Arkiver: artikler

Vi ønsker Lillestrøm kommune velkommen som nytt medlem i Etisk handel Norge. Kommunen vil være en foregangskommune på etisk handel og bærekraft.

Til tross for Norges ambisiøse bærekraftsmål, er det få norske kommuner som har laget en egen strategi for grønne innkjøp. Lillestrøm kommune er et av få lysende unntak på kommunekartet.

– Hvorfor har dere meldt dere inn i Etisk handel Norge?

– Samfunnsansvar og etikk er et viktig område for kommunen, eksempelvis gjennom kommunens mål om at utvikling skal bygge på FNs bærekraftsmål. Videre vet vi at Etisk Handel Norge kan bidra med å få dette konkretisert i konkurransene våre, sier innkjøpssjef Carl Henriksen.

Etterlyser flere kommune med grønn strategi

Nye Lillestrøm kommune har midt i pandemien fått på plass en strategi for hvordan de kan sikre miljøhensyn gjennomsyrer alle innkjøp, kan en lese på kommunens hjemmeside. Slik vil de bruke sin innkjøpsmakt til å drive leverandørene i en mer bærekraftig retning. Det mener innkjøperne i Lillestrøm at flere kommuner burde gjøre.

– Dette området er dessverre ofte temmelig stemoderlig behandlet. Man legger inn noen setninger om bærekraft i innkjøpsstrategien fordi man må. Konkrete tiltak som man kan måle og rapportere på, er mangelvare. Da blir grønne innkjøp bare en mengde flotte ord som ikke fører til konkret handling, sier Carl Henriksen, innkjøpssjef i kommunen.

– Hva håper dere å få ut av medlemskapet i Etisk handel Norge?

– Vi ønsker faglig sparring, kompetanseheving samt bistand til riktig bruk av etiske krav i konkurransene våre og i oppfølgingen av disse.

– Hva ønsker dere å få til på bærekraftsområdet i fremtiden?

– Vi ønsker å bli en tydelig og godt synlig aktør på området, forteller Henriksen.

Foregangskommune

I Kommune-Norge er det ikke vanlig å ha en egen, separat strategi for grønne innkjøp. Faktisk klarte ikke innkjøperne i Lillestrøm å finne en eneste annen kommune som hadde dette da begynte å utarbeide sin bærekraft-strategi tidlig i 2020, forteller innkjøpsrådgiver Ine Høyer.

– Vi forsøkte å finne gode eksempler fra andre kommuner som vi kunne lære av, men fant ingen som hadde skilt ut bærekraft fra den overordnede innkjøpsstrategien slik vi ønsket å gjøre, og som vi mener har en stor verdi. Først da får man satt skikkelig fokus på miljø og reelle resultater, sier hun.

Innkjøpssjef Carl Henriksen sier at det stilles krav i alle rammeavtaler. – Disse følges opp av tre avtaleforvaltere. Videre har kommunen allerede gjennomført risikovurdering samt benyttet etisk handel som tildelingskriterie i en konkret anskaffelse.

Konkrete tiltak

Lillestrøm kommunes nye grønne anskaffelsesstrategi er på elleve sider, og spekket med konkrete tiltak og krav til leverandører innenfor alt fra transport til matsvinn og gjenbruksmuligheter for produkter.

Han benytter anledningen til å berømme kommunens klimarådgivere og fagrådgiverne for nyttig sparring i innkjøpsprosesser, i tillegg til politisk og administrativ ledelse som er villige til å satse på bærekraft.

– Det er inspirerende å få anledning til å utarbeide en strategi for grønne innkjøp. Man kan ikke stikke under en stol at det koster både tid og ressurser. Jeg tror nok også at det er en fordel at vi er en helt ny kommune som starter med «blanke ark». Hele kommunens drift skal bygge på FNs bærekraftsmål, forteller han.

– Det er viktig at tiltakene og målene ikke blir høytsvevende og vage. Samtidig er det viktig å ikke være for spesifikk, for eksempel å stille krav til bruk av massivtre i alle kommunale byggeprosjekter. Da låser man seg til en allerede kjent teknologi, i stedet for å få den til enhver tid beste tilgjengelige teknologien i markedet, sier innkjøpsrådgiver Ine Høyer til kommunens hjemmeside.

 

Etter å ha arbeidet med den grønne anskaffelsesstrategien i nesten et år, har innkjøperne i Lillestrøm kommune noen klare råd til andre kommuner som ønsker å gjøre det samme:

– Vær realistisk! Vær gjerne ambisiøs, men ikke så ambisiøs at du ikke får gjennomført noe. Dere bør dessuten være konkrete. Kom dere forbi festtalene og beskriv tiltak som er mulige å gjennomføre og mulige å måle, oppfordrer Ine Charlotte Høyer.

