Kom i gang med EUs tvangsarbeidsforordning

EUs tvangsarbeidsforordning skal hindre at produkter laget med tvangsarbeid selges i EU-markedet. Den dekker alle produkter – uavhengig av sektor, opprinnelse eller type – som er solgt, importert eller eksportert på EU-markedet, inkludert produkter solgt på nett.

Tvangsarbeid defineres som arbeid som utføres under tvang og som personen ikke frivillig har tilbudt å utføre. Den krever to samtidige deler:

• Ufrivillig – den ansatte har ikke gitt fritt og informert samtykke.
• Tvang – midler som vold, gjeldsavhengighet, tilbakeholdelse av identitetsdokumenter eller lønn, trusler eller utnyttelse av sårbarhet brukes.

Dette inkluderer både privat pålagt tvangsarbeid og statspålagt tvangsarbeid (SIFL), som for eksempel forekommer i Kinas Xinjiang-provins. Også barnearbeid går under tvangsarbeid.

ILO har utviklet en rekke konkrete indikatorer som kan hjelpe selskaper med å identifisere om tvangsarbeid forekommer i deres forsyningskjede. De vanligste inkluderer:

• Tvangsrekruttering eller bedrag ved ansettelser.
• Gjeld – den ansatte er bundet av gjeld til arbeidsgiveren.
• Tilbakeholdelse av lønn, identitetspapirer eller andre eiendeler.
• Restriksjoner på bevegelsesfrihet – for eksempel låsing på arbeidsplassen eller bevoktet bolig.
• Farlige eller nedverdigende arbeids- og boforhold.
• Fysisk eller psykisk vold, trusler eller trakassering.
• Urimelige arbeidstider uten mulighet for oppsigelse.
• Utnyttelse av sårbarhet – for eksempel på grunn av migrantstatus eller kastetilhørighet.

Mange av disse indikatorene oppdages kun gjennom dialog med arbeiderne selv. Tilgang til frie, uavhengige fagforeninger og arbeiderrepresentanter er en av de sterkeste beskyttelsene mot tvangsarbeid – og mangelen på foreningsfrihet er i seg selv et varselsignal.

Jo flere av disse indikatorene som eksisterer samtidig, desto større er risikoen for at det er tvangsarbeid. I 2026 har ILO også utarbeidet en veiledning for identifisering av statlig godkjent tvangsarbeid.

Ja. Forbudet gjelder dersom tvangsarbeid har vært brukt på et hvilket som helst stadium av utvinning, høsting, produksjon eller produksjon av produktet – uavhengig av om det har funnet sted innenfor eller utenfor EU, og uavhengig av hvor liten del av produktet som er berørt.

I praksis betyr dette at du ikke bare må kjenne dine direkte leverandører, men også ha oversikt over produktenes komponenter og råmaterialer samt deres opprinnelse.

Et godt første steg er å lage en liste over alle leverandørene dine med informasjon om produksjonsstedet, hvilke produkter og komponenter du kjøper og hvor de kommer fra.

Sjekk deretter EUs risikodatabase, når den er tilgjengelig på Forces Labour Single Portal, for å vurdere om noen av disse komponentene eller opprinnelsesregionene tilhører risikoområder/kategorier.

Tvangsarbeid er allestedsnærværende – i alle regioner og praktisk talt alle bransjer – men risikoen er vanligvis størst langt nedover i verdikjeden, hvor åpenheten er lav og der råvarer og komponenter produseres langt unna. Sektorer som tekstiler, fornybar energi (f.eks. solcellepaneler), mineraler og mat er blant de som har størst risiko.

Ifølge ILO ble rundt 27,6 millioner mennesker utsatt for tvangsarbeid på en gjennomsnittlig dag i 2021. Nettopp fordi tvangsarbeid ofte skjules flere ledd unna ens egen virksomhet, er det avgjørende å lage en oversikt over hele verdikjeden.

