Arkiver: artikler

Endring er ikke et moteord for Jan Christian Vestre, selv om han er både ung og designbevisst. Da han tok over familiebedriften 25 år gammel, var det åpenbart behov for nytenkning. Han satte et ambisiøst mål:
Innen 2025 skal Vestre være anerkjent som verdens mest bærekraftige produsent av utemøbler. Inkludert i forretningsfilosofien er 9 av 17 av FNs bærekraftmål.
– Vi har kommet langt, men er på ingen måte ferdige, sier Jan Cristian Vestre.

Denne artikkelen er hentet fra årets statusrapport for etisk handel. Der finner du flere intervjuer, faktaartikler og statistikk.

Produksjon i Norge og Sverige

Møblene er tegnet av nordiske designere, all produksjon foregår i Norge og i Sverige og materialene består av nordisk stål og aluminium, samt treverk fra skandinaviske skoger. Selv reiser Vestre verden rundt for å promotere utemøblene som blant annet kan prøves på Aker Brygge i Oslo, på flyplassen i Hamburg eller på selveste Times Square i New York.

– For oss er Vestre mer enn business, det er et demokratisk prosjekt. Vi er en utemøbelprodusent, men vårt mål er ikke å selge mest mulig benker men skape rom der vi bringer folk sammen på tvers av sosiale, kulturelle og økonomiske forskjeller. Dagens debattskifte viser at det er viktigere enn noensinne å bringe ulike folk sammen i gode fellesarealer, sier Jan Christian Vestre entusiastisk.

Han er overbevist om at bedrifter som er opptatt av kortsiktig gevinst vil tape på sikt.

– Ren energi og høy kvalitet

– Selvfølgelig skal vi tjene penger, vi skal sikre trygge arbeidsplasser og bidra til velferd, men det er ikke pris vi skal konkurrere på her i Norge. Ren energi, høy kvalitet og god design, er norske bedrifters fortrinn, sier Vestre.

Selv har han blant annet investert i en ny fabrikk i Sverige, for å kunne ha kontroll og sikre en mest mulig miljøvennlig produksjon av utemøblene.

– Jeg forstår at dette er enklere for oss som driver en familieeid bedrift, jeg trenger ikke å tekkes eiere med kortsiktige profittmål. Samtidig vil gamle forretningsmodeller være lite lønnsomme på sikt. De vil ikke innfri fremtidens krav til ren energi og bærekraftig produksjon. Vi har i altfor mange år ikke tatt nok hensyn til hverandre og til naturen. Nå må vi legge om, vi har bare denne ene kloden. Det er det enkle svaret, sier 31-åringen.

– Kan ta tid å legge om

Har norske ledere tatt kravet til bærekraftig forretningsdrift på alvor?

– Det korrekte og litt kjedelige svaret er at vi ser alle fasetter. Endel toppledere og en del selskaper har skjønt viktigheten av dette, både ut fra en moralsk standard og ut av egeninteresse. Andre steder er dette med etikk noe noen sysler med nedover i organisasjonene, sier Vestre, før han raskt legger til:

– Jeg vil ikke dømme noen, det er bedre å ha kommet litt på vei enn å ikke ha begynt. Det kan ta tid å legge om, det er komplekse problemstillinger, og kanskje må en også overbevise eierne.
– Men la oss være ærlige, det er ikke så vanskelig å finne produsenter som respekterer miljø og menneskerettigheter og som betaler folk anstendige lønninger, det er bare å gjøre det.

Bærekraft er fellesprosjekt

Når kom snuoperasjonen?

– For oss var det ikke en enkelt snuoperasjon, det handlet mer om å sette ting i system. Definere mer ambisiøse mål, bygge videre og gjøre mer av det som er bra. Overgangen mot bærekraftig drift kom for mange år siden. Vi har vært med i IEH nesten fra begynnelsen, og faren min som ledet bedriften frem til han gikk bort i 2012 brant for bærekraft og snakket alltid om IEH og prosjektene i julebordtaler og på sommeravslutninger og ofte i hverdagen. På den måten smittet engasjementet over på andre og det ble etter hvert tydelig for alle i Vestre at dette var viktig og noe vi skulle gjøre sammen.

