Arkiver: artikler

Offentlig sektor er Norges største kunde og bruker 500 milliarder kroner hvert år på innkjøp. Stortingsmeldingen inneholder en rekke tiltak som skal bidra til at det offentlige bruker fellesskapets midler best mulig. Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen fremhevet hvordan offentlige anskaffelser kan fremme innovasjon og grønne løsninger, og at menneskerettigheter er viktig i risikoanskaffelser.

Sosialt ansvar

Regjeringen har definert to tiltak innenfor området menneskerettigheter:

• Integrere ivaretakelsen av sosialt ansvar i veiledning om anskaffelser hvor det er høy risiko for brudd på grunnleggende menneskerettigheter.
• Bidra til bevisstgjøring om sosialt ansvar i relevante nettverk for innkjøpere.

Meldingen viser til at «Det å stille gode krav til sosialt ansvar, vite hvordan de skal følges opp osv., krever en kompetanse som de færreste oppdragsgivere besitter». Næringsministeren var klar på at de vil bruke det etablerte virkemiddelapparatet, slik som Difi, KS og NHOs Leverandørutviklingsprogrammet, men slik vi leser meldingen blir kompetansemiljøer som Etisk handel Norge viktig i gjennomføringen av meldingen.

I meldingen står det: «IEH har i sitt innspill til meldingen pekt på behovet for koordinert innsats og samarbeid. Norge har, sammenlignet med andre europeiske land, kommet langt når det gjelder både å utvikle verktøy og samordning blant oppdragsgiverne på dette feltet. Det er viktig at norske innkjøpere deler kompetanse og erfaringer, og på den måten reduserer sjansen for at den samme jobben gjøres flere ganger. Dette kan bestå av koordinering av prioriterte anskaffelser, felles kontraktsoppfølging og deling av metoder og informasjon. Difi er til stede i flere innkjøpsnettverk hvor dette vil være et tema, og IEHs arbeider med utviklingen av en samarbeidsmodell for ivaretakelse av etiske krav».

Samarbeidsprosjekt for oppdragsgivere

 Etisk handel Norge representerer landets fremste miljø og nettverk på offentlige anskaffelser og menneskerettigheter. I 2018 ble et forprosjekt om samordning og koordinering av offentlige anskaffelser utformet i samarbeid med en ekspertgruppe. Forprosjektet trekkes spesielt frem:

IEH arbeider med et prosjekt som har som formål å etablere et koordinert samarbeid mellom oppdragsgivere. Prosjektet bygger på at oppdragsgivere arbeider i team om ivaretakelse av etiske krav innenfor visse nærmere bestemte kategoriområder. Teamene skal gjennomføre risikoanalyser av antatt utsatte produkter innenfor sin kategori, og på bakgrunn av dette utarbeide og gjennomføre tiltak for kontraktsoppfølging. IEH forutsetter at teamene skal bruke standardiserte prosesser, maler og verktøy, og at de vil støtte seg på IEHs kompetanse og ressurser.

Initiativ for etisk handel (IEH) har endret navn til Etisk handel Norge.

• 

Styreleder Ellen Behrens (t.h.) og daglig leder Heidi Furustøl var godt fornøyde etter torsdagens årsmøte, der navneendringen ble enstemmig vedtatt (se foto).

Det nye navnet skal fases inn i løpet av sommeren, fra og med 1. juni. Nye nettsider, med nytt navn og logo, vil være på plass i løpet av oktober.

Nytt navn

Det er fornuftig med et navneskifte, mener styreleder Ellen Behrens:

Vi ønsket å gjøre navnet enklere å forstå og huske. Ordet «initiativ» passet godt da organisasjonen ble startet i år 2000 – nettopp som et initiativ. I dag er Etisk handel Norge et ledende ressurssenter for etisk handel og en medlemsorganisasjon med rundt 170 bedrifter, kommuner, offentlige virksomheter, fagforbund og frivillige organisasjoner, og vi synes det nye navnet uttrykker dette på en bedre måte, sier Behrens.

Etisk handel Norge – eller det mer muntlige Etisk handel – skal brukes i sin helhet, navnet blir ikke forkortet med tre bokstaver slike en er vant med fra IEH. 

