Arkiver: artikler

Undersøkelsen ble lagt frem i Oslo denne uken, under et frokostseminar i regi av IEH og Amnesty.

Dette er femte gang næringslivsundersøkelsen publiseres, og det er svenske Kantar Sifo Prospera som gjennomfører undersøkelsen som omfatter rundt 70 bedrifter. Målgruppen er alle norske selskaper og internasjonale selskaper med datterselskap i Norge som rapporterer på en omsetning på mer enn NOK 3 milliarder.

Funnene viser at de internasjonale datterselskapene gjennomfører risikoanalyser for menneskerettighetsbrudd i større grad enn de norske selskapene, der bare halvparten gjør en slik analyse.

Til sammenligning har 9 av 10 IEH-medlemmer skaffet seg et helt eller delvis «overordnet risikobilde», viser den årlige medlemsrapporteringen. 

Energi, olje og gass

Noen bransjer er mer utsatt for risiko enn andre, viser undersøkelsen. Sektoren energi, olje og gass er mest eksponert for å bryte menneskerettighetene, fulgt av shipping, offshore og fiskeri.

Er norske bedrifter klar over risikoen for MR-brudd? Svarene er ikke oppløftende.

• Ingen av dem svarer at egen bedrift er utsatt for «stor risiko for menneskerettighetsbrudd».
• 10 prosent svarer at risikoen er «ganske stor»
• Mens hele 23 prosent – nær 1 av 4 – svarer «ingen risiko for menneskerettighetsbrudd».

Resultatene står i sterk kontrast til IEHs erfaring med feltet som viser at alle virksomheter med produksjon eller leverandørkjeder i lavkostland står i fare for å bryte menneskerettighetene.

-Risikoen er stor

Mai Oldgard, som er Vice President og leder for Telenors arbeid med bærekraft, er tydelig på at det er utfordrende å være tilstede i enkelte land.

-Vi opplever at risikoen er stor i de mest krevende land vi opererer i. Utfordringene er mange, og vi arbeider kontinuerlig for å unngå brudd på menneskerettigheter, kommenterte Oldgard under seminaret.

Telenor var blant de seks norske bedriftene som skåret best på menneskerettighetsarbeidet. Oldgard viste til noen av dilemmaene Telenor møter, som forespørsler fra myndigheter om å stenge nettet ved større politiske demonstrasjoner.

-Det er fint å havne på denne listen, men det betyr ikke at jobben er gjort.

-Ikke best i klassen

Ifølge IEH-leder Heidi Furustøl viser undersøkelsen at næringslivets menneskerettighetsarbeid har stått på stedet hvil siden 2015.

 -Norske selskaper er på ingen måte best i klassen. Vi har en håndfull store, selskaper som jobber godt med temaet og mye bra gjøres blant IEHs medlemmer, men mange henger fortsatt etter. Virksomheter som blir sittende på gjerdet tar en stor risiko, bærekraftarbeid med respekt for menneskerettigheter må bli endel av bedriftenes DNA, sier hun.

Lørdag var det Verdensdagen for rettferdig handel, et initiativ fra World Fair Trade Organization der hensikten er å fremme rettferdig handel som et virkemiddel for bærekraftig utvikling, likestilling og produksjonsmetoder som tar hensyn til både miljø og arbeidere.

Blant matvarene som kan være produsert under farlige forhold, er cashewnøtter. Derfor har IEH lansert et prosjekt sammen med medlemmer i dagligvarebransjen, for å bedre nøttearbeidernes arbeidsforhold.

Store deler av cashewnøttproduksjonen skjer fortsatt manuelt, alt fra innhøsting og tørking, til kvalitetskontroller og til sortering og pakking. Arbeiderne mangler ofte nødvendig verneutstyr, og kan få skader på hender og lunger når de fjerner skallet og kommer i kontakt med etsende væske som ligger mellom cashewnøttens to lag.  