 Hvor har dere snublet på veien?

– Jeg kan ikke komme på eksempler der vi virkelig har snublet, men det er utfordrende å følge planene man har definert i en hektisk hverdag der andre og mer presserende oppgaver tar mye oppmerksomhet, sier Jan Christian Vestre.

• 

Rapporten som ble lansert i Vietnam i dag, er en del av et større prosjekt der målet er å sikre at cashewnøtter som importeres til Norge produseres med hensyn til både arbeidere og miljø.

Resultatene ble lagt frem under et arrangement i Ho Chi Minh City med vietnamesiske gårdseiere, eksportører, internasjonale innkjøpere, lokale og internasjonale eksperter blant deltakerne. IEH-medlemmene Fairtrade Norge og Foodman var også tilstede.

Etisk handel er god business 

IEH-leder Heidi Furustøl ønsket velkommen og motiverte til felles innsats for å skape en bærekraftig fremtid i cashew-sektoren. Norges ambassadør til Vietnam, Grete Løchen, innledet arrangementet. Ambassadøren fremhevet viktigheten av etisk handel og potensialet for samarbeid mellom Norge og Vietnam i en felles dugnad for å møte FNs bærekraftsmål.

Etisk handel er god business, og det er smart business, sa Løchen.

Hvert år spiser nordmenn tonnevis av cashewnøtter. Dagligvarebransjen importerer cashewnøtter for 120 millioner kroner i året og ca. 60 % av alle cashewnøtter kommer fra Vietnam, mens resten kommer fra det afrikanske kontinentet.

Kartlegging av gårder

Gjennom prosjektet har vi undersøkt forholdene «på bakken» gjennom studier og besøk på 10 gårder og hos 5 produsenter, det er gjennomført dybdeintervjuer med europeiske og vietnamesiske interessenter – oppkjøpere, organisasjoner og myndigheter.

Resultatene av studien viser oppsummert at arbeidere hos småprodusenter er mer utsatt for rettighetsbrudd enn arbeidere hos store cashewnøttprodusenter. Det er avdekket mangelfull implementering av arbeidsrettigheter i sektoren, utfordringene er særlig store hos underleverandører.

Brudd på arbeiderrettigheter

• Dette er noen av funnene:
• *Tilfeller av mangel på arbeidskontrakter, mye overtid, lønn under minstenivå i lavsesong.
• *Uformelle arbeidsforhold som ikke reguleres av loven – kan føre til brudd på organisasjonsretten og seksuell trakassering av arbeidere.
• *Småprodusenter risikerer å få lavere pris for varene enn de store, mer profesjonelle produsentene – der er i større grad prisgitt mellommenn/oppkjøpere.
• *Enkelte funn av barn som arbeider side om side med foreldrene etter skoletid hos småprodusenter.

 

Skal bedre arbeidsforholdene

Studiet fremhever gode eksempler til etterfølgelse, inkludert tettere samarbeid mellom eksport-bedrifter og gårder. Resultatene følges opp med en workshop i Ho Chi Minh der det fokuseres på praktiske løsninger for å styrke arbeids- og miljøforholdene i denne leverandørkjeden. Fremover vil IEH og medlemmene samarbeide videre med lokale aktører for å forbedre arbeidsforholdene og sørge for bærekraft i sektoren.

For mer informasjon om prosjektet, kontakt Ole Henning Sommerfelt, Seniorrådgiver IEH, ole.henning@etiskhandel.no.

• 

Første del av prosjektet er et veiledningshefte til barnehager som legges frem denne uken, der Initiativ for etisk handel (IEH) har bidratt med råd underveis.

«Miljøgifter og plastforurensing er to av vår tids store miljøutfordringer. De påvirker helsen og miljøet for alle, og særlig er små barn sårbare. Vi vet at flere barnehager sliter med dårlig inneklima og støv. Gjemt i dette ligger også miljøgifter og mikroplast», står det i forordet.

