Arkiver: artikler

Det er global enighet om at vann er en knapp ressurs hvor næringslivet er del av utfordringen og løsningen.Men hvordan kan vannforvaltning i leverandørkjeden påvirke din bedrifts risiko for å bidra til brudd på menneskerettighetene? Hvordan integrere vannproblematikk i virksomhetens risikohåndtering? Og hvordan jobbe for bærekraftig vannforvaltning i leverandørkjeden?

Ledende ekspertise

For å få svar på dette, har IEH hentet inn ekspertise fra Stockholm International Water Institute (SIWI) og Sweden Textile Water Initiative (STWI) som vil dele funn fra et treårig forskningsprosjekt på bærekraftig tekstilproduksjon i India, og hvordan disse kan overføres til andre vannintensive industrier. På «IEH: Miljøforum: Vannforvaltning i leverandørkjeden» presenteres også verdens første veileder som kombinerer håndtering av menneskerettigheter og integrert ressursforvaltning av vann: Manual on a human rights-based approach to Integrated Water Management (IWRM).
I tillegg forteller IEH-medlemmet IKEA, om hvordan de jobber med vannforvaltning i sine leverandørkjeder. 

Kartlegging

Miljø er et strategisk satsningsområde for Initiativ for etisk handel (IEH) i vår 2020 strategi. I 2016 gjennomførte vi derfor en kartlegging blant våre medlemmer på hvilke miljøområder de mener å ha størst risiko med hensyn til potensiell eller faktisk negativ påvirkning i egen leverandørkjede. Vannforurensing var det området som ble trukket frem av flest medlemmer. Kartleggingen viser at de erkjenner sitt tydelige ansvar av sentrale miljøproblemer for å nå FNs bærekraftsmål, og samtidig at de må jobbe med miljøutfordringer i egen leverandørkjede.

Må erkjenne ansvar

Store deler av norske virksomheters miljøpåvirkning skjer i leverandørkjeden, hvor arbeidere og lokalsamfunn rammes. Blant annet bidrar Norsk forbruk til klimagassutslipp i andre land. Lokalsamfunn verden over trues av forurensing, mangel på rent vann, avskoging, utarming av jord og ekstremvær som følge av klimaendringer. Vi ser økende konflikter om knapphet på naturressurser, også knyttet til uforsvarlige miljøforhold i leverandørkjeden. Men man ser også mange eksempler på miljøtiltak med klare økonomiske gevinster. For at norske virksomheters skal kunne være en del av det globale grønne skiftet, må miljøpåvirkning i leverandørkjeden være del av virksomhetenes arbeid.

 I følge Hovedorganisasjonen Virkes rapport «Handel og Miljø 2016/2017», mener 80 % av norske arbeidsgivere at næringslivet selv har et ansvar for å legge om til mer miljøvennlig praksis. Samtidig sier 86 % av de samme arbeidsgiverne av deres virksomhet ikke utgjør noen belastning på miljøet. I en verden hvor svært mye av verdens produksjon foregår i typiske lavkostland kan dette virke som et feil selvbilde. Mangelfull erkjennelse av ansvar vil selvsagt være et uheldig hinder for å nå FNs bærekraftsmål.

Vann – den største utfordringen

Kartleggingen IEH har gjort blant våre medlemmer, viser at bedriftene mener det er vannforurensing som er den største utfordringen, både i selve produksjonsanlegget, på produksjons­stedet og i avfallshåndtering. Deretter beskrives farlige kjemikalier og materialer knyttet opp mot helseskade og i forbindelse med avfallshåndtering som den nest største risikoen.

Over 80 % av alt avløpsvann i verden er ubehandlet når det slippes ut i miljøet. Næringslivet står for store deler av dette. FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP), er tydelig på næringslivets ansvar for å «vite og vise» at de respekterer menneskerettighetene, også i leverandørkjeden.

I den årlige rapporteringen til IEH beskriver bedriftene hvilke forbedringstiltak på miljø som ble gjort i 2016. I tillegg rapporter 69 % av bedriftene at de jobber med produktdesign og råvarer for å forbedre forholdene i leverandørkjeden. Bedriftenes tiltak på miljø samsvarer med andre ord ikke helt med hva de selv mener er den største utfordringen.

