Det grønne skiftet og Åpenhetsloven sentralt på Arendalsuka

Etisk handel Norge hadde til sammen fire seminarer under Arendalsuka, hvor tre av disse handlet om ulike innfallsvinkler til hva Åpenhetsloven kommer til å bety for norske bedrifter, og ett om næringsliv i konfliktområder. Etisk handel Norge var også i panelsamtale med Utviklingsminister Ulstein om arven fra Hans Nielsen Hauge til Åpenhetsloven.

 

NB! Se film fra de ulike seminarene nederst i saken.

Åpenhetsloven trer i kraft i løpet av 2022 vil omfatte nærmere 9000 norske bedrifter og få ringvirkninger for svært mange andre virksomheter. Derfor var det også flere andre arrangører som hadde lagt opp til seminarer om hvilke konsekvenser den nye «menneskerettighetsloven for næringslivet» vil bety.

– Arendalsuka var pepret med arrangementer om det grønne skiftet, og det er bra, vi har ikke et minutt å miste for å klare Parisavtalens mål om 1,5 grader, sier daglig leder i Etisk handel Norge Heidi Furustøl.  

– Men ingen snakket om at det grønne skiftet også må ivareta arbeidernes menneskerettigheter. Hva med uighurene som under tvang produserer solceller i Kina eller barnearbeid i forbindelse med innsatsfaktorer som litiumion i batteriene, i elektriske biler og i elektronikk, og tvangsflytting av samfunn? Her tror jeg Etisk handel Norge og våre medlemmer har en viktig rolle å spille fremover, slik at det grønne skiftet både blir bra for klima, naturmangfold og arbeiderne i de globale leverandørkjedene, sier en håpefull daglig leder.

Flere av Etisk Handel Norge sine medlemmer deltok med innlegg på våre seminarer. Blant annet fortalte innkjøpsdirektør i AGRA/Mills Eirik Balchen Gjertsen, hvordan Mills jobber med aktsomhetsvurderinger for å ha kontroll på sine omfattende leverandørkjeder.

Programleder Simen Høy Dybvik fra Etisk handel Norge, Eirik Balchen Gjertsen fra AGRA/Mills, sammen med daglig leder i Etisk handel Norge, Heidi Furustøl

Vil Åpenhetsloven føre til mer samfunnsansvar for offentlige oppdragsgivere?

Etisk handel Norge har i en årrekke samarbeidet med Direktoratet for offentlig forvaltning og økonomi (DFØ) om sosiale krav/etisk handel krav i offentlige anskaffelser. På seminaret i Arendal ble oppdaterte kontraktsvilkår presentert som stiller krav til leverandørene om å gjøre en full aktsomhetsvurdering og rapportere på den. Åpenhetsloven vil trolig gjøre at offentlige oppdragsgivere får en enklere jobb med å følge opp leverandørene med henhold til sosiale krav og etisk handel og resultatet blir trolig enda mer samfunnsansvar.

Delta gjerne også på Etisk handel Norges seminar om KOFA og Stavanger kommune som stilte etiske krav, torsdag 26.august kl 09.30-11.00. 200 deltakere er påmeldt, så dette seminaret vekker interesse hos mange.


Omfattende jobb å «spore» soya

Både Bergans, Elkjøp og Denofa deltok på vårt seminar med tittelen: «Samtaler med tre norske handelsbedrifter om åpenhetsloven.» Hege Riverdal Ødegård fra Denofa forklarte hvordan de jobber med sporbarhet når sertifisert soya importeres fra Brasil. Ødegård forteller at hun flere ganger i året besøker gårdene som de kjøper soya fra, og at det følger med et dokument på 2500 sider som viser enhver form for sporbarhet ned til minste detalj, om blant annet arbeidstid til bøndene, deres arbeidsrettigheter og hvordan arbeiderne jobber med soya. Kun 2% av all soya som produseres i Brasil er sertifisert soya. Av dette kjøper Denofa 17% av all sertifisert soya, og soya som sendes til det norske markedet er 100% sertifisert.


Hege Riverdal Ødegaard fra Denofa, Yngvill Ofstad fra Bergans og Camilla Skjelsbæk Gramstad fra Elkjøp i panelsamtale om den kommende Åpenhetsloven, med Simen Høy Dybvik og Heidi Furustøl fra Etisk handel Norge.

