Sauebønder i Sør-Afrika kjemper en daglig kamp mot tørke og rovdyr som tar opptil 50 prosent av kullene med nyfødte lam og killinger på beite.
«Blir det nok regn til å fôre både sau og geiter og nok ferskvann til å slukke egen tørst? Og er de norske bedriftene som mottar ullen fornøyd med jobben vi gjør?» spør afrikanske sauebønder som leverer merino- og mohair-ull til norske leverandører.
Mange nyfødte lam blir tatt av rovdyr
Å være sauebonde i Sør-Afrika er ikke helt som å være sauebonde i Norge. Hos de mest utsatte bøndene blir 50 prosent av de nyfødte lammene og killingene. – De blir mildt sagt overrasket når de får høre at norske bønder får erstatning av staten for sauer som blir tatt av rovdyr i Norge, sier seniorrådgiver i Etisk handel Norge, Reidun Blehr Lånkan.
Bedre enn ventet.
Flere av de norske bedriftene som handler med bøndene i Sør-Afrika dro for å besøke gårdene hvor de henter ullen fra til sin tekstilproduksjon.
-Dette var første gang de sørafrikanske sauebøndene møtte ansatte i de norske bedriftene som kjøper ullen fra gårdene. Et møte ansikt til ansikt, hvor de selv kunne se hvor ullen havner, satte de stor pris på, forteller Reidun Blehr Lånken, som var med på turen.
På forhånd var ull – merino og mohair – fra Sør-Afrika definert som et risikoområde, utsatt for ustabilt klima, utfordringer knyttet til arbeidsforhold og rettferdig lønn.
– Konklusjonen vår er at merino- og mohairindustrien har kommet ganske langt i arbeidet med rettferdig og etisk, bærekraftig
produksjon. Det er en gledelig overraskelse. Selv om det fremdeles er utfordringer, hadde vi fryktet at det sto verre til, sier Blehr Lånken.
Krevende omstilling – motiverte bønder.
Industriene har utarbeidet egne retningslinjer og undersøker ny teknologi som kan gjøre arbeidet mer bærekraftig i fremtiden.Omstillingen til en enda mer bærekraftig industri kan være tidkrevende og dyr. Likevel er bøndene motivert for å legge om. Vi ble positivt overrasket over både arbeidsforhold og over hvor motivert bøndene er for å drive godt og bærekraftig i en utfordrende bransje, sier Blehr Lånken.
Bønder vil fokusere på bærekraftig jordbruk.
-De ser tydelig fordelen med å bli sertifisert til ulike standarder som hjelper dem å oppfylle kravene til bærekraft, og sikre den beste prisen for deres produkt. Likevel ga de uttrykk for frustrasjon over mengden av initiativer og standarder rundt bærekraftproblemer med hyppige relaterte
gårdsbesøk og det nødvendige papirarbeidet. Det er jo ikke så rart når de jobber hardt for å få endene til å møtes, forteller hun.
Verste tørkeperiode på hundre år.
Særlig er bøndene bekymret for alvorlig tørke, store svingninger i markedet og usikkerhet angående politiske reguleringer. Sør-Afrika går gjennom den verste tørken på over hundre år, og manglende regnvann fører til enorm belastning for bøndene. Mange må redusere antall dyr, noe som igjen fører til mindre behov for arbeidskraft, med stadig flere arbeidere ansatt på korttidskontrakter, forteller Reidun.
Norske firmaer vil forplikte seg.
Klesmerket Cathrine Hammel, Helly Hansen, Pierre Robert Group, Stormberg, Varner og Voice er norske bedrifter som handler merino og mohair fra Sør-Afrika. Flere ønsker nå å forplikte seg til å handle med bøndene for å gi dem en mer forutsigbar hverdag.
Hanne Haslum besøkte bøndene som produserer ullen til Cathrine Hammel for første gang i november.
-Dyrevelferd og sporbarhet er viktig for oss. Vi er opptatt av å vite hvor ullen kommer fra og at ullproduksjonen er rettferdig, etisk og bærekraftig.
For økt forutsigbarhet, direkte handel og dialog, kjøper vi i etterkant av ullprosjektet mesteparten av vår merino fra en av de sertifiserte merinofarmene vi besøkte, og mohair fra 4 gårder som jobber aktivt med å bli RMS sertifisert (Responsible Mohair Standard). For å begrense transportveien og øke sporbarheten gjennom hele prosessen, utreder vi nå også muligheten for prosessering og produksjon av mohairplagg i Sør-Afrika, forteller Hanne Haslum.
Rapporten viser at:
• Sørafrikansk arbeidslovgivning gir god beskyttelse for arbeidere. Arbeidstilsynet er relativt velfungerende, og gårdene i studien mottar jevnlig tilsynsbesøk.
• Det er generelt et positivt forhold mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, både på gårdene og i prosesseringsfabrikkene.
• Nasjonal minstelønn for gårdsarbeidere og de fleste klippere er under levelønn. Selv om de fleste har ekstra goder, er det totale lønnsnivået under press da svingninger i markedet er svært store. Dette har blitt enda mer utfordrende med tørken.
• Svingninger i markedet gjør også at sesongarbeidere på kortvarig kontrakter er et betydelig innslag i arbeidsstokken.
• Gårdene ligger langt fra hverandre, og det er stadig færre arbeidstakere på hver gård, noe som gjør det vanskelig å organisere seg.
• Bøndene føler i stor grad klimastress og er særlig avhengig av at regntiden kommer til rett tid.
Last ned rapport: Wool & mohair industries in South Africa – A due diligence study on labour practices and sustainability issues
