Arkiver: artikler

”Rapporten gir Forbrukerrådet god støtte til å ytterligere styrke arbeide for god informasjon til forbruker også når det gjelder etikk og bærekraft.” sier Randi Flesland.

Forbrukerne har størst tillit til Forbrukerrådet

Hvor stor eller liten tillit har du til de følgende aktørene når det gjelder informasjon og veiledning om bærekraftig og etisk handel?

Forbrukerrådet topper listen over aktørene vi her har målt, mens vi ser at næringslivets organisasjoner og offentlig sektor inntar de nederste plassene.

I rapporten deles befolkningen inn i 3 hovedgrupper etter hvor engasjerte de er og etter hvor aktivt de tar valg i hverdagen for å sikre at de handler etisk og bærekraftig.

• De aktive etiske forbrukerne: De tar flere betydelig aktive valg enn gjennomsnittet, er mer bekymret for at de risikerer å kjøpe varer som er laget under uforsvarlige arbeidsforhold eller som skader miljøet. De utgjør 29% av befolkningen
• De passive bekymrede: De er også bekymret for at varene de kjøper er uetiske eller lite bærekraftige, men de gjør lite med det. De utgjør 22% av befolkningen.
• De ubekymrede: De bekymrer seg ikke nevneverdig over de etiske eller bærekraftrelaterte konsekvensene av sine forbrukervalg og de gjør lite eller ingen ting for å sikre at de ikke støtter uetisk handel. De utgjør 39% av befolkningen.

De etiske forbrukerne er fortsatt i mindretall, men utgjør en betydelig del av enhver virksomhets kunder og ansatte.

”Sett i forhold til tidligere undersøkelser gjennomført i for Initiativ for etisk handel (IEH) i 2011 og 2013 ser vi en betydelig økning i andelen av forbrukerne som både er engasjert og som omsetter sitt engasjement til handling ved å aktivt velge bort varer de tror bidrar til barnearbeid, forurensning, uforsvarlige arbeidsforhold eller korrupsjon” sier Erik Griffin, ansvarlig for rapporten.

” Det lover godt for etisk handel og våre medlemmer som årlig importerer varer for 600 milliarder at andelen etiske forbrukere vil øke i årene som kommer. Samtidig må ikke ansvaret veltes over på forbrukerne alene. Forbruker-rapporten viser at nesten 80% tillegger den norske stat et meget eller ganske stort ansvar. Offentlig sektor scorer også lavest på forbrukernes tillit til informasjon og veiledning om bærekraftig og etisk handel. Det er nedslående tall. Offentlig sektor har dermed et særlig ansvar for gå foran som et godt eksempel og vise at de faktisk følger opp kravene hos leverandørene” sier Heidi Furustøl, daglig leder i Initiativ for etisk handel.

”Forbrukerne driver fokuset til Forbrukerrådet og når forbrukerne blir mer opptatt av etikk og bærekraft, så blir vi også Forbrukerrådet mer opptatt av det. I den politiske debatten er det grønne skiftet et aktuelt tema. I dette ligger også det grønne forbrukerskiftet som Forbrukerrådet satser stadig mer på” sier Jorge B. Jensen, Fagdirektør Finans i Forbrukerrådet

Forbrukerne er ikke tilfreds med informasjonen de får i dag

Kun 21% av befolkningen er helt eller delvis enige i at de får tilstrekkelig informasjon om varene de kjøper med hensyn til etikk/bærekraft. Forbrukerne ønsker lett tilgjengelig informasjon om varene de kjøper, både på selve varene og på nettet.

”Et av de helt sentrale områdene for å gi mer trygghet til forbrukerne er at vi får større grad av åpenhet i hele verdikjeden. Det betyr at det faktisk må bli mulig for uavhengige aktører, enten det er Forbrukerrådet, media eller andre organisasjoner, å gå inn og etterprøve den informasjonen som bedriftene gir på en helt annen måte enn vi kan gjøre i dag. Det vil da bidra til å gi mer trygghet til forbrukerne”  mener fagdirektør for handel i Forbrukerrådet, Gunstein Instefjord.

For mer informasjon om rapporten eller ytterligere kommentarer fra Forbrukerrådet og Initiativ for etisk handel, ta kontakt med:

IEH: Heidi Furustøl, heidi@etiskhandel.no, mobil: 99 70 51 45

Innsikteriet: Erik Lindsay Griffin, erik.lindsay.griffin@innsikteriet.no, mobil 920 54 331

Kort om rapporten

Rapporten er utarbeidet av Innsikteriet AS med bistand fra Initiativ for etisk handel (IEH). Rapporten bygger på en landsrepresentativ undersøkelse utarbeidet av Innsikteriet og IEH gjennomført i april 2017. Undersøkelsen omfatter 1046 respondenter og er gjennomført online.

Initiativ for etisk handel (IEH) er Norges største nettverk av bedrifter, organisasjoner og offentlige virksomheter som jobber forpliktende og systematisk for å sikre bærekraftige leverandørkjeder.

