International Dalit Solidarity Network (IDSN) og vårt norske medlem Dalit-nettverket, oppfordrer sterkt til at regjeringer og selskaper som handler med leverandørkjeden i Sør-Asia, tar grep for å beskytte arbeidsinnvandrere og arbeidere i uformelle sektor.
Arbeidsinnvandrere og daliter har som oftest ingen sosiale beskyttelsesordninger. De får som regel betalt dag for dag, og ofte til en så lav lønn at de ikke har nok til å spare eller til å forsørge seg selv, når de mister jobben fra den ene dagen til den neste, heter det i uttalelsen, som er gjengitt på hjemmesiden til vår søsterorganisasjon ethicaltrade.org.
Disse marginaliserte gruppene havner nederst på rangstigen når katastrofen rammer. Regjeringer må derfor være spesielt oppmerksom på disse gruppene i India, Pakistan, Bangladesh, Nepal og Sri Lanka, heter det i uttalelsen.
I India mistet 120 millioner arbeidsinnvandrerne inntektskilden over natten da landet gikk til lockdown. Disse arbeiderne er nå på vei, ofte til fots, til sine opprinnelige landsbyer. Her de kan bli utsatt for sult og dårlige humanitære forhold med alvorlige innvirkninger på helse- og immunforsvaret.
Gjennom 8 punkter oppfordrer International Dalit Solidarity Network, internasjonale selskaper til blant annet å betale for ordre av produserte varer og varer som er i produksjon. De internasjonale selskapene må også forsikre seg om at arbeiderne får tilstrekkelig lønn og sluttvederlag. Regjeringer oppfordres gjennom 10 punkter, blant annet til å presse selskaper til å implementere OECD Guidelines for Mulitinational Companies og FN’s Guiding Principles on Business and Human Rights. Les den klare oppfordringen fra Dalit Solidarity Network her.
Det globale utbruddet av koronaviruset COVID-19 får følger for oss alle. Vi i sekretariatet har derfor tatt forhåndsregler og har flyttet inn i det digitale kontor, og vi har vanlig drift. Alle medlemmer bes kontakte sin medlemsrådgiver direkte og vi vil også tilby webinarer og andre ressurser i tiden fremover. Ikke nøl med å ta kontakt med oss, vi vil gjerne hjelpe!
Koronautbruddet får store negative konsekvenser for global handel og mange av våre handelsbedrifts-medlemmer står nå i en svært utfordrende situasjon, hvor arbeidsplasser skal reddes både nasjonalt og globalt. Verdiskapning og beskyttelse av mennesker som jobber i bedriftene og i de globale leverandørkjedene er helt essensielt. Etisk handel Norge vil derfor minne om ivaretakelse av arbeidstakerrettighetene som er en grunnleggende menneskerettighet, i tillegg til de andre FN og ILO-konvensjonene som er beskrevet i Etisk handel Norges Code of Conduct. Her bidrar vi gjerne med råd og veiledning.
Vi samarbeider med våre søsterorganisasjoner i Danmark, Sverige, Storbritannia og andre internasjonale partnere om hvordan vi kan støtte våre medlemmer best mulig i denne globale krisen.
Vi kommer med jevnlige oppdateringer til våre medlemmer.
Stadig flere forbrukere er opptatt av at dyrene som havner på vår tallerken, skal ha levd et bra liv. I takt med denne utviklingen øker etterspørselen etter kunnskap og informasjon om hvordan dyrene har hatt det.
Nå er det blitt enklere å velge varer som garanterer at dyrene som havner på tallerkenen din har hatt et bedre liv hos bonden.
Inntil nylig har det vært opp til den enkelte bedrift å finne og gjøre seg kjent med hver enkelt produsent, dersom man har ønsket å kjøpe inn animalske produkter med en høyere standard for dyrevelferd. En slik prosess kan være ressurskrevende, både i form av tid og kunnskap. Gjennom en merkeordning for bedre dyrevelferd, Dyrevernmerket, er det nå enklere å velge garantert bedre dyrevelferd.
Forplikter seg på dyrevelferd. Alle medlemsbedrifter i Etisk Handel Norge har forpliktet seg til å ta grunnleggende hensyn til dyrevelferd. Dette innebærer først og fremst å sikre at minstestandard oppfylles i alle leverandørkjeder. I Norge er det norske lover og forskrifter, samt enkelte risikobaserte kontroller fra Mattilsynet, som skal garantere en minstestandard for dyrevelferd for all produksjon. Kvalitetssystem i landbruket, KSL, danner grunnlaget for Nyt Norge-merket og stiller noen ytterligere krav til driften.
Så langt finnes Dyrevernmerket for kylling, gris, egg og melkeproduserende storfe.
Henger høyt å få dyrevernmerket.
Dyrevernmerket, som er heleid av den ideelle organisasjon Dyrevernalliansen, innebærer konkrete, ekstra krav til dyrevelferd, sett i forhold til standard norsk produksjon. Felles for alle dyrearter er at merket innebærer et betydelig løft i forhold til dagens minstestandard – i form av bedre plass, sunnere kropp og mer aktivitet. Alle produsenter som oppfyller kravene kan bli merket, uavhengig av tilhørighet eller størrelse. Hver enkelt gård kontrolleres av et uavhengig sertifiseringsorgan for å garantere at forbedringene som loves er gjennomført. Så langt finnes Dyrevernmerket for kylling, gris, egg og melkeproduserende storfe, og det er et mål å få merket oppdrettslaks.
Hver enkelt gård kontrolleres av et uavhengig sertifiseringsorgan for å garantere at forbedringene som loves er gjennomført.
Verktøy mot grønnvasking
For mange i næringslivet er dyrevelferd et relativt nytt aspekt i arbeidet med bærekraft. Det er likevel viktig at bedriftene prioriterer å være oppdaterte og gi kundene korrekt informasjon om status i sine leverandørkjeder. Slik kan man unngå utilsiktet grønnvasking. For bedrifter som ønsker å profilere seg på betydelig bedre dyrevelferd, er dyrevernmerking av sine produsenter et verktøy som det kan være verdt å vurdere.
Slik ser Dyrevernmerket ut. Merket innebærer et betydelig løft i forhold til dagens minstestandard.
Fakta om Dyrevernmerket:
Norges første merkeordning som retter seg direkte mot dyrevelferd.
Når du velger mat som er dyrevernmerket kan du føle deg trygg på at dyrene har hatt: bedre plass, sunnere kropp og mer aktivitet. Rett og slett et bedre liv!
Dyrevernalliansens veterinærer og sivilagronomer har utarbeidet de spesifikke kriteriene som må følges for at et produkt skal kunne bli tildelt Dyrevernmerket.
