirkning på innovasjon, effektivitet og langvarig konkurransedyktighet. Og det er nå det skjer: Ifølge en rapport fra konsulentselskapet McKinsey, «Profit with purpose», er så mye som 70 prosent av bedrifters inntjening i spill på grunn av bærekraftutfordringene

Medlemmenes etiske årsregnskap

Etisk eller bærekraftig handel betyr at virksomheten ikke skader folk og planeten vår. I praksis innebærer det å forhindre at negativ påvirkning skjer, og sørge for å rette opp skade, spesielt i leverandørkjeden med vekt på arbeidere, miljø og korrupsjon.

I årets statusrapport for etisk handel, som slippes denne uken, ser vi nærmere på hvordan IEHs medlemmer forholder seg til bærekraft i leverandørkjeden, egen innkjøpspraksis, og internasjonale trender. Å være medlem i IEH innebærer nettopp å ta tak i utfordringer i egen leverandørkjede, og rapportere åpent om status og fremdrift i bærekraftarbeidet.

Tema for styrerommet

Gjennom den årlige medlemsrapporteringen kommer det frem at bærekraft er tema i mange norske styrerom. Det er bra. Samtidig viser rapportene at bare halvparten av virksomhetene har en toppleder som er engasjert i dette arbeidet. Enda færre – rundt 30 prosent – svarer at styret har en god oversikt over virksomhetens innsats på bærekraft.

En kartlegging IEH har gjort blant norske bedriftsledere viser samme trend: Så mange som 9 av 10 ledere mener det er «avgjørende» eller «viktig» at bedriftens produkter blir produsert under anstendige arbeids- og miljøforhold. Samtidig svarer bare halvparten at de har etablert en innkjøpsstrategi som ivaretar bærekraftig innkjøp, og bare 15 prosent måler effekten av egne aktiviteter.

Du kan lese mer fra begge undersøkelsene i statusrapporten for etisk handel som blir tilgjengelig via IEHs nettsider.

-Handler om bunnlinja

Dagens ledere forholder seg til en kompleks miks av sosiale, markedsmessige og digitale utfordringer, men noen ser fortsatt på bærekraft som «gaver til gode formål» – noe som ligger utenfor bedriftens kjernevirksomhet. Det er en feilslått og risikabel strategi, mener IEH-lederen.

-Norske virksomheter er aktive spillere i de komplekse, globale leverandørkjedene der risikoen for slavearbeid og barnearbeid i leverandørkjedene er høy. Klimakrisen har satt bedriftenes råvaretilgang og vanntilgang under sterkt press, og den som ikke følger med i timen kan bli stående uten leveranser eller må kjøpe varer til mangedoblet pris på grunn av økt etterspørsel. Like viktig er respekten for arbeids- og menneskerettigheter i leverandørkjeden. Det er selvfølgelig hyggelig å vite at en gjør noe godt her i verden, men dette handler i like stor grad om bunnlinja. Hva skjer med bedriften din når kundene – eller dine ansatte velger konkurrenten med et tydelig bærekraftpreg? spør Furustøl.

-Tap av inntjening kan bli stort hvis en ikke tar innover seg at dagens interessenter ikke er begrenset til aksjonærene men også inkluderer kundene, ansatte, arbeidere i leverandørkjeden og lokalbefolkningen i produksjonsområdet, sier Furustøl.

I løpet av de siste årene er det blitt et større fokus på mulighetene – også økonomisk – som ligger i bærekraftige, innovative og sirkulære løsninger, men det krever ledere som ser fremover. Dette er tema for årets etisk handel-konferanse, og det er ikke tilfeldig. Arbeiderne trenger det. Forbrukerne vil ha det. Og investorene søker det.