Mangel på kunnskap og kompetanse

Det kan være flere årsaker til at forstått risiko og forbedringstiltak ikke samsvarer. Miljøkartleggingen på bedriftene viser at de mangler kunnskap og kompetanse for å jobbe grundig med miljøutfordringer i sin leverandørkjede. Samtidig viser 81 % av de samme bedriftene at de synes det er vanskelig å finne informasjon om miljøtiltak. Bedriftene som har rapportert til IEH mener næringslivet har et tydelig ansvar, og miljøkartleggingen de tok del i viser at de har behov for en miljøplattform for erfarings- og ressursutvikling.

Forbrukere velger vekk av miljøhensyn

Også andelen forbrukere som velger vekk en vare ut fra miljøhensyn er økende, ifølge undersøkelsen «Status etisk handel – forbrukere», som IEH har gjort i samarbeid med Innsikteriet. I 2011 svarte 20 % at de hadde latt være å kjøpe et produkt av hensyn til miljøet, i 2013 var tallet sunket litt til 18%, mens i 2017 tok 34% dette valget Forbrukerne har også et sterkt ønske om veiledning og støtte til å ta etiske valg i hverdagen. De ønsker informasjons i kjøpssituasjonen og tydelig merking av varer innenfor miljøområdet. Det er spesielt forurensing som uroer forbrukerne.

Det samsvarer med at FN peker på at kostandene ved forvaltning av avløpsvann som en faktor for å ivareta miljøhensyn, overgås av de positive effektene man får på miljø, helse og økonomisk utvikling. Samtidig som det gir nye forretningsmuligheter og skaper flere «grønne» jobber.

– Det er med stolthet vi søker medlemskap i Norges største nettverk for etisk handel og leverandøroppfølging. Oslo kommune har et av landets fremste fagmiljøer på dette området. Denne nye forpliktelsen vil gjøre oss enda bedre i stand til å stille hensiktsmessige krav til våre norske og internasjonale leverandører, sier finansbyråd Robert Steen.

IEH som er en medlemsorganisasjon for bedrifter, organisasjoner og offentlig virksomheter,  jobber forpliktende og systematisk for å sikre bærekraftige leverandørkjeder. Organisasjonen har rundt 160 medlemmer. 21 av disse er fra offentlig sektor, inkludert seks kommuner.

Ny risikovurderingsmetodikk

Initiativ for etisk handel stiller tøffe oppfølgings- og rapporteringskrav til medlemmene. Oslo kommune oppfyller allerede de fleste, og har konkrete mål for det videre arbeidet med sosiale og etiske kontraktsvilkår knyttet til anskaffelser.

– Vi er i ferd med å utvikle en ny metodikk og verktøy for risikovurderinger knyttet til brudd på grunnleggende menneskerettigheter og ILOs kjernekonvensjoner. Vi håper denne innsatsen vil få en ekstra «turbo» gjennom samarbeidet med de andre IEH-medlemmene, sier Steen.

Øvrige forpliktelser

Oslo kommune har tidligere tilsluttet seg FN Global Compact og ICLEI Procura+, som også jobber med sosialt ansvar og bedring av arbeidsforhold i globale leverandørkjeder.

26. april samler IEH medlemmer og andre interesserte til Etisk handel-konferansen 2017. For første gang med landets hovedstad på laget.

CSR Manager Euro Sko Norge AS,Tone Cecilie Lie, må sies å ha utmerket seg i arbeidet med å fremme etisk handel på menneskerettigheter og arbeidstakerrettigheter, jobbe mot korrupsjon og for miljøhensyn der varer til det norske markedet produseres. Det var en glad vinner som mottok prisen på Etisk handel konferansen 2017 på Månefisken i Oslo.

Helt ned til garveriene

For allerede i 2010 utviklet Euro Sko Norge en ny strategi med kartlegging av leverandørkjeden som viktig fokusområde. Målet var å innhente bedre informasjon om arbeidsforhold hos produsenter, og å få oversikt også forbi produsentleddet, helt ned til garveriene.

Tidligere vinner og jurymedlem Øyvind Briså fra Bama annonserte den verdige vinneren.

– Årets vinner har i mange år jobbet målrettet og systematisk sammen med sine kollegaer. Hun har sikret kontinuerlig lederforankring, og drevet målrettet opplæring av ansatte, fra innkjøpere til butikkledere og butikkansatte, sa Briså.

Det var spesielt arbeidet Euro Sko Norge har gjort med tanke på deres arbeid med sporbarhet av garverier som ble trukket  frem av juryen. Garverier har generelt store miljømessige og sosiale utfordringer. Det har gjort at bedriften ikke bare er ledende i Norge, men internasjonalt.

Euro Sko Norge med Tone Cecilie i spissen, har også vært initiativtakeren til et skandinavisk CSR-nettverk for skobransjen hvor målet er å identifisere felles utfordringer og finne felles løsninger som bidrar til økt effekt av deltakende bedrifters arbeid med etisk handel.

– Hennes engasjement for etisk handel, tilrettelegging av robuste systemer, åpenhet, samarbeidstilnærming og deling av erfaringer gjør Tone Cecilie Lie, fra Euro Sko Norge AS til en verdig vinner av Etisk handel prisen 2017, avsluttet Briså før han delte ut prisen til den glade vinner.

Store utfordringer

–  De færreste norske skoprodusenter har god nok innsikt i arbeids- og miljøforhold i egen leverandørkjede. Særlig er det store utfordringer knyttet til oversikt over, og kartlegging av, garverier, sier den glade prisvinneren.

Euro Sko Norge AS er den norske skokjeden som har kommet lengst i dette arbeidet takket være Tone Cecilie Lie og en strukturert kartleggingsarbeid over flere år.

Utmerkelsen «Etisk handel prisen»,gis til enkeltpersoner som på en særskilt måte har arbeidet for å fremme anstendige arbeids- og miljøforhold, etiske forhold ved produksjon og innkjøp. Det betyr å arbeide for å sikre solid og kontinuerlig forankring av etisk handel – arbeid i egen virksomhet, konkret og målrettet forbedringssamarbeid med leverandører, informasjons – og kommunikasjonsarbeid, politisk påvirkning, samt det å være pådriver for videreutvikling innen feltet. Med andre ord; styrke oppslutningen om etisk handel!

Styrket åpenheten

Og det er nettopp det Tone Cecilie har gjort:Kartleggingsarbeidet har bidratt til å styrke åpenheten rundt Euro Sko Norge AS sitt arbeid med etisk handel. I 2013 valgte skokjeden å legge leverandørlisten sin åpent ut på nett.

–  Denne åpenheten har vært viktig for ansvarliggjøring både av innkjøpere og mellomledd, som nå har større forståelse for viktigheten av å velge produsenter med gode arbeidsforhold, forklarer Lie, og fortsetter:

–  Kartlegging av leverandørkjeden er en langsiktig og tidkrevende prosess, og det er krevende å få alle i leverandørkjeden til å være åpne om det de gjør.  Å få både utviklingskontorer og produsenter til å forstå at Euro Sko Norge AS ønsker informasjon om arbeids- og miljøforhold for å kunne ta tak i og forbedre ting – ikke for å avslutte leverandørforhold – har vært viktig, understreker Lie.

Euro Sko Norge opplever at det er helt nødvendig at hovedkontoret i Norge presser på for gode miljø- og arbeidsforhold.

– Dette presset forflytter seg nedover i leverandørkjeden, og helt ned til garveriene – som til sjuende og sist er grunnlaget for at det kan produseres sko, avslutter Tone Cecilie Lie.

Tidligere vinnere:

Grete Sollifra Helse Sør-Øst var første kvinne ut og vant prisen i 2011. I 2012 fikk Steinar Olsen i Stormberg prisen. I 2012 fikk også Gunelie Winum i IEH etisk handels ærespris for sitt langvarige og brennende engasjement for etisk handel. I 2013 ble BAMAs konserndirektør Øyvind Briså og CSR-ansvarlig Magne Svartbekk tildelt prisen, i 2014 gikk prisen til Bjart Pedersen, fagsjef for CSR og Prosesstyring i Unil, NorgensGruppens selskap for egne merkevarer. I 2015 ble Annabelle Lefèbure-Henriksen, Sustainability Manager i Varner-Gruppen «Årets etiske ildsjel». I 2016 fikk Irene Gulbrandsen, daglig leder i Culina, årets pris.

I juryen:

Øyvind Briså i Bama, Camilla Gramstad i Virke, Eli Bleie Munkelien i Innovasjon Norge og Stine Foss i IEH.