Bidrar næringslivet til menneskerettighetsbrudd?

På seminaret «Bidrar norsk næringsliv til menneskerettighetsbrudd i konfliktområder», var det fullsatt sal, hvor daglig leder Heidi Furustøl ønsket velkommen til et panel med representanter fra Norsk Folkehjelp, LO, NHO, Vest-Sahara-komiteen, Docket Prosject og KLP, og fortalte hvilke dilemmaer de ofte står i ved norsk næringsliv tilstedeværelse i konfliktområder. KLP ekskluderer selskaper og trekker ut sine investeringer hvis de oppdager vedvarende kritikk-verdige forhold i leverandørkjedene til norske virksomheter som handler fra konfliktområder. Men ofte gjør mangel på åpenhet i leverandørkjedene, det svært vanskelig å få full oversikt over eventuelle brudd på menneskerettigheter. Utover høsten vil Etisk handel Norge sammen med medlemmene arrangere oppfølgings- seminar og LO og Norsk folkehjelp kommer snart med rapport om status på norsk næringsliv i konfliktområder, her kommer snarlig mer informasjon.

Heidi Furustøl i midten, i samtale med blant andre utviklingsminister Dag-Inge Ulstein (KrF) til høyre. Foto: Gjermund Øystese 

Hans Nielsen Hauge i et «glokalt» perspektiv

I år markeres 250-års jubileum for Hans Nielsen Hauges fødsel. Hva kan vi ta med oss fra hans tanker i arbeidet med å skape et mer ansvarlig næringsliv? I panelsamtalen med blant annet utviklingsminister Dag-Inge Ulstein, trakk Heidi Furustøl frem den nye Åpenhetsloven, som hun synes KRF bør få mer skryt for, etter som det var KRF som fikk loven besluttet i regjeringen. Dette ble godt mottatt av utviklingsminister Ulstein. Videre, så var Hauge imot slaveri og dette synet delte også neste generasjons Haugianere, og her går det en direkte link til Åpenhetsloven, som nettopp skal motvirke moderne slaveri, herunder tvangsarbeid og barnearbeid, i de globale leverandørkjedene. Det som er viktigst nå, ifølge Furustøl, er å motvirke de sterke proteksjonistiske kreftene som blåser over både Norge og verden for øvrig, og holde fast i de globale leverandørkjedene slik at de menneskene som har lidd mest under covid-19, fortsatt skal ha en jobb og dermed komme seg ut av fattigdommen.

Her kan du se våre seminarer i opptak:

Bidrar norsk næringsliv til menneskerettighetsbrudd i konfliktområder?

https://www.facebook.com/EtiskhandelNorge/videos/1789512167919737

Kunnskapshullet som må tettes: Hvordan forbereder norsk næringsliv på åpenhetsloven?

https://www.facebook.com/EtiskhandelNorge/videos/2981956965465406

Hvordan sikre anstendig arbeid og respekt for menneskerettighetene i leverandørkjeden?

https://www.facebook.com/EtiskhandelNorge/videos/264800445145936

Åpenhetsloven + offentlig sektor = mer samfunnsansvar?

https://www.facebook.com/EtiskhandelNorge/videos/280882217141575

Hans Nielsen Hauge i et «glokalt» perspektiv:

https://www.facebook.com/kirkeskipet/videos/hans-nielsen-hauge-i-et-glokalt-perspektiv/369380377896531/?so=permalink&rv=related_videos


 

 

 

 

Å inkludere dyrevelferd styrker bærekraften

Har bedriften din integrert dyrevelferdshensyn i sitt arbeid for økt bærekraft? Sikring av dyrs velferd øker mulighetene for å nå bærekraftsmål. Det er i tråd med FNs råd, og vil også imøtekomme folks forventninger til bærekraftsstrategier.

Tekst: Marianne Kulø, Dyrevernalliansen

Korona-pandemien har bevisstgjort oss på hvordan vår håndtering av dyr kan påvirke menneskehelsen globalt. Vår forvaltning av dyreriket – både dyr i fangenskap og i naturen, til lands og til vanns – kan ha fatale konsekvenser for menneskers velferd og bærekraften til planeten. Begrepene «én helse» og «én velferd» erkjenner en gjensidig avhengighet mellom mennesker, dyr og miljøet.