Det nye organisasjonsnavnet vil gjør det lettere å forklare hvem vi er, og dermed kan vi nå ut til flere bedrifter og organisasjoner med vår praktiske tilnærming til etisk handel som må til for å lykkes med en bærekraftig forretningspraksis, sier Heidi Furustø

På engelsk blir navnet Ethical Trade Norway.

Ny visjon

Tidligere i år vedtok styret ny visjon for Initiativ for etisk handel: Sammen om handel som lønner seg for mennesker, samfunn og miljø.

I styrets begrunnelse står det at «man ønsket en visjon som forteller hvorfor IEH er viktig og hva vi skal oppnå, samtidig som den er lett å huske».

Den nye visjonen formidler at lønnsomhet eller verdiskaping ikke kan vurderes ut fra et rent økonomisk perspektiv, men må sees i en større sammenheng der man også regner inn de sosiale og miljømessige konsekvensene. Samtidig understrekes nødvendigheten av samarbeid for å lykkes, og passer derfor godt til en organisasjon som tilbyr et fellesskap for samarbeid mellom næringsliv, offentlige aktører og organisasjoner.

Visjonen ble godt mottatt av årsmøtets deltakere.

Nye prinsipper

Årsmøtet vedtok samtidig en endring av Etisk handel Norges prinsipperklæring, som innstilt fra styret.

Den reviderte prinsipperklæringen ligger nærmere språkbruk og begreper som brukes internasjonalt i UNGP og av OECD, og stadfester enda tydeligere næringslivets ansvar for å respektere menneskerettigheter og miljøstandarder i hele verdikjeden.
Den reviderte versjonen legges ut på de åpne nettsidene i løpet av kort tid.

• 

Før det blir snakk om noen form for business, skal CSR-avdelingen ha kartlagt og vurdert forholdene, fortalte Vegard Neverlien, Global CSR Manager for Varner, under frokostmøtet mandag morgen. Møtet var arrangert av IEH og OECD Norges kontaktpunkt for ansvarlig næringsliv, og temaet var «Praktisk innføring i aktsomhetsvurderinger».

Frode Elgesem, leder av Kontaktpunktet, og IEHs-leder Heidi Furustøl la frem kortversjonen av «OECDs veileder for aktsomhetsvurderinger for ansvarlig næringsliv», og ga deltakerne en praktisk innføring i hvordan næringslivet kan gjøre aktsomhetsvurderinger på mennesker, samfunn og miljø.

Neverlien forklarte hvordan IEH-medlem Varner bruker OECDs aktsomhetsmodell i virksomhetens etisk handel-arbeid.

Se Varner-presentasjonen:

Det er viktig å knytte til seg lokalt ansatte, som alt har god innsikt i prosessene, gjerne folk som selv har jobbet med HR på fabrikk. De kjenner alle triksene. Like viktig er det at folk på lokalkontorene er  gode til å kommunisere med arbeiderne og ikke kun forholder seg til lister og ledere, forklarer Neverlien. Varner har en CSR-avdeling på ti personer her i Norge, i tillegg til lokale kontorer i utvalgte produksjonsland.

Vegard Neverlien forklarte hvordan bærekraftarbeidet er implementert i organisasjonen fra konsernledelsen, men at det likevel kan være spenninger mellom CSR-avdelingen og innkjøpsavdelingen i valg av produsenter.

Vi skal være såpass ærlige og si at det koster noe hvis en skal gjøre dette skikkelig og grundig. Varner kunne produsert billigere på fabrikker vi velger bort, og det hender vi får interne spørsmål om hvorfor vi unngår fabrikker som brukes av andre, sier Neverlien.

Hva gjør mindre bedrifter, som ikke har en stor CSR-avdeling?

Hvis virksomheter setter av mindre enn en hel stilling til bærekraftarbeidet, så har jeg ikke noe tro på det. En person kan få til mye hvis de jobber smart, knytter til seg gode lokale kontakter, og våger samarbeide og dele informasjon med konkurrenter, sier Neverlien.