Arkiver: artikler

Med 10 millioner vil regjeringen styrke Forbrukertilsynets kamp mot moderne slaveri hos fabrikkene til norske bedrifter. – Men vi starter med veiledning, forteller Olaug Bollestad til avisen Vårt land.

Åpenhetsloven trer i kraft 1. juli 2022, over ett år etter at loven ble vedtatt. Loven skal hindre at varene i norske butikker og virksomheter lages av arbeidere som utnyttes. Loven er også kjent som «Menneskerettighetsloven for næringslivet».

Steg for steg

Den kommende åpenhetsloven pålegger bedrifter å fortelle om leverandørkjeden for sine produkter, og å foreta såkalte aktsomhetsvurderinger av egne leverandører – slik at de kan svare på informasjonskrav fra allmennheten.

Bedrifter plikter også å «arbeide med å avdekke og håndtere negativ påvirkning på menneskeretter og arbeidsforhold».

Regjeringen vil at Forbrukertilsynet fra neste år skal styrkes med 10 millioner kroner til veiledning og tilsyn med loven. Hensikten er altså at den offentlige tilsynsmyndigheten skal styrkes for å kunne «drive effektiv veiledning og tilsyn med loven».

– Hvordan skal Forbrukertilsynet klare å føre tilsyn med nesten 9.000 bedrifter?

– Jeg tenker at det er mulig. De har allerede kontakt med sterke fagmiljøer, og med denne tildelingen skal de bygge kapasiteten de selv har. Men hovedfokuset i starten er veiledning av virksomhetene.

– Men er det nok?

– Når de skal føre tilsyn med i underkant av 9.000 virksomheter, må vi prioritere det vi mener er det viktigste først. Og da begynner vi med veiledning, sier Bollestad til Vårt Land (saken ligger bak betalingsmur), som ikke vil svare på hvilke sanksjoner som finnes i verktøykassa.

Åpenhetsloven

• Loven skal sørge for at store virksomheter rapporterer om arbeidet de gjør for å sikre etterlevelse av grunnleggende menneskerettigheter og arbeidsforhold hos leverandørkjedene og samarbeidspartnerne.
• Loven ble vedtatt i Stortinget 9. juni i fjor.
• Den vil tre i kraft 1.juli 2022.
• Forbrukertilsynet får i oppdrag å følge opp loven.
• Etisk handel Norge har månedlige gratis webinarer for hvordan bedrifter kan forberede seg på åpenhetsloven. Neste webinar er 4.11. Se vår kursoversikt her.

 

 

Dansk Initiativ for Etisk Handel (DIEH) har utarbeidet en guide som har som formål å hjelpe dagligvarebransjen og deres leverandører å avdekke risikoen for menneskerettighetsbrudd. Guiden kan være til god hjelp også for norske bedrifter.

I en rapport utarbeidet av Amnesty mener 91% innenfor høyrisikobransjer at det er liten risiko for at deres firma bryter menneskerettighetene. Samtidig avdekker undersøkelser at svært mange virksomheter ikke har god nok oversikt over sine leverandørkjedene hvor det er størst sjanse for at menneskerettighetene brytes.

Dansk Initiativ for Etisk Handel har nå utarbeidet guiden«De 6 skridt» som skal hjelpe bedrifter til å oppdage eventuelle brudd på arbeider- og menneskerettigheter.

Gjennom 6 steg blir du guidet i hvordan du kan få til en god riskovurdering i dine leverandørkjeder. Guidens 6 steg tilsvarer de 6 stegene som utgjør aktsomhetsvurderinger. Her finner du egne vurderings-punkter du bør være spesielt oppmerksom på, og du finner ulike caser om hvordan bedrifter har løst utfordringer de støter på. Lerum oppdaget at det polske firmaet de hadde inngått kontrakt med, holdt seg med underbetalte polske bærplukkere. Hva Lerum gjorde for å sikre de polske arbeiderne anstendige arbeidsforhold kan du lese om i dette eksempelet.

Guiden «De 6 skridt» er pedagogisk og informativ og kan være til god hjelp også for norske virksomheter, spesielt innen matvareindustrien. Guiden gir en god og oversiktlig hjelp til å jobbe med aktsomhetsvurderinger.

 

Norske selskaper er atskillig bedre til å rapportere på klima enn på sosiale forhold i leverandørkjeden. Ved innføring av den nye åpenhetsloven vil dette gapet forhåpentligvis bli mye mindre.

I rapporten Bærekraft på børs, som er utarbeidet av The Governance Group, fremgår det at rapporteringen til de hundre største selskapene på Oslo Børs er vesentlig bedre på miljømessige enn sosiale og styringsmessige forhold.

Kun 1 av 6 selskaper rapporterer godt på sosiale forhold

Eksempelvis rapporterer kun seks av selskapene tilfredsstillende på delområdet menneskerettigheter, med beskrivelse både av menneskerettighetsrisikoen for eget selskap og i sin verdikjede. Til sammenligning får 44 selskaper toppscore på klimautslipp, skriver Kapital.

Strengere krav til S-en i ESG

ESG kan på norsk omtales som miljømessige, sosiale og styringsmessige forhold. E-en (Enviromental) i ESG har hittil stått sterkest i selskapenes rapporter. I henhold til kommende rapporteringskrav vil norske virksomheter måtte forholde seg til både E-en, S-en og G-en i sitt bærekraftarbeid.

På plussiden er det færre selskaper i år enn i fjor som får de aller laveste karakterene på menneskerettighetsområdet. Innføring av åpenhetsloven bør gi ytterligere framgang, da nærmere 9000 bedrifter også må rapportere på S-en i ESG.

– Den nye åpenhetsloven, som også omtales som menneskerettighetsloven for næringslivet, vil øke bedriftens arbeid med å unngå å påvirke menneskerettighetene negativt. Det i seg selv vil gi økt oppmerksomhet. Dermed vil også kvaliteten på aktsomhetsvurderingsarbeidet trolig bli bedre, og bare om noen få år vil S-en stå like sterkt som E-en, sier daglig leder i Etisk handel Norge, Heidi Furustøl.

Målet med åpenhetsloven er å fremme respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i norsk næringsliv, samt å sikre allmenheten innsyn i hvordan norske bedrifter håndterer disse temaene. 

Må utføre aktsomhetsvurderinger

For bedriftene medfører loven at de regelmessig må gjennomføre såkalte aktsomhetsvurderinger. Dette innebærer blant annet at de må kartlegge og vurdere faktiske og potensielle negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold som virksomheten har bidratt til, inkludert via sine leverandørkjeder. Bedriftene må også rapportere om dette og iverksette egnede tiltak for å forebygge, stanse eller begrense de negative konsekvensene.

ESG kan på norsk omtales som miljømessige, sosiale og styringsmessige forhold. E-en (Enviromental) i ESG har hittil stått sterkest i selskapenes rapporter. I henhold til kommende rapporteringskrav vil norske virksomheter måtte forholde seg til både E-en, S-en og G-en i sitt bærekraftarbeid.