Innsikteriet AS er et uavhengig selskap der kvalitativ innsikt står i hovedfokus. Med vår kompetanse og til sammen over 60 års erfaring er dette noe vi fortsatt brenner for og som daglig skaper nysgjerrighet og engasjement. Vi jobber mot å visualisere innsikten og levendegjøre resultatene best mulig, for å gi kundene spisset og implementerbar innsikt. Les mer på www.innsikteriet.no

Polling & Statistics har stått for datainnsamlingen til undersøkelsen som er utgangspunktet for denne rapporten. Polling & Statistics tilbyr datainnsamling på alle metoder. Vi har over 20 års erfaring fra bransjen og kan tilby de tradisjonelle metodene som telefon og personlig intervju, men vår styrke ligger i metoden Online.

Initiativ for etisk handel (IEH) jobber for å synliggjøre hva som er i ferd med å skje på Stortinget i disse dager. Regjeringen har lagt fram et forslag om at alle små foretak og AS ikke skal ha plikt til å utarbeide årsberetning. Små bedrifter utgjør både brorparten av norske bedrifter, og medlemmene i IEH.

Dette er tenkt som et forenklingstiltak. Men samtidig fjerner man det eneste kravet disse bedriftene har til å rapportere på ansvarlighet.

Det paradoksale for IEH, er at verden og EU går i motsatt retning. Derfor mener vi det er et stort behov for å stoppe opp. Rapportering på samfunnsansvar er en sentral del av forventningen til næringslivet. Dette fremgår av FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP) og OECDs retningslinjer for ansvarlig næringsliv. Og krav til rapportering er i større grad knyttet til alvorligheten av de risiki bedriften skaper eller er knyttet til, enn til størrelsen på bedriften.

Dette er også informasjon som i økende grad ønskes av investorer, forretningsforbindelser, sivilsamfunn og myndigheter. Videre har FNs barnekomite i sin General Comment nr 16  fra 2013 sagt at statene skal kreve at næringsvirksomheter skal foreta barnerettslig due diligence. Og i sin siste General Comment nå i 2017 sa FNs komite for økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter at statens forpliktelse til å beskytte inneholder en positiv plikt til å vedta et juridisk rammeverk som forplikter bedrifter til å gjøre en aktsomhetsvurdering på menneskerettigheter.

Flere land er i ferd med å følge opp disse forventningene i nasjonal lovgivning. UK Modern Slavery Act og Frankrikes HRDD-lov er viktige eksempler på dette. Nederland, Tyskland og Australia følger etter.

IEH er redd for at Norge skal to skritt tilbake, nesten uten å være klar over det. Og det mens resten av verden går fremover. Vi, og våre støttespillere, mener det er behov for å lage et godt norsk lovverk, som belønner alle de bedriftene i Norge i dag og faktisk tar et aktivt samfunnsansvar. Ved å fjerne all rapportering rundt ansvarlig næringsliv signaliserer myndighetene at ansvaret disse bedriftene tar, ikke har noen betydning. Det mener vi er feil.

Fra 2010 har antall sertifiserte produkter økt flere hundre prosent, men fortsatt omfatter de merkede produktene lite av total produksjon. Kaffe har for eksempel høyest sertifiseringsgrad på 25%, etterfulgt av kakao med 16% og bomull med bare noen få prosent dekningsgrad. Men om det er for få sertifiserte produkter, så er effekten for arbeiderne merkbar; de unslipper grov utnyttelse og fattigdom ved at lønn, arbeidstakerrettigheter og miljøet blir bedre.

På IEHs dagligvareforum var det gode diskusjoner om de ulike ordningene og deres svakheter og styrker. De fikk vite at MSC som er en internajsonal non-profit sjømatsertifisering og velkjent i Sverige, nå vil lansere kampanje for å  bli bedre kjent blant norske produsenter og forbrukere. Mange kjenner derimot til UTZ og Rainforest Alliance som nå slår seg sammen for å løfte enda flere jordbrukere ut av fattigdommen. Fairtrade Norge satser på mer tilstedeværelse lokalt og på kunnskapsbygging internt med hovedfokus på kvinners rettigheter i Afrika, barnearbeid i Aisa og miljøforbedrene arbeid i Latin-Amerika.

Bærekraftige merkeordninger er et viktig verktøy for å sikre sporbarhet og forbedre arbeids-og miljøforhold i produksjonen. Dagens deltakere var enige om at sertifiseringene reduserer risikoen men at de ikke kan gi 100% garanti. Det er også vanskelig å få oversikt over hva som finnes av standarder og det beste tipset er å bruke International Trade Center (ITC) sin ressurs: sustainabilitymap.org/standards som gir oversikt over 220 standarder i 80 sektorer i 180 land.

På bildet:

Fra MSC, Leah Bukley, Supply Chain Standards Manager og Mari Nordstrøm, Marketing and Communications Manager. Fra UTZ/Rainforest Alliance, Sven Drillenburg; Market Development Manager

Fra Fair Trade Norge, guro Glavin, Seniro Advisor og Line Wesley-Holand, Senior Advisor. Fra IEH Heidi Furustøl og Ole Henning Sommerfelt. Fra Orkla, Sophie Arildsson, Oslo Kommune; Katja Khardikova og Tale Rønne. Fra Unil, Maria Hammer Hadie