Flere land forbyr fagforeninger

Midtøsten og Nord-Afrika er de områdene hvor det registreres flest brudd på rettighetene, skriver den internasjonale arbeidstakerorganisasjonen ITUC som nylig publiserte indeksen for femte år på rad. Norske fagforeninger som LO, YS og Unio deltar i ITUC (International Trade Union Confederation). 

Rapporten inneholder en detaljert beskrivelse av ulike grupper land og risiko, basert på ILOs kjernekonvensjoner (tvangsarbeid, fagorganisering, barnearbeid og diskriminering). Fokuset er spesielt rettet mot retten til fri fagorganisering, da dette ikke bare er et mål i seg selv, men også et middel for å oppnå andre arbeidstakerrettigheter.

IEH bruker informasjonen i medlemmers risikokartlegging (aktsomhetsvurderinger /due diligence) sammen med andre internasjonale anerkjente kilder. Linken til ITUC sine nettsider, denne rapporten og andre kilder til informasjon for kartleggingen er tilgjengelig på våre medlemssider, sammen med informasjon om hvordan utføre aktsomhetsvurderinger.

Nektes streikerett

ITUC skriver innledningsvis at flere mennesker opplever uverdige arbeidsforhold, og at forskjellen mellom fattige lønnsmottakere og resten av verdenssamfunnet øker.

*I 65 prosent av verdens land hindres arbeidere i å organisere seg.

*I 81 prosent av landene brytes retten til kollektive forhandlinger.

*I 87 prosent av landene blokkeres streikeretten.

I tillegg skriver ITUC at antall land som forbyr eller begrenser ytringsfriheten økte fra 50 i 2017 til 54 på årets indeks.

Antall land der arbeidere er blitt pågrepet og fengslet økte fra 44 til 59 i løpet av det siste året.

Og at land der arbeidere ble utsatt for vold økte fra 59 i 2017 til 65 på årets indeks. I ni land ble fagforeningsledere drept.

Ti på bunn

Verdens tre mest befolkede land, Kina, Indonesia og Brasil, vedtok i løpet av året lover som begrenser arbeideres organisasjonsrett og ytringsfrihet, og brukte militære styrker til å undertrykke arbeidskonflikter.

Ifølge ITUC er dette verdens verste land for arbeiderne: Algerie, Bangladesh, Colombia, Egypt, Filippinene, Guatemala, Kambodsja, Kazakhstan, Saudi-Arabia, Tyrkia.

Nytt samarbeid styrker IEHs juridiske kompetanse

-Etikk og bærekraft er og blir et stadig viktigere tema for selskaper, og SANDS ser på samarbeidet med IEH som en videreføring og styrking av vårt fokus og ekspertise innen dette feltet, sier Nicolai Skridshol, som er partner og Head of Investigation and Compliance hos SANDS, Advokatfirmaet Steenstrup Stordrange.

-Dette er IEHs første samarbeidsavtale med et advokatfirma og det gleder meg at et så velrenommert selskap som SANDS, antagelig Norges ypperste miljø innenfor investigation og compliance, vil samarbeide med oss. Jeg håper samarbeidet vil føre til økt kunnskap om etisk handel og forbedringer over tid i bærekraftarbeidet til SANDS klienter, sier IEH-leder Heidi Furustøl.

Økt fokus på bærekraft

I samarbeidserklæring, en såkalt Memorandum of Understanding (MoU), står det at «Samarbeidets hovedmål er å sikre at partenes komplementære kompetanse bidrar til å ivareta bærekraftig utvikling og øke fokuset på tematikken i klienters og medlemmer virksomheter».

Mens IEH har lang erfaring i å bistå medlemmer med kompetanse og praktisk oppfølging av bærekraftarbeidet, kan SANDS – som er et av Norges største advokatfirmaer – tilby juridisk ekspertise knyttet til handel. Målet er at både deres klienter, og IEHs medlemmer, vil nyte godt av det faglige samarbeidet.

Finanssektoren først ut

-Vi kan komplementere SANDS med personlig veiledning etter internasjonale anerkjente standarder, egne opplæringsprogrammer og politisk påvirkning for et mer ansvarlig næringsliv. Jeg gleder meg til samarbeidet og vårt første frokostseminar om ESG-er og finanssektoren i slutten av september, sier Furustøl.

-SANDS’ og IEHs samlede erfaring gjør oss svært rustet til å bistå selskaper med å finne løsninger på et bredt sett av utfordringer innen ESG-relaterte tema. Vi føler oss trygge på at samarbeidet vil bidra til å synliggjøre viktigheten av etikk og bærekraft for selskaper som håndterer tredjeparter, blant annet i leverandørkjeder og i transaksjonssammenheng, sier Skridshol.

OECD – enighet om veileder for ansvarlig næringsliv

Initiativ for etisk handel har bidratt med innspill til veilederen for risikobaserte aktsomhetsvurderinger, som ble vedtatt av OECDs ministermøte 31. mai.

-Vi gratulerer OECD med ny veileder for ansvarlig næringsliv. Det er gledelig at det endelig er kommet til enighet om en felles standard på hvordan gjøre aktsomhetsvurderinger, sier IEH-leder Heidi Furustøl.

Formålet med veilederen er å forklare nærmere hvordan bedrifter kan utføre aktsomhetsvurderinger (due diligence) for å sikre at de ikke bidrar til negativ påvirkning på mennesker, samfunn og miljø. Dette arbeidet er det største bidraget næringslivet kan gjøre for at vi skal oppnå FNs bærekraftsmål.

Basert på FNs prinsipper

Aktsomhetsvurderinger ble innført som prinsipp og metode i FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP) som ble enstemmig vedtatt i FN  i 2011. Og OECD har altså laget en konkret veileder på metoden. 

IEH er basert på samme overnevnte metode og har vært en leverandør på opplæring, ressurser og veiledning i mange år, både til våre medlemmer, men også til det norske kontaktpunktet.

-Det har festet seg et inntrykk av at det er så vanskelig å jobbe med etisk handel, men det er det ikke. Denne veilederen avmystifiserer etisk handel og viser med all tydelighet at alle bedrifter kan gjøre aktsomhetsvurderinger for å unngå skadelig miljøpåvirkning og brudd på menneskerettighetene. IEH ser frem til å ta i bruk OECD-veilederen og den forkortede utgaven i arbeid med våre medlemmer, sier Furustøl.

Mennesker og miljø

Selskaper forventes å kartlegge risiko både i eget selskap, i verdikjeden eller i en forretningsforbindelse. Oppdages det brudd på miljø, arbeids- eller menneskerettigheter, skal selskapet stanse, forebygge eller avbøte, sørge for å gjenopprette der det er påkrevd, og rapportere om dette arbeidet, slik modellen øverst viser.

OECD presenterer veilederen som et godt og konkret verktøy, og det skal nå utarbeides en norsk versjon i regi av Norges kontaktpunkt for ansvarlig næringsliv. Det skal også utarbeides en kortere innføringsguide i samarbeid med relevante aktører i næringslivet som NHO, Innovasjon Norge, og IEH.