Gjennom fire arrangementer og flere samarbeidsarenaer i nydelig sommervær, løftet vi diskusjonen om hvordan norske virksomheter kan gå fra krav og rapportering til konkrete forbedringer for mennesker, samfunn, dyr og miljø i globale leverandørkjeder.
50 eksempler på god praksis
Fire år etter at åpenhetsloven trådte i kraft, er mange virksomheter kommet godt i gang med aktsomhetsvurderinger. Samtidig er det fortsatt mange som bare gjør grunne risikokartlegginger og det er få eksempler på faktisk endring og risikohåndtering i leverandørkjedene. I år lanserte vi derfor versjon tre av god praksis-publikasjonen «Åpenhet om ansvar», hvor over 50 medlemsvirksomheter er nevnt. Vi fikk høre fra Ahlsell, Stormberg, Vinmonopolet og Artisti om hvordan de jobber med aktsomhetsvurderinger.
Forbrukertilsynet, som håndhever loven, fortalte at bildet er blitt mer sammensatt: virksomhetene som har kommet lengst tør å si noe konkret om egen risiko, mens mange fortsatt melder at de verken har avdekket risiko eller negative konsekvenser. De færreste virksomheter har leverandørkjeder uten risiko, så denne gruppen har nok ikke helt forstått åpenhetslovens plikter. Siden loven trådte i kraft har Forbrukertilsynet mottatt over 100 tips om like mange ulike virksomheter, og bruker disse aktivt i oppfølgingsarbeidet.
Fra medlemmene kom flere konkrete råd: Artisti fortalte om betydningen av langsiktige leverandørforhold, Ahlsell anbefalte å lage en god handlingsplan og bruke den aktivt gjennom året, og Stormberg trakk fram nysgjerrighet og åpenhet som nøkkelen til god dialog med leverandørene. Vinmonopolet oppsummerte godt hva som faktisk kreves for å lykkes: «Ikke jakt på de rette svarene, men de ærlige svarene.»
Last ned Åpenhet om ansvar 2026 her!
(Bilde: Fv: Heidi Furustøl, Sara Seth Johnsen, Christoffer Bjørnum, underdirektør, Forbrukertilsynet, Christine Larsen Børresen, Compliance manager, Ahlsell, Elisabeth Biering, Bærekraftsdirektør, Vinmonopolet, Eva-Lise Dahl, Bærekrafts- og kommunikasjonsansvarlig, Stormberg og Simen Høy Dypvik)
Ingen er redd for åpenhetsloven
Debatten knyttet til EUs omnibus forenklinger av bærekraftsregelverk og hvilke tilpasninger som må gjøres i åpenhetsloven skapte mye engasjement. Må vi må velge mellom konkurransekraft eller menneskerettigheter – ble besvart slik av bærekraftsdirektør Turi Regine Pettersen i Advania Norge og stortingsrepresentant Maria Aasen-Svensrud (Ap): ansvarlig næringsliv handler ikke om å velge mellom menneskerettigheter og lønnsomhet, men om å finne løsninger som styrker begge deler.
Advania var tydelige på at økt sporbarhet og oppfølging av leverandørkjeden bidrar til mer robuste verdikjeder og mer lønnsomhet – blant annet ved at de har vunnet store, offentlige avtaler nettopp fordi de kan dokumentere og stille krav i egen leverandørkjede. Kvalitet, tillit, produktivitet og seriøsitet ble trukket fram som konkurransefortrinn for norsk næringsliv, oppsummert i én linje: «Seriøsitet er et kvalitetsstempel for norsk næringsliv.»
NHO understreket at norsk regelverk må holde tritt med konkurrentene, og at for mye rapportering for rapporteringens egen skyld ikke er målet – spørsmålet er hva som faktisk gir effekt på bakken. Maria Aasen-Svensrud pekte på balansegangen politikere står i: loven skal forenkles der det er mulig, samtidig som forpliktelsene opprettholdes – «de fleste er alltid litt misfornøyde», som hun selv oppsummerte det.
Daglig leder i Etisk handel Norge, Heidi Furustøl argumenterte ovenfor NHO som vil øke terskelverdiene og dermed redusere åpenhetslovens omfang (fra 9000 virksomheter til 1800 eller så få som 200), at færre vil da gjøre aktsomhetsvurderinger og færre bedrifter vil være forberedt på EUs tvangsarbeidsforordning (FLR). Er det så lurt å heve terskelverdiene i åpenhetsloven samtidig som åpenhetsloven er vårt sterkeste kort mot Trump-toll og tvangsarbeid? spurte Furustøl.
(Bilde: f.v: Heidi Furustøl, stortingsrepresentant Maria Aasen-Svensrud (Ap), Turi Regine Pettersen, Advania, Petter Tollefsen, NHO).
Fagorganisering er en del av løsningen
Arbeidstakerrettigheter og organisasjonsfrihet ble løftet fram som viktige byggesteiner for ansvarlige leverandørkjeder. Både geopolitisk uro og økende press på leverandører gjør dialog mellom arbeidsgivere og arbeidstakere viktigere enn på lenge. ITUCs Global Rights Index viser at både Europa og USA nå har sin svakeste skår siden indexen startet i 2014, med USA på overvåkningslisten med skår 4 av 5 og Frankrike ned fra 2 til 3.
Basert på medlemsrapportene pekte vi på fire fellestrekk: organisasjonsfrihet er godt forankret i policyer og retningslinjer hos de fleste, leverandøroppfølging er hovedformen for praktisk arbeid, flere har tatt i bruk alternative representasjonsformer – som demokratisk valgte arbeiderkomiteer – i land uten demokratisk fagorganisering, og det største forbedringspotensialet ligger i gapet mellom formelle krav og aktiv oppfølging i praksis.
H&M, ved Marcus Hartmann, fortalte at de gjennomførte 1000 revisjoner i fjor og jobber tett med IndustriALL, og prioriterer langsiktige leverandørrelasjoner – noen så lange som tjue år. H&M har også som en av få multinasjonale selskaper inngått General Framework Agreement mellom IndustriALL globalt og IF Metall . Den skal styrke arbeidstakerrettigheter, organisasjonsfrihet, kollektive forhandlinger og velfungerende partssamarbeid i H&M Group’s globale leverandørkjeder.
Der reell fagorganisering ikke er juridisk mulig, stiller de krav og holder dialogen åpen; en sak om fagforeningsknusing i Tyrkia ble tatt på alvor gjennom direkte dialog med både IndustriALL og ledelsen i selskapet.
Hovedbudskapet var tydelig: fagorganisering er ikke et sidespor i aktsomhetsarbeidet, men en forutsetning for at det skal virke. Eller som det ble sagt fra podiet: «Norsk samhold er blitt en god eksportvare.»
(Bilde: f.v: Andrés Lopez, Stortingets utenriks og forsvarskomite og leder av Europabevegelsen, Trine Lise Sundnes, Marcus Hartmann, Head of sustainability operations H&M Group, Heidi Furustøl, Fawsi Adem, LO-sekretær og styremedlem i Etisk handel Norge)
Behov for praktiske løsninger i bygg og anlegg
På arrangementet om hvordan bygg, anlegg kan ha stålkontroll i leverandørkjeden diskuterte vi behovet bransjen har for å forenkle «byrder» i en krevende tid, samtidig som de opprettholder ansvarlige innkjøp og aktsomhetsvurderinger. Her fikk vi høre fra statssekretær Siri Martinsen (Ap), Audun Blegen fra Entreprenørforeningen bygg og anlegg (EBA), Marie Oftedal fra Maskinentreprenørenes forbund (MEF), i tillegg til vår egen Heidi Furustøl. Martinsen var tydelig på at regjeringen særlig vil redusere rapporteringsbyrden for de små og mellomstore virksomhetene som ikke har de samme ressursene som de store.
EBA og MEF, som til sammen representerer over 3000 entreprenører, ga begge sin støtte til vår nye veileder om ansvarlig innkjøp av stål som et konkret eksempel på veien videre: det er viktig at noen går først, og at bransjen lærer underveis. Samtidig var det bred enighet om at standardisering og digitalisering er viktig, men at data som legges inn må følges opp og kvalitetssikres. Verktøyene erstatter ikke en virksomhet sin egen kunnskap om leverandører og risiko.
Hovedbudskapet var tydelig: Forenkling må ikke bety mindre ambisjoner for et ansvarlig næringsliv, men tettere samarbeid, bedre verktøy og mer gjenbruk av eksisterende informasjon. Som Silje Marie Rosenlund oppsummerte «Det var en styrke i arbeidet med stålveilederen at både bransjen og byggherrer/kunder var representert, koblet med andre viktige faginstanser.»
Stålveilederen kan du laste ned her.
(Bilde: f.v: Silje Marie Rosenlund, Maria Oftedal, MEF, Audun Blegen, EBA, Statssekretær Siri Martinsen (Ap), Heidi Furustøl).
Samarbeid og innsikt
I tillegg til egne arrangementer samarbeidet vi med andre medlemmer som Møller Mobility Group og Zero om europeisk bilindustri og konkurransekraft. Her vektla Furustøl særlig risikoen med kinesisk statlig tvangsarbeid i bilindustrien hvor også europiske komponenter kan være laget under tvangsarbeid. Hvordan vil handel med kinesiske bil og innsatsfaktorer slå ut med Tvangsarbeidsforordningen som Norge innfører 14. desember 2027 samtidig med EU?, Vi hadde sammen med Fairtrade Norge og samarbeidspartnere som blant annet NABA, Norges Vel, UN Global Compact Norge og Miljøfyrtårn felles arenaer og deltok på flere arrangementer. Temaene spente fra ansvarlige innkjøp og aktsomhetsvurderinger til konkurransekraft, sirkulærøkonomi, arbeidsliv, klima og jobbskaping i utviklingsland til minglemøter.
(Bilde: Fra arrangementet Europeisk konkurransekraft – med bilindustrien i førstelinja. F.v: Stig Schjølset, Daglig leder, Miljløstiftelsen Zero, Tor Mikkel Vara (Frp), Heidi Furustøl, Tobias Linge (Ap)).
Takk for engasjementet
Vi vil takke alle deltakere, medlemmer og samarbeidspartnere som bidro til gode diskusjoner og nye perspektiver. Arendalsuka bekrefter hvor viktig samarbeid mellom næringsliv, myndigheter, fagbevegelse og sivilsamfunn er dersom vi skal lykkes med ansvarlige globale leverandørkjeder.