Nei, ikke direkte under denne regelen. Reguleringen krever imidlertid et resultat – at produktene dine ikke er produsert med tvangsarbeid. Aktsomhet er ikke et krav i seg selv, men det er det mest effektive verktøyet for å identifisere, forebygge og begrense risikoen ved tvangsarbeid – og samtidig dokumentere at du aktivt arbeider for å overholde forbudet. Det er derfor også din sterkeste beskyttelse hvis myndighetene senere stiller spørsmål om produktene dine.

Tvangsarbeid er allestedsnærværende – i alle regioner og praktisk talt alle bransjer – men risikoen er vanligvis størst langt nedover i verdikjeden, hvor åpenheten er lav og der råvarer og komponenter produseres langt unna. Sektorer som tekstiler, fornybar energi (f.eks. solcellepaneler), mineraler og mat er blant de som har størst risiko.

Ifølge ILO ble rundt 27,6 millioner mennesker utsatt for tvangsarbeid på en gjennomsnittlig dag i 2021. Nettopp fordi tvangsarbeid ofte skjules flere ledd unna ens egen virksomhet, er det avgjørende å lage en oversikt over hele verdikjeden.

Europakommisjonens retningslinjer for anvendelse av EUFLR anbefaler at selskaper arbeider systematisk basert på OECDs sekstrinnsmodell for aktsomhetsvurderinger.

Meningsfullt samarbeid med interessenter er en gjennomgripende forutsetning i alle seks trinn. En pågående dialog med arbeidere, deres representanter og andre relevante interessenter styrker både din forståelse av risikoer og virkningen av tiltakene du iverksetter.

Når man iverksetter tiltak for å kompensere ofre for tvangsarbeid, bør de aktuelle arbeiderne og deres representanter involveres i løsningen. Effektiv oppreisning baseres på de ansattes egne perspektiver, ikke bare på selskapets vurdering.

Fagforeninger og arbeidstakerrepresentanter er blant dine viktigste kilder for å oppdage risikoer, ofte lenge før de blir fanget opp gjennom revisjoner.

Som medlem av Etisk handel Norge får du tilgang til verktøy og nettverk hvor fagbevegelsen selv er representert – bruk denne kunnskapen aktivt i alle seks steg.

Du bør ha en jevnlig dialog med leverandørene dine om arbeidsforhold og due diligence for menneskerettigheter. Dialogen bør inkludere krav om etterlevelse av internasjonale standarder for tvangsarbeid i dine kontrakter og leverandøravtaler. Konkret kan dette bety:

• Kontraktsklausuler som forbyr tvangsarbeid og/eller leverandørers atferdskoder.
• Forespørsler om sertifiseringer eller egenvurderinger.
• Integrering av krav til tvangsarbeid i anskaffelsesprosessene dine.
• Opplæring for både innkjøpere og leverandører om tvangsarbeid og risikoer i verdikjeden.

Krev at leverandørene dine respekterer arbeidstakernes rett til å danne, bli med i eller ikke bli med i fagforeninger og forhandle kollektivt. I land hvor foreningsfriheten er begrenset, oppfordre leverandørene dine til å kommunisere med arbeiderne om forhold knyttet til arbeidsforhold, og la dem fritt velge sine egne representanter. Gjennom Ethical Trade Swedens nettverk kan du dra nytte av fagforeningsbevegelsens erfaring på dette området. I tillegg kan du samarbeide med andre initiativer hvis du opererer i en høyrisikobransje.

Vær også oppmerksom på at dine egne innkjøpsmetoder, som stramme leveringstider og bestillingsplaner, utilsiktet kan bidra til risikoen for tvangsarbeid for leverandørene dine.

Myndighetene kan starte en etterforskning hvis de har en velbegrunnet mistanke om at produktene dine er produsert med tvangsarbeid.

Som utgangspunkt vil du bli kontaktet og bedt om å gi informasjon om, blant annet:

• Ditt due diligence-arbeid og dine retningslinjer.
• Arbeidsforhold hos relevante leverandører.
• produktets forsyningskjede og sporbarhet, inkludert komponenter og råmaterialer.

Det er avgjørende at du samarbeider fullt ut med myndighetene. Manglende samarbeid regnes som bevis i seg selv og kan føre til en konklusjon om brudd.