– Sunnere hverdag

Veiledningsheftet er resultatet av samarbeid mellom flere aktører, blant annet leverandører til barnehager, Lekolar og Norengros, og organisasjoner som Astma og Allergiforbundet, Grønt flagg og IEH.

– Vi vil bidra til en sunnere hverdag for barna. Det er tross alt slik at barna ikke kan velge hvilke produkter de skal leke med, de leker med det vi gir dem. Derfor har vi et stort ansvar for å sørge for at produktene ikke inneholder farlige stoffer, og at de er produsert på en ansvarlig og etisk måte, sier Pierre Lennartson, Hållbarhetschef hos Lekolar.

Lekolar er har vært med på samme type prosjekt i Sverige hvor det har fått store positive konsekvenser.

– Ekstra sårbare

Norengros, også leverandør til barnehager, og med på dette initiativet:

– Miljøgifter og plastforurensing er store miljøutfordringer. Norengros tilrettelegger for enkelt å kunne velge produkter som tar hensyn til både miljø og mennesker. Barn er ekstra sårbare for påvirkning av miljøgifter. Så vi mener at denne veilederen setter standarden for levering av kvalitetsprodukter til barnehager, og at andre sektorer også kan dra nytte av dette eksempelet sier Rasmus Valen, Assisterende Innkjøpssjef, Norengros AS.

Organisasjoner som Astma og allergi forbundet og Grønt flagg har også bidratt til heftet, som er praktisk tilrettelagt og bygger på enkle tips og tiltak for å få mindre plast og farlige kjemikalier i barnehagene.

Inneklima og uteområder

Noen tiltak handler om riktige leker, materialbruk generelt, tips til bedre inneklima, men også tiltak for uteområder og ved oppussing.  Via rapporten oppfordres ansatte og eiere til å være bevisste ved innkjøp av nye ting for å unngå plast og farlige giftstoffer, og det gis konkrete råd til bygging og vedlikehold av barnehager. Seniorrådgiver i IEH, Stine Foss, har bidratt på delen som handler om generelle innkjøp.

-Ved nye innkjøp har barnehager en unik mulighet til å velge varer som er plast- og giftfrie, se gjerne etter miljømerkede produkter. Det også er verdt å merke seg at miljøbelastning og farlige kjemikalier som regel er størst for de menneskene som lager varene. Enkelte virksomheter tar mer hensyn til dette enn andre, sier Foss.

Ved større anskaffelser, for eksempel bygg av barnehager, må offentlige virksomheter ta hensyn til loven om offentlig forvaltning og ta hensyn til både miljø og mennesker i leverandørkjeden.

Bevisste innkjøpere

– Innkjøpere for barnehager må etterspørre plast- og giftfrie produkter som er produsert under anstendige arbeidsforhold, og leverandører må kunne levere dette. Dette samarbeidet viser at det er bred enighet om å jobbe for en plast- og giftfri barnehage både fra barnehagene og leverandørenes side. Vi gleder oss til å være med på prosjektet videre.

Både Private Barnehagers Landsforbund (PBL), Lekolar og Norenrgos er medlemmer av Initiativ for etisk handel (IEH).

– Det er viktig med tidlig innsats, også i miljøspørsmålet og vi må gi barna gode holdninger som de tar med seg videre i livet, kommenterer- PBL-leder Anne Lindboe.

–  PBL jobber for å sikre at barnehagene har de beste verktøyene for å gjøre en god pedagogisk jobb gjennom blant annet det nye veiledningsheftet. Samtidig jobber vi  med å påvirke leverandørene som leverer varer til barnehagene, sier administrerende direktør Lindboe.

Sjekkliste! 

Her er noen av punktene fra veilederheftets sjekkliste:

• Ta bort gamle plastleker, og fjern EL-avfall (din gamle mobil er ikke leketøy!)
• Bytt ut gamle madrasser, puter og syntetiske fibertepper som har begynt å loe og støve
• Rengjør med vann og mikrofiberkluter.
• Ha ekstratøyet i tøynett, ikke engangsplastposer.
• Unngå impregnert tre på uteområdet, samt fallmatter og kunstgress av oppmalte bildekk