Barnearbeid under dyrkingen 

Hvert år spiser nordmenn tonnevis av cashewnøtter. Dagligvarebransjen importerer denne type nøtter for 120 millioner NOK i året og ca. 60 % av alle cashewnøtter kommer fra Vietnam, mens resten kommer fra det afrikanske kontinentet.

Vietnam er kjent for å være et høyrisikoland for brudd på flere sentrale menneskerettigheter og arbeidstakerrettigheter, som blant annet skyldes sviktende fagorganisering og svak HMS-ledelse. Utfordringer inkluderer barnearbeid under dyrking av nøttene, lave lønninger og manglende verneutstyr. 

Fokus på Vietnam

Gjennom samarbeid med lokale partnere, vil IEH og dagligvaremedlemmene forbedre leverandørkjedene for cashewnøtter til Norge. Prosjektet er først og fremst rettet mot forholdene for arbeidere i Vietnam, men fokuserer også på noen afrikanske land, først og fremst Elfenbenskysten, som leverer cashewnøtter til Vietnam. Prosjektet dekker dermed en stor andel av leverandørkjeden til cashewnøtter som konsumeres av nordmenn.

Cashew-prosjektet startet i fjor, og det skal være ferdig i løpet av 2020. Blant tiltakene er muligheten for å kompensere nøttearbeidere som er blitt skadelidende.

Vi bryr oss

Undersøkelser viser at både forbrukere og bedriftsledere bryr seg om hvordan varene vi kjøper inn er produsert, det betyr ikke at en nødvendigvis handler deretter.

Over halvparten av befolkningen over 18 år er bekymret for at de risikerer å kjøpe varer som er laget under uforsvarlige arbeidsforhold, men bare 22% av oss undersøker dette nærmere når vi handler, viser en større forbrukerundersøkelse IEH publiserte i fjor.

Så mange som 9 av 10 ledere svarer at det er «avgjørende» eller «viktig» at bedriftens produkter blir produsert under anstendige arbeids- og miljøforhold, i en fersk kartlegging vi har gjennomført sammen med YouGov. Samtidig svarer bare halvparten at bedriftslederne at de har etablert en innkjøpsstrategi som ivaretar bærekraftig innkjøp.

Norske sykehus bruker millioner av engangshansker hvert år. Hanskene produseres hovedsakelig i Malaysia, på fabrikker der migrasjonsarbeidere jobber i produksjonen, skriver nettavisen Anbud 365 denne uken.

-Alt i 2013 så vi at vi betalte akkurat det samme for en hanske uavhengig av om den var produsert på en fabrikk med gode eller dårlige arbeidsforhold. Det var derfor viktig å få våre leverandører til å forstå at de måtte velge fabrikker med omhu og være en krevende kunde for å sikre anstendige arbeidsforhold, sier Grete T. Solli, fagsjef samfunnsansvar i Sykehusinnkjøp, divisjon Sør-Øst, til Anbud365.

Hun sier Sykehusinnkjøp ønsket å belønne leverandører som velger fabrikker med gode forhold, og stilte derfor følgende tildelingskriterier:

«Produsenten av hanskene bør tilby sine migrasjonsarbeidere bedre vilkår enn minimumskravene i sentrale FN-konvensjoner, ILO-konvensjoner og nasjonal arbeidslovgivning på produksjonsstedet. Oppfyllelse av kravet vil bli evaluert på bakgrunn av opplysninger om:

• Hvordan produsenten oppbevarer migrasjonsarbeidernes dokumenter (f. eks pass) og hvordan migrasjonsarbeiderne får tilgang til dem
• Hvilke grunnleggende helsetilbud som tilbys migrasjonsarbeiderne
• Migrasjonsarbeidernes minimum- og maksimum lønn (begynnerlønn og høyeste lønn som kan oppnås)
• Migrasjonsarbeidernes innkvarteringskostnader («husleie»)
• Migrasjonsarbeidernes arbeidstid (pr dag, uke og mnd)
• Migrasjonsarbeidernes organisasjonsrett