Arkiver: artikler

Hvert år 22. mars setter FN, gjennom UN Water, verdens vanndag på agendaen. Temaet for denne dagen i 2021 er «Valuing Water» – å verdsette vann!  FN spør i år: «Hva betyr vann for deg?»

Av Henrik Mollatt, tidligere rådgiver Etisk handel Norge, nå Managing Director Circular Water AS.

For meg betyr vann ganske mye. For de aller fleste av oss i regnfulle nord, med vannkraft og rent vann i bøtter og spann kan det virke som et litt fjernt spørsmål. Men er det det? Er det egentlig så fjernt å spørre oss nordmenn om hva vann betyr for dem?

Jeg har fått meg meg advarslene om verdens utfordringer på vann fra internasjonale orgaisasjoner som FN, WHO, FAO, OECD, og alle akronymer det går å oppdrive. World Economic Forum (WEF) rangerte i Global Risk Report 2020 at trusselen fra vannkrisen er større enn trusselen fra smittsomme sykdommer eller matkrisen, og nå i pandemiens tid opplever vi alle tre kriser samtidig.

Vår egen Børge Brede, i WEF melder i Global risk Report 2020 at vann påvirker økonomien! At vannstress gjør forsyningen mer uforutsigbar (og dyr), noe som påvirker driftskapasiteten, fortjenestemarginene og omdømmet. Og Verdensbanken har lenge varslet at vannproblematikken vil påvirke verdensøkonomien massivt om vi fortsetter uten å gjøre noe. 

Au!?! Om vanntrøbbel påvirker økonomien vil det jo etterhvert påvirke mannen i gata også. Til og med min lykkelige gate!

Men hva er greia med vann?

Den blå planeten med 1 % tilgjengelig ferskvann

Jordas overflate består av 71 % vann – den blå planeten. Av dette er 97 % saltvann og 3 % ferskvann og bare 1 % er tilgjengelig ferskvann. EN PROSENT lett tilgjengelig?!? Ja, det er sant! Og, omtrent 70 % av alt tilgjengelig ferskvann går til jordbruk, 12 % til industrien og 16 % til husholdning. Nesten alt av vannet går altså til å lage mat og til industrien som lager produktene vi omgir oss med!

Og mengden ferskvann forblir den samme!? Ja, heldigvis og dessverre. Heldigvis blir ikke vannet vi bruker borte. Vi bare forurenser vannet så det blir ubrukelig som drikkevann. 80 % av alt vann vi mennesker bruker, slippes dessverre urenset tilbake til naturen. Helt sprøtt og utenkelig for de fleste av oss her i Norge, men virkeligheten for milliarder av mennesker. Kan det stemme? Verdensbanken sier ihvertfall det i sin rapport fra 2020 om vannkvaliteten i verden – at det står skikkelig dårlig til med det ferskvannet vi har.

Hold opp a! Hva skjer da? Vel, ikke annet enn at:

• 2,2 milliarder mennesker mangler tilgang på rent vann
• 700 millioner mennesker bli fordrevet innen 2030 hvis det ikke finnes noen alternative løsninger for å sikre vann.
• vannbårne sykdommer forårsaker hvert år 297.000 dødsfall av barn under 5 år
• innen 2040 vil det være et 40% underskudd i tilførselen av  vann tilgjengelig sammenlignet med global etterspørsel.

Dette går jo ikke! Kan jo ikke være sånn! Nei, ikke når det vannet vi har skal holde til 7 milliarder mennesker. Nei vent litt. Det var i 2010! I 2000 var det 6 milliarder! Nå er det 7, 9 milliarder mennesker på jorda. 8 milliarder er rett rundt hjørnet, men heldigvis skal befolkningsveksten snu – i 2100!

Og alle trenger rent vann – ingen unntak! Men hva skjer nå da med befolkningsvekst og økt forbruk av varer? Flere tørste mennesker, og like mye vann? Eller, det blir vel egentlig enda mindre drikkevann siden vannet ikke renses? Det stemmer. Og vi nærmer oss spådommen om at i 2025 vil halvpartne av vedens befolkning mangle tilgang til rent vann.  Og, «Day Zero», dagen man går tom for vann som var på nyhetene fra Cape Town i 2018, nærmer seg flere millionbyer allerede i 2021.

Heldigvis spiser jeg aldri 1 kilo sjokolade på en gang!

Hva kan lille meg gjøre med de store utfordringen? Det hjelper vel ikke om jeg dusjer kortere, eller slår av springen når jeg pusser tennene? Jo, alle monner dra sa musa og……….. alt hjelper. Og det blir kanskje litt lettere om jeg ser på hvor eget vannforbruk er stort.

Jeg vet jo at det for eksempel går med omtrent 50 liter vann for å lage 1 tomat, 132 liter vann for å lage kaffe til en kaffekopp, 3020 liter vann for en å produsere 1 kilo oliven og 17.196 liter vann for å lage 1 kilo sjokolade! Heldigvis spiser jeg aldri 1 kilo sjokolade på en gang, eller nesten 20.0000 liter vann. Jeg spiser alltid bare litt sjokolade av gangen – når jeg får lyst på!

Joa, og jeg vet at det går med omtrent 10.000 liter vann for å lage en kilo bomull? Hvor mange kilo bomull, eller vann, har jeg i skapet? Hm……..for hver t-skjorte jeg da ikke kjøper, sparer jeg verden for omtrent 2.500 liter vannforbruk. Siden de fleste t-skjorter som er å oppdrive er produsert i Asia, hvor produksjonen ofte er forurensende og tilgjengeligheten av rent vann er under sterkt press, unngår jeg samtidig å «kjøpe» dagsbehovet for vann til omtrent 50 mennesker. OK! Heldigvis er jeg ikke så glad i å shoppe.

Og det er vel greit nok om jeg drikker kaffe, koser deg med litt sjokolad og tar deg en oliven eller to. Men hva med å kast mat! Vi, eller alle mennesker samlet, kaster 900 millioner tonn mat hvert år! Tenk hvor mye mat det er, eller vann. Greit nok at Oslobussen går på biodrivstoff fra mitt avfall, men det er kanskje bedre om maten, eller vannet, ikke havner søplekassa eller på bussen!

Kjempeflink – takk til korona

I 2020 og 2021 så langt har jeg, med flere, blitt flinkere til å behandle klima og miljø. Jeg ser at folk kjører el-bil (sikkert digg med kollektivfelt og gratis i bomringen), teak på terrasen er det nesten slutt på (heldigvis gått helt av moten), jeg flyr aldri lenger (det er jo korona, men jeg fløy lite før også altså) og ……… og……….. jeg og mange andre er mer ute i friluft for å nyte naturen (det er jo korona, så hva skal man gjøre?). Topp med litt hjelp for å forbedre seg.

Uheldigvis har korona-pandemien forsterket behovet for å gjøre mer for de 2,2 milliarder menneskene uten tilgang på trygt vann. Det er anslått at antall underernærte ville stige med 132 millioner mennesker i 2020 på grunn av pandemien. Mens vi venter på å få bekreftet de dystre tallene kan vi jo se etter løsninger.

Heldigvis finnes det etterhvert, også for verdens vannressurser, bedre teknologi som kan bidra for både mennesker og miljø. Og her har jeg tenkt til å gjøre mitt.

Regnskaps-fondet, Estisk eller etnisk handel og rent vann

Når jeg tenker etter, er jeg glad for å ha fått jobbe med ansvarlighet og bærekraft i norsk næringsliv de siste 20