Etisk handel Norge gjennomførte i september en undersøkelse for å ta temperaturen på åpenhetsloven. Samlet har respondentene fått mer enn 110 henvendelser, etter to måneder med informasjonsplikten.
Blant 98 bedriftsmedlemmer som svarte på undersøkelsen hadde 35 så langt fått henvendelser om hvordan de jobber med åpenhetsloven. Av disse hadde 13 virksomheter fått én henvendelse og 22 virksomheter fått flere enn to henvendelser.
– At det er kommet såpass mange henvendelser om åpenhetsloven etter så kort tid er både overraskende og positivt, fordi det viser at loven blir brukt, sier daglig leder i Etisk handel Norge, Heidi Furustøl.
Furustøl satt også i etikkinformasjonsutvalget som utarbeidet lovforslaget. – Samtidig må det ikke bli slik at virksomheter bruker uforholdsmessig mye tid til å svare på henvendelser. Det viktigste er å jobbe kontinuerlig med aktsomhetsvurderinger og forbedre forholdene for mennesker i leverandørkjeden, sier hun.
De fleste henvendelsene er fra bedriftskunder
Selv om åpenhetsloven ligger under Forbrukertilsynet, er det kun et fåtall av henvendelsene som kommer fra forbrukere. Av mer enn 110 henvendelser er kun fem fra forbrukere. Kun én av henvendelsene er fra en sivilsamfunnsorganisasjon og under ti henvendelser er fra journalister. Blant de sistnevnte ser vi at flere medlemmer har fått lignende henvendelser fra samme journalist.
Den største delen av henvendelsene kommer fra kunder og forretningsforbindelser. Dette er stort sett kunder eller aktører som selv er dekket av loven, og stiller spørsmål til sine leverandører for å overholde sin lovpålagte plikt til å utføre aktsomhetsvurderinger. Dette kan være alt fra generelle henvendelser om virksomhetens rutine for aktsomhetsvurderinger, eller spesifikke spørsmål om leverandørland og håndtering av kjent risiko.
Blant de som har fått flest henvendelser finner vi blant andre handelsvirksomheter som selger tilbehør til maskiner og driftsutstyr til bedriftskunder, installasjonsmateriell til bygg og anleggsbransjen eller forbruksvarer til arbeidsplasser. Henvendelsene er stort sett fra kunder som også selv er omfattet av åpenhetsloven. Det samme gjelder for grossister og leverandører av profileringsartikler, eller for merkevareleverandører av tekstiler og sportsklær.
Hva omhandler henvendelsene?
Undersøkelsen viser at mange virksomheter har fått generelle spørsmål:
- Hvordan jobber bedriften med aktsomhetsvurderinger i leverandørkjeden?
- Hvilke krav stiller bedriften til leverandører?
- Hvordan arbeider bedriften med åpenhetsloven?
- Hvordan sikrer virksomheten at etisk handel følges opp gjennom leverandørkjeden?
- Har bedriften oversikt over leverandørkjeden fra råvarer til ferdig produkt?
- Hvilke land har virksomheten forretningspartnere og/eller leverandørkjeder i?
- Hva gjøres for å sikre at arbeidere i leverandørkjeden har anstendige arbeidsforhold, og at deres grunnleggende menneskerettigheter respekteres?
- Hvilke tiltak er satt inn for å “stanse, forebygge eller begrense negative konsekvenser basert på virksomhetens prioriteringer og vurderinger»?
Det er også kommet noen mer spesifikke spørsmål som omhandler følgende:
- Menneskerettighetsforhold og arbeidsforhold hos leverandører i Kina
- Arbeidsforhold hos leverandører på Sri Lanka
- Arbeidstakeres rettigheter i Ukraina
- Opprinnelsesland for spesifikke råvarer
- Arbeidsforhold på fruktplantasjer
- Forurensing av drikkevann ved produksjonssted
- Lønnsnivå for arbeidere i leverandørkjeden fordelt på roller og stillingskategorier
- Brudd på arbeidsmiljøloven for virksomheten i Norge sett opp mot åpenhetsloven
Håndtering av informasjonsplikten
Medlemmene våre ligger godt an i håndteringen av disse informasjonskravene. Flere har opprettet en egen mailadresse for henvendelser under åpenhetsloven, hvor dette besvares av spesifikke personer innenfor virksomheten. Andre har sett behovet for å opprette forbedrede policyer, inkludert i forbindelse med varslingssaker.
Flere virksomheter anerkjenner også at en god offentlig redegjørelse for deres aktsomhetsvurderinger gjør det lettere å svare på henvendelser, og har henvist til Etisk handel Norge-rapporten. Våre rådgivere har også hjulpet noen medlemmer med å formulere gode svar og bistå med kildehenvisninger til relevant informasjon.
– Det er viktig at virksomheten etablerer gode rutiner for hvordan disse henvendelsene skal håndteres. Har virksomheten gjort gode aktsomhetsvurderinger og redegjort offentlig for disse vil mye av jobben være gjort allerede, sier Heidi Furustøl.
