Arkiver: artikler

Etisk handel Norge har sammen med 26 internasjonale kjente merkenavn og søsterorganisasjoner, undertegnet et opprop med støtte til en ny lov i EU som skal sikre at alle selskaper tar menneskerettigheter og miljøhensyn på alvor.

– Jeg er glad for at så mange multinasjonale selskaper som Adidas, Unilever, Inditex og Etisk handel Norge og søsterorganisasjonene våre stiller seg bak en felles oppfordring til EU-kommisjonen om å innføre obligatoriske menneskerettighets- og miljørettighets-lover. Dette passer godt med det norske lovforslaget til Etikkinformasjonsutvalgets Åpenhetslov, sier leder i Etisk handel Norge, Heidi Furustøl. Furustøl skal presentere norske erfaringer med i arbeidet med Åpenhetsloven på en større konferanse i København 30. september. Arrangementet samler en rekke EU-topper og organisasjoner og bedrifter på tvers av sektorer, og arrangeres av Dansk Initiativ for Etisk Handel.

 

 

1. september ble Koalisjonen for ansvarlig næringsliv (KAN) lansert i Oslo, med flere enn 40 ulike aktører som står sammen for at Norge skal få en menneskerettighetslov for næringslivet. Også i EU jobbes det for en ny lov som skal sikre at alle selskaper må følger de samme lovpålagte reglene for å ivareta menneskerettigheter og miljø.

Adidas, Nestle og H&M blant underskriverne

Kjente selskaper som Adidas, Nestle og H&M er blant underskriverne i oppropet, sammen med Etisk handel Norge og Ethical Trading Initiativ.

I oppropet står det at COVID-19-krisen har avdekket hvor skjør de globale forsyningskjeder er, og hvordan denne sårbarheten forverrer situasjonen for arbeidere, lokalsamfunn og bedrifter over hele verden.

Oppropet er opptatt av at nye regler må gjelde alle bedrifter, slik at konkurransen foregår på like vilkår:  

«Når vi gjenoppretter og omstrukturerer, må vi strekke oss mot nye bindende standarder som kommer alle til gode og fremmer bærekraft. Obligatorisk menneskerettigheter og miljøtilpasset aktsomhet er nøkkelen for å sikre at innsats fra selskaper som respekterer mennesker og kloden, både under og etter COVID-19-gjenoppretting, ikke undergraves av mangelen på en enhetlig standard for atferd som gjelder alle forretningsaktører.»

Lovgivinning er avgjørende for å heve standarden

«Noen selskaper tar allerede skritt for å implementere sine due diligence-prosesser i tråd med FNs og OECDs retningslinjer for multinasjonale selskaper. Flere selskaper må imidlertid ta på seg forpliktelsene og handle og rapportere om deres potensielle og faktiske innvirkning på menneskerettighetene og miljøet. Lovgivning som innfører en forpliktelse til å utføre due diligence som definert av UNGP og dekker alle forretningsaktører, er avgjørende for å bringe alle selskaper til samme standard og bygge videre og skalere fremdriften til dags dato», heter det videre i oppropet.

Ambisiøse lovforslag må til

Initiativtagerne bak oppropet håper på å innføre et ambisiøst lovforslag i 2021. «Som selskaper, næringslivssammenslutninger og initiativer er vi klare til å støtte dette lederskapet gjennom åpen dialog med EUs beslutningstakere , frivillige organisasjoner, fagforeninger, myndigheter og lokalsamfunn.», heter det i uttalelsen.

 

 

For første gang er det gjennomført en analyse av hvor sirkulært Norge er. Circularity Gap Report Norway viser at 97,6 prosent av materialene vi forbruker hvert år, ikke blir ført tilbake til kretsløpet. Vår økonomi er kun 2,4 prosent sirkulær, men dette kan økes til 45,8 prosent.

Circularity Gap Report Norway er den første analysen av Norges forbruk av viktige råstoffer som verden kan gå tom for. Rapporten er et slags røntgenavtrykk av hvordan vi forbruker fornybare ressurser (biologisk materiale) og ikke-fornybare ressurser (metaller, mineraler og fossile ressurser). Det pekes på hva som kan gjøre norsk økonomi mer sirkulær og rapporten inneholder anbefalinger for hvordan å skape nye, sirkulære arbeidsplasser og motivere forbrukeren til å endre adferd.

– 2,4 prosent sirkularitet er jumboplass, og det kan vi ikke leve med. Vi må knuse vårt eget selvbilde og ikke tro at vi er i mål fordi vi har vannkraft og er verdensmestere i panting. For å få til omleggingen til sirkulærøkonomi må vi se på hele økonomien, og her er handels- og tjenestenæringen er avgjørende. Nå må vi ta ledelsen i arbeidet med å skape arbeidsplasser og virksomheter som gjør Norge til et foregangsland, sier Ivar Horneland Kristensen, administrerende direktør i Virke, handels- og tjenestenæringens hovedorganisasjon.

Norge har vedtatt omlegging til sirkulær økonomi

Den globale sirkulariteten er målt til 8,6 prosent. Gap-analysen av Nederland viser 24,5 prosent sirkularitet, og Østerrike ligger på 9,7 prosent.

EU har som mål å bli helsirkulært innen 2050 i tråd med at Europa er vedtatt å bli det første nullutslippskontinentet innen 2050. Dette er forankret i European Green Deal og Circular Economy Action Plan som er lansert det siste året.

En omlegging fra lineær til sirkulær økonomi innebærer at vi skal bevege oss bort fra «bruk og kast»– og over til gjenbruk og ombruk. Som Norges viktigste handelspartner, vil også Norge måtte legge om. Regjeringen har høye ambisjoner. I Granavolden-erklæringen står det: «Norge skal være et foregangsland i utviklingen av en grønn, sirkulær økonomi som utnytter ressursene bedre, og utarbeide en nasjonal strategi om sirkulærøkonomi.» Circularity Gap Report Norway gir innsikt i nå-situasjon.

Da Tonga 4. august ratifiserte ILO konvensjon 182, ble det historiens raskeste ratifiseringsprosess og den første ILO-konvensjonen som er ratifisert av alle medlemslandene. Konvensjonen som på norsk heter » Konvensjon om forbud mot og umiddelbare tiltak for å avskaffe de verste former for barnearbeid – ILO nr. 182″ ble vedtatt av ILO i 1999. Den trådte i kraft i Norge 21. desember 2001. I forbindelse med Tongas ratifisering, uttalte ILOs generaldirektør at dette viser en global forpliktelse til å få slutt på de verste formene for barnearbeid, slik som slaveri, seksuell utnytting, bruk av barn i krig og væpnet konflikt. Les mer på ilo.org.

.