Neijuan beskriver en prosess der mennesker jobber stadig hardere uten at økt innsats fører til gevinst eller fremgang. I stedet blir man fanget i det slitsomme mønsteret, uten reelle muligheter for forbedring. Kanskje er noen av arbeiderne i din leverandørkjede et offer for Neijuan?
Intenst press
Neijuan ble først et populært begrep i kinesiske sosiale medier, og det beskriver på en treffende måte det intense presset mange byboere i dag opplever, skriver Heidi Haugen i sin nye bok.
Kinesiske foreldre streber etter å gi barna sine det aller beste, barna må holde tritt i et nådeløst utdanningskappløp, og ansatte i kontorer og på fabrikkgulv må stå på i et utmattende antall arbeidstimer. Det norske hamsterhjulet holder nok en behagelig fart til sammenligning.
Meld deg på medlemsforumet Praktisk oppfølging av leverandører i Kina
Er du ikke medlem? Meld deg på Bli bedre kjent med Etisk handel-webinar
Endeløs kamp mot et bedre liv?
Heidi Haugen har på sine forskeropphold i Sør-Kina møtt foreldre som strever med å betale strømregningen, men likevel kjøper privattimer i fransk og musikk til barna sine, lærere som opplever at elevene deres blir engstelige og motløse av omgivelsenes forventninger, og folk i alle bransjer og stillinger som jobber til langt på kveld, seks dager i uken. Ingen er sikre på om denne endeløse kampen faktisk bringer dem nærmere et bedre liv.
Shein og Temu presser produsentene
I de mange industrilandsbyene som produserer for Shein, Temu og andre nettgiganter konkurrerer tusenvis av små verksteder og fabrikker intenst om de samme ordrene. Leveringstidene presses, profittene krymper, og arbeiderne møter nådeløse krav til tempo og fleksibilitet.
Produsentene underbyr hverandre for å sikre seg kontrakter og deltar ofte i et press som driver priser, leveringstider og marginer nedover. Stadig flere kostnader og større risikoer skyves fra de store, innbringende netthandelplattformene og over de på små produsentene. Resultatet er overkapasitet, og at alle må løpe stadig fortere om de vil unngå å bli presset ut av markedet.
Manglende fagforeninger- og sivilsamfunn fører til rå kapitalisme
Haugen skriver at konkurransen blir presset til det ytterste fordi det mangler korrigerende institusjoner som kan balansere markedskreftene som uavhengige fagforeninger og et sterkt sivilsamfunn. Kinesiske myndigheter vil unngå at slike institusjoner vokser til å bli sterke, uavhengige maktbaser. Dette hensynet veier tyngre enn ønske om å dempe konkurransepresset i økonomien. Dermed prioriteres politisk kontroll fremfor å bygge uavhengige reguleringsmekanismer.
Resultatet er en økonomi det markedskreftene får råde nokså fritt, uten sterke institusjonelle motvekter som kan styre utviklingen i en mer bærekraftig retning. I et slikt system blir den kinesiske versjonen av hamsterhjulet, neijuan nærmest uunngåelig.
Heidi Østbø Haugen
- Haugen er professor i samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo.
- Hun har studert kinesisk i Beijing og vært gjesteforsker ved Sun Yat-sen-universitetet i Guangzhou i to år.
- Gjennom omfattende feltarbeid i Kina og internasjonalt, har Haugen fulgt landets økonomiske omstilling på nært hold.
- Professor Heidi Haugen og hennes bok Makt og Marked, vil vi komme tilbake til i flere omtaler og seminarer.
