Arkiver: artikler

Det er lett å bli overveldet om man vil kartlegge dyrevelferdsrisiko i sine leverandørkjeder. Men som så ofte ellers kan nysgjerrighet og gode spørsmål hjelpe en på god vei. La oss se på noen aktuelle spørsmål.

 

Tekst: Therese Larsen, Dyrevernalliansen.

Fra skinn, ull og dun til kjøtt, fisk og ost: Råvarer og produkter av animalsk opprinnelse kan stamme fra mange ulike land med veldig forskjellig dyrehold. Så hvor skal en begynne med å kartlegge dyrevelferden i ens egen leverandørkjede? Her kommer en liten startguide.

Hvor er de største risikoene for dyrevelferden?

I hvilke land er det høyest risiko? Nettstedet Animal Protection Index gir en grundig oversikt over dyrevelferdsregelverk og -politikk i 50 store produsentland. Landene er også gitt karakter fra A til G basert på hvordan gårdsdyr, arbeidsdyr og andre dyregrupper beskyttes av lov, retningslinjer og innsats fra myndighetene.

For hvilke dyreslag er det størst risiko?

Ved intensiv husdyrproduksjon eller lite oppfølging av enkeltindividet bør varsellampen blinke. Som figur 1 viser, utgjør fjørfe og fisk den største andelen av verdens husdyr. Siden dette er typisk intensive produksjoner med svært mange individer, er det også dyreslag der vi ser spesielt mye velferdsproblemer på tvers av land. Så glem ikke dyr med nebb og finner i aktsomhetsvurderingene!

Hva bør prioriteres for omdømmes skyld?

Pels, mulesing, buregg, dun og dyretesting har fått mye oppmerksomhet de siste årene. Generelt virker norske forbrukere spesielt bekymret for velferden i de mer intensive produksjonene, og er opptatt av at dyra skal få gå fritt utendørs og ikke utsettes for stress ved transport eller slakting. Hvilke spesifikke velferdsproblemer som vil skape engasjement i årene framover, gjenstår å se.

Nyttige nøkkelspørsmål til leverandørene

Med utgangspunkt i leverandørland og det aktuelle dyreslaget, er det tid for å gjøre egne undersøkelser på leverandørnivå.

Her er eksempler på nøkkelspørsmål som er aktuelle for mange dyreslag:
• Hvor lenge varer de lengste dyretransportene?
• Blir det utført mutilasjoner på dyrene, og blir i så fall bedøvelse og smertestillende anvendt? Halekupering, nebbtrimming eller kastrering er eksempler på vanlige mutilasjoner.
• I hvilken grad brukes burhold, fiksering eller oppbinding av dyr rutinemessig, og hvor lang er da varigheten?
• I hvilken grad brukes antibiotikabehandling på gruppenivå eller forebyggende? Når antibiotika brukes på denne måten, betyr det gjerne intensiv drift og/eller dårlig helsearbeid.
• I hvilken grad gjøres det helse- eller velferdsregistrering på individnivå? Manglende oppfølging av enkeltdyret er som nevnt en betydelig risikofaktor.

Om du ønsker mer informasjon om slike nøkkelspørsmål, kan du kontakte Dyrevernalliansen.

Vi anbefaler også FARMS Initiatives nettside. Der finnes forslag til minimumskrav/global standard for hvert enkelt dyreslag. Standarden innebærer et løft for den intensiv husdyrproduksjon globalt, men er lavere enn de norske forskriftskravene.

Hva finnes av oversikter og sertifiseringer?

Om du er interessert i leverandører, grossister og andre bedrifter som satser på dyrevelferd, kan Business Benchmark on Farm Animal Welfare være nyttig. Der er 150 store bedrifter i matbransjen vurdert på en skala fra en til seks. Et eksempel høyt opp på lista er det multinasjonale dagligvareleverandøren Nestlé. Nestlé anerkjennes blant annet for konkrete, ambisiøse mål, og for jevnlige offentlige rapporteringer om hvordan de ligger an med dyrevelferdsarbeidet.