Likevel inkluderes dyrevelferd lite i den tradisjonelle tilnærmingen til FNs bærekraftsmål. I 2019 påpekte FN imidlertid i sin Global Sustainable Development Report at dyrevelferd er en oversett nøkkelfaktor i formuleringen av bærekraftsmålene, og bør opp på dagsorden:

«The clear links between human health and well-being and animal welfare is increasingly being recognized in ethics- and rights-based frameworks. Strong governance should safeguard the well-being of both wildlife and domesticated animals with rules on animal welfare embedded in transnational trade.»

God dyrevelferd påvirker alle bærekraftsmålene. Foto: Jo-Ann McArthur (We Animals)
Dyrevelferd påvirker alle bærekraftsmålene

I bedrifters bærekraftsarbeid er det dermed nyttig og på sin plass å inkludere dyrevelferd i tilnærmingen. Dyrevelferd er faktisk mer eller mindre relevant for alle 17 målene, viser en større kartlegging publisert i Frontiers in Veterinary Science.

Her er noen eksempler:

  • God helse (mål 3) påvirkes, som vist i i eksempelet med Covid-19, av dyrehelse. Ved å bedre dyrevelferd øker dyrs motstand mot sykdom og zoonoser. God dyrevelferd minsker risikoen for antibiotikaresistens.
  • Livet under vann (mål 14), Livet på land (mål 15) og å utrydde sult (mål 2) omhandler alle hvordan dyrs velferd og helse er en forutsetning for sunne økosystemer og produksjon av trygg mat av høy kvalitet.
  • For å stoppe klimaendringene (mål 13) er redusert kjøttkonsum – som i seg selv innebærer mindre dyrelidelser – anerkjent som et svært effektivt tiltak. Det er også anerkjent at bedre dyrevelferd kan bidra til mer ressurseffektiv matproduksjon.

Stadig flere engasjerer seg i dyrevelferd, viser tall for Norge og EU. Det er økende forventninger om at bedrifter inkluderer dyrevelferd i sitt samfunnsansvar. I tillegg til dyrene bedriftene har ansvar for i produksjonen, kan bedriftens aktivitet også påvirke ville dyr i omgivelsene.

To rapporter med flere eksempler og utdypende informasjon er «Animal Protection and Sustainable Development: An indivisible relationship» av AITC og Animal People og “Animal Welfare, Trade and Sustainable Development Goals” av  Eurogroup for Animals .


Ivaretakelse av dyreetikk styrker strategiene

Holdbare strategier for økt bærekraft kan ikke være på akkord med samfunnets moral og verdier. Det hjelper ikke å vedta en økonomisk effektiv bærekraftsstrategi hvis strategiens tiltak oppleves umoralsk av folk flest. Det vil da være høyere risiko for at implementeringen mislykkes og at strategien møter motstand.

Dermed er det essensielt å ha en holistisk tilnærming i strategiene, der det tas hensyn til både miljø, sosiale forhold og økonomi. En slik tilnærming har sine røtter tilbake til Brundtlandkommisjonen. Det innebærer blant annet at befolkningens dyreetiske verdier tas hensyn til.

Offentlige instanser inkluderer dyrevelferd

I offentlige føringer for bærekraft har dyrevelferd nå i større grad begynt å bli inkludert. Et eksempel er St. meld. nr. 16 (2014–2015) Forutsigbar og miljømessig bærekraftig vekst i norsk lakse- og ørretoppdrett, der fiskevelferd nevnes som et «mål for etisk forsvarlig produksjon».

Et annet eksempel er næringskomiteens innstilling til jordbruksmeldingen 2016-2017, der Stortinget bestemte at dyrevelferd skulle tas inn som et undermål for «Bærekraftig landbruk med lavere utslipp av klimagasser».

Fiskevelferd har blitt et mål for etisk forsvarlig produksjon i Stortingsmelding 16 som handler om bærekraftig vekst i lakse- og ørret-opdrett. Foto: Getty Images.

Næringslivet viser vei

Etter hvert er det mange tilfeller der også næringslivet har begynt å inkludere dyrevelferd i bærekraftsstrategier.

Orkla er blant de mer progressive. I Orklas policy for dyrevelferd fremheves dyrevelferd som en viktig faktor: «Orkla aims to purchase all important animal-derived raw materials and products from sustainable sources by 2020. Animal welfare is an important component of our responsible sourcing strategy, and Orkla is committed to improving animal welfare across our global value chains».

IKEA er et annet godt eksempel. Om IKEAS bærekraftsstrategi påpekes følgende: “At IKEA, we want our business to have a positive impact on people and the planet. Guided by the IKEA values, sustainability is an integrated part of everything we do – for us, improving animal welfare and enabling a shift towards more sustainable animal agriculture is a part of our sustainability ambitions and central to the IKEA Food business direction.”

 

Følg oss på Arendalsuka

Lær mer om etisk handel og en helhetlig tilnærming til bærekraftsarbeidet. Du kan kan følge våre arrangementer på Arendalsuka både på Facebook hvor det blir streamet og fysisk på Arendalsuka.

Etisk handel Norge er på plass i Arendalsuka med fire ulike arrangementer på Bærekraftshuset i Torvgata 7. Det er ingen påmelding til arrangementene. Møt opp på de ulike tidspunktene eller se seminarene på vår Facebookside hjemmefra. Det blir også servert en matbit og drikke på våre arrangementer.

Mandag 16.8, debatt kl 17-18: Åpenhetsloven + offentlig sektor = mer samfunnsansvar?

Hvordan kan offentlige oppdragsgivere bruke kravene i Åpenhetsloven til å forenkle og effektivisere kontraktsoppfølgingen med leverandører, for slik å fremme menneskerettighetene og anstendig arbeid?

Medvirkende

  • Dag Strømsnes, Divisjonsdirektør, Divisjon for offentlige anskaffelser
  • Heidi Furustøl, Daglig leder, Etisk Handel Norge og medlem i Etikkinformasjonsutvalget (Åpenhetsloven)
  • Cathrine Berg-Nielsen, rådgiver Etisk handel Norge
  • Monica Midtun Sander, Daglig leder, Beer Sten

Lenke til arrangementet finner du her.

Tirsdag 17.8 10.00 -11.30: Hvordan forberede norsk næringsliv på åpenhetsloven?

I denne workshopen gir Etisk handel Norge en lyn-innføring i aktsomhetsvurderinger etter OECDs og FNs retningslinjer, og basert på kravene i Åpenhetsloven. Workshopen vil også inneholde god praksis og erfaringsdeling fra Etisk handel Norges medlemmer, samt mulighet for publikum til å stille spørsmål om bærekraftig forretningspraksis og leverandørkjedestyring.

Her kan du se mer om arrangementet. 

Onsdag 18.8 16-17: Hvordan sikre anstendig arbeid og respekt for menneskerettighetene i råvareleddet?

Etisk handel Norge inviterer til panelsamtale på Arendalsuka om anstendig arbeid og menneskerettigheter i råvareleddet. Barnearbeid, tvangsarbeid, manglende HMS, over tid og lave lønninger er bare noen av utfordringene som i verste fall kan kjennetegne en råvarearbeiders hverdag. Hvordan kan en håndtere risiko knyttet til råvareproduksjon? 

Torsdag 19.8 11-12: Bidrar norsk næringsliv til menneskerettighetsbrudd i konfliktområder?

Med ferske eksempler fra noen av verdens mest fastlåste konflikter, Vest-Sahara, Palestina og Myanmar, vil vi belyse næringslivets utfordring og forpliktelser.

Du vil blant annet få svar på følgende spørsmål:

  • Hva sier folkeretten om bedrifters ansvar for menneskerettigheter?
  • Hva gjør KLP, Norges største pensjonsselskap, som har porteføljeselskaper i konfliktområder?
  • Hvor går grensene for statens ansvar?
  • Hva kan norske arbeidstakere gjøre for å sikre at bedrifter de jobber for tar hensyn til menneskerettigheter?
  • Hvordan trekker man seg ut av et konfliktområde når alt går i feil retning?

Næringsliv, staten, arbeidstagere og sivilsamfunn må jobbe sammen for å sikre et ansvarlig næringsliv i konfliktområder, kom på seminar og lær mer om hvordan!

 

For alle våre arrangementer, se her.