 

Dyrevernalliansen har undersøkt grønnvasking av dyrevelferd i matbutikken. I deres nye rapport, «Grønnvasking eller god dyrevelferd?» viser de gjennom konkrete eksempler hvordan det ofte er lite sammenheng mellom bilder på pakninger og historiene som brukes, og virkeligheten. «Glade høner i sola på eggekartongen, griser som løper ute i gresset. Det gir kanskje mer lyst til å kjøpe produktet – men er glansbildene sanne?» spør vårt medlem Dyrevernalliansen. Og de svarer selv:

«Noen bruker store ord og glansbilder, til tross for at de kun følger lovpålagte minstekrav. Andre har gjennomført små endringer, men skryter disse opp i skyene. Når en merkevares fremstilles som om å utmerke seg på dyrevelferd, uten at dette er sant, kalles det grønnvasking.

Grønnvasking skjuler dyrenes faktiske levekår, fratar forbrukeren makt til å gjøre informerte valg og gjør det vanskelig for bøndene som faktisk satser på bedre dyrevelferd å skille seg ut i mengden.», skriver de på sine nettsider.

Hva skjer når en pandemi rammer verden og alarmen går hos Sykehusinnkjøp?

Anbud365.no skriver om hva som skjedde 12. mars 2020 da corona-epidemien slo ned i landet vårt for alvor og alarmen gikk hos vårt medlem Sykehusinnkjø, som måtte sette krisestab og beordre betydelig timer overtid.

Selv om bekymringen var på stigende kurs i begynnelsen av mars reiste administrerende direktør Kjetil M. Istad til et OECD-møte i Paris, der han skulle foredra om hva Sykehusinnkjøp har gjort på miljøsiden. Istad forteller:

– På vei hjem fra møtet ble signalene tydeligere – noe kom til å skje, og jeg tok på flyturen hjem kontakt med flere kontaktpersoner i industrien og avtalte møte for å diskutere hvordan man kunne jobbe sammen med for å håndtere de behovene som ville dukke opp. Det er jeg nå glad for at vi gjorde, sier Istad til Anbud365.no.

16-18 timers arbeidsdager

Fra 16. mars etablerte Sykehusinnkjøp kriseledelse, og drev foretaket i rød beredskap. De ansatte fikk selvsagt beskjed om at de fikk dekket tiden de jobbet overtid, selv om overtidstimene kunne bli mange.  Og de sto sannelig på, uten deres innsats hadde vi aldri lyktes, sier Istad om sine medarbeidere. Arbeidsdagene kunne for enkelte medarbeidere på det meste telle opp mot 16-18 timer, med opptil 3-400 e-post-henvendelser, der de fleste kom fra private og til dels ukjente aktører som Sykehusinnkjøp ble avhengig av å bruke for å skaffe utstyr.

Istad selv koordinerte arbeidet, i karantene på sitt hjemmekontor – han hadde jo vært på utenlandstur.

Etisk handel ble viktig

Sykehusinnkjøp sitt engasjement når det gjelder etisk handel, fikk utvidet betydning i håndteringen av anskaffelser i forbindelse med pandemien.

– Etisk handel-arbeidet har brakt oss verden rundt, og når det i de hektiske pandemi-tidene meldte seg leverandører fra fjernere strøk kunne vi lettere sjekke dem opp – kanskje kjente vi dem allerede.

Når det gjelder samfunnsansvar og etisk handel spesielt har Sykehusinnkjøp også et samarbeid med svenske miljøer, som de utveksler informasjon med. I tillegg har de som medlem av Etisk Handel Norge sparret med sin medlemsrådgiver.

Les også: Pia Trulsen fra Sykehusinnkjøp tildelt Etisk handel-prisen 2020.

-Ikke minst har pandemien vist oss betydningen av å være oppmerksomme på leveransekjeden. Mye produseres og leveres fra Kina, og i den mest hektiske perioden av pandemien inntrådte det tollrestriksjoner som truet leveransene.

De kinesiske myndigheter ville dekke sitt nasjonale behov for det samme smittevernutstyret. Bare et fåtall fabrikker kunne produsere for eksport.

Slike hindre er viktige å ta i betraktning når man trenger raske leveringer. Det var viktig å se til at verdikjeden var intakt. – Vi som driver med offentlige anskaffelser bør i mye større grad være interessert i mer enn bare selve anbudsprosessen. Leveransekjeden er et viktig område for å sikre at det som er avtalt, blir levert etter kontrakten, fremhever Istad til Anbud365.no.