For både ull, dun og matvarer finnes også et bredt utvalg tredjeparts sertifiseringer for dyrevelferd. Men pass på; kravene er ofte lave, og vanligvis ikke gode nok for å unngå betydelige velferdsutfordringer. Dyrevernalliansen kan hjelpe deg å vurdere kvaliteten.

Vi håper du har fått noen ideer til hvordan du kan jobbe med dyrevelferdsrisiko i globale leverandørkjeder! Vil du lære mer? Ta kontakt eller bli med på workshop 12. mai, som arrangeres av Etisk handel Norge og Dyrevernalliansen!

I Etisk handel Norge har vi latt oss inspirere av initiativer fra Danmark og Sverige som skaper rom for å dele god praksis blant soyaimportørene rundt bærekraftig soya. Et innledende web-møte for å kartlegge interessen ble avholdt onsdag 30. april 2020.

Medlemsbedriftene i Etisk handel Norge som importerer soya stiller strenge krav til at denne skal være ansvarlig produsert og ikke bidra til avskoging eller tap av naturmangfold. Likevel får soyaproduksjon mye negativ oppmerksomhet og noen av medlemmene våre opplever at det er vanskelig å nå frem med en nyansert kommunikasjon på dette området.

– Det er viktig å huske på at soya er en svært næringsrik råvare som brukes i svært mange matvarer. Det er derfor stort behov for å finne de beste bærekraftige løsningene sammen, og å gi hverandre råd på veien videre, sier daglig leder Heidi Furustøl.

– Dessuten er miljø en viktig del av Etisk handel Norges nye strategi, noe som gjør det spesielt interessant å se på stans av avskoging som et av flere satsingsområder innenfor klimagassreduserende tiltak.

Under møtet bidro også tidligere administrerende direktør Bjørn Rask Thomsen i Denofa med historikk rundt arbeidet Denofa har gjort for å sikre at landbruket i Norge kun bruker ansvarlig produsert soya. Denofa underskrev i 2015 en bindende erklæring om å kun importere sertifisert soya sammen med Felleskjøpet Agri, Felleskjøpet Rogaland Agder (begge Etisk handel Norge-medlemmer), Fiskå Mølle AS og Norgesfôr. 

Hvis du eller din bedrift ønsker å vite mer om soya-forumet, ta kontakt med Simen Høy Dypvik: simen@etiskhandel.no

Hva gjør våre naboland?

Vi er inspirert av vår søsterorganisasjon i Danmark og stiftelsen Axfoundation i Sverige som begge har etablert egne plattformer for soya med bred oppslutning fra viktige aktører på feltet. Vi ønsker å kartlegge behovet for å starte opp et lignende forum i Norge, særlig siden Norge er kommet lengst i bruk av sertifisert ansvarlig produsert soya. Det gjenstår likevel utfordringer, for eksempel knyttet til sterkere leverandørkjedeoppfølging kanskje spesielt innenfor soya i ferdigprodukter i dagligvarebransjen.

Sverige:

Svenska sojadialogen ble startet i 2014 og har i dag 53 medlemmer. Det er et bransjeoverskridende initiativ med medlemmer fra landbruk, for- og matprodusenter, NGOer og daglivarekjeder. Plattformen har som mål at innen år 2025 skal alle produkter som produseres av medlemmene kun inneholde ansvarlig produsert soya.

Danmark:

Alliansen i Danmark ble startet i 2019, men er basert på en arbeidsgruppe som har eksistert siden 2017. I Danmark er kun en femtedel av de rundt 1,8 millioner tonn soya som importeres sertifisert. Alle medlemmene har forpliktet seg til å rapportere årlig på arbeidet og å lage handlingsplaner. Handlingsplanene vil være klare i mai 2020. Kravene som definerer ansvarlig produsert soya er basert på de svenske kravene.

Etisk handel Norge sitt årsmøte ble for første gang gjennomført digitalt  – og det med rekordoppslutning med over 60 deltakere, som fikk høre om Etisk handel Norge sin ambisiøse strategi for de neste fire årene.  

---

Avtroppende styreleder Ellen Behrens fra Orkla (bildet) gikk gjennom den nylig vedtatte strategien, som skal gjelde for de neste fire årene. Bedre arbeidsforhold, økt innsats for klimaet og ledende forretningspraksis knyttet til aktsomhetsvurderinger,  er noe av målene i den nye strategien. 

– Vi har kalt strategien for «den nye normalen». I dag skjer dessverre brudd på arbeidstakerrettigheter og miljøkrav altfor ofte i mange leverandørkjeder, og klimaendringene vil skape store utfordringer i årene fremover. Det er viktig å bruke den påvirkningsmuligheten vi har som innkjøpere til å sørge for anstendige arbeidsforhold, og bidra til at bærekraftig produksjon gradvis blir den nye normalen gjennom hele verdikjeden, sa avtroppende styreleder Behrens på møtet.

Mer bærekraftig handel

Klimaendringene er menneskehetens største trussel og krever rask handling. Etisk handel Norges nye strategi beskriver hvordan handel har løftet millioner av mennesker ut av fattigdom, men at krav til økonomisk effektivitet i global produksjon også kan være en utfordring for mennesker og miljø.

Samtidig skaper ny teknologi, digitalisering og automatisering både muligheter og utfordringer i globale leverandørkjeder. Etisk handel Norges visjon; «sammen om handel som lønner seg for mennesker, samfunn og miljø», er derfor høyaktuell fordi vi må omstille oss til en ny normaltilstand hvor arbeiderne, samfunnet og miljøet blir bedre ivaretatt.

– Omstillingsprosessen er allerede i gang. Det er nå det gjelder, sa Behrens.

Nye mål for medlemmene

–  Vi har satt mål som inspirerer til felles innsats på noen utvalgte områder, og innfører nøkkeltall som vil gjøre det enklere å se effektene av arbeidet. Blant annet vil vi måle hvor mange arbeidere som omfattes av forbedringstiltak og hvor mange medlemmer som gjennomfører tiltak for å redusere klimagassutslipp og bidra til bedre vannforvaltning i sine leverandørkjeder.

–  Mange av utfordringene knyttet til råvareproduksjon er vanskelig for en enkelt virksomhet å løse alene. Etisk handel Norge vil gjøre det enklere å håndtere komplekse utfordringer gjennom samarbeidsprosjekter, og aktivt utnytte styrken som ligger i at vi er et flerpartsinitiativ, sa Behrens.

Koronakrisen

Etisk handel Norge bistår medlemmene med råd om hva man kan gjøre og informasjon om forholdene i land som norske virksomheter ofte handler med.

– Koronakrisen fører naturlig nok til at de fleste virksomheter er mest opptatt av å sikre driften. Samtidig er det viktig å ha øye også for de negative konsekvensene krisen får for arbeidstakere i leverandørkjeden. Jeg håper at den nye strategien kan være en inspirasjon for medlemmene i denne krevende tiden ved å vise hvilken fremtid vi sammen ønsker å skape, sa Behrens.

Ingvill Størksen ny styreleder

Direktør for Virke dagligvare Ingvill Størksen, ble valgt som ny styreleder på årsmøte. Og det er nok å ta tak i, i følge den nye styrelederen.

– Utfordringene vi står overfor er store. Klimaendringer, råvaretilgang og vannmangel er bare noen av dem. Samtidig gjør korona-krisen det enda mer krevende. Næringslivet spiller en svært viktig rolle i å løse utfordringene. Jeg gleder meg til å bygge videre på det gode arbeidet som Etisk handel Norge gjør, og å bidra til at næringslivet i enda større grad er en del av løsningen, sier Størksen.Nytt styre består av:

Nytt styre består av:

• Styreleder Ingvild Størksen, Virke.
• Kristin Fjeld, H&M
• Jane Vogt Evensen, LO
• Kai Enger, Coop
• Bjart Thorkild Pedersen, NorgesGruppen
• Bjørn Kuvaas, Statsbygg
• Stian Brandhagen, Kid
• Line Wesley Holand, Fair Trade