Undersøkelsen ble lagt frem i Oslo denne uken, under et frokostseminar i regi av IEH og Amnesty.
Dette er femte gang næringslivsundersøkelsen publiseres, og det er svenske Kantar Sifo Prospera som gjennomfører undersøkelsen som omfatter rundt 70 bedrifter. Målgruppen er alle norske selskaper og internasjonale selskaper med datterselskap i Norge som rapporterer på en omsetning på mer enn NOK 3 milliarder.
Funnene viser at de internasjonale datterselskapene gjennomfører risikoanalyser for menneskerettighetsbrudd i større grad enn de norske selskapene, der bare halvparten gjør en slik analyse.
Til sammenligning har 9 av 10 IEH-medlemmer skaffet seg et helt eller delvis «overordnet risikobilde», viser den årlige medlemsrapporteringen.
Energi, olje og gass
Noen bransjer er mer utsatt for risiko enn andre, viser undersøkelsen. Sektoren energi, olje og gass er mest eksponert for å bryte menneskerettighetene, fulgt av shipping, offshore og fiskeri.
Er norske bedrifter klar over risikoen for MR-brudd? Svarene er ikke oppløftende.
- Ingen av dem svarer at egen bedrift er utsatt for «stor risiko for menneskerettighetsbrudd».
- 10 prosent svarer at risikoen er «ganske stor»
- Mens hele 23 prosent – nær 1 av 4 – svarer «ingen risiko for menneskerettighetsbrudd».
Resultatene står i sterk kontrast til IEHs erfaring med feltet som viser at alle virksomheter med produksjon eller leverandørkjeder i lavkostland står i fare for å bryte menneskerettighetene.
-Risikoen er stor
Mai Oldgard, som er Vice President og leder for Telenors arbeid med bærekraft, er tydelig på at det er utfordrende å være tilstede i enkelte land.
-Vi opplever at risikoen er stor i de mest krevende land vi opererer i. Utfordringene er mange, og vi arbeider kontinuerlig for å unngå brudd på menneskerettigheter, kommenterte Oldgard under seminaret.
Telenor var blant de seks norske bedriftene som skåret best på menneskerettighetsarbeidet. Oldgard viste til noen av dilemmaene Telenor møter, som forespørsler fra myndigheter om å stenge nettet ved større politiske demonstrasjoner.
-Det er fint å havne på denne listen, men det betyr ikke at jobben er gjort.
-Ikke best i klassen
Ifølge IEH-leder Heidi Furustøl viser undersøkelsen at næringslivets menneskerettighetsarbeid har stått på stedet hvil siden 2015.
-Norske selskaper er på ingen måte best i klassen. Vi har en håndfull store, selskaper som jobber godt med temaet og mye bra gjøres blant IEHs medlemmer, men mange henger fortsatt etter. Virksomheter som blir sittende på gjerdet tar en stor risiko, bærekraftarbeid med respekt for menneskerettigheter må bli endel av bedriftenes DNA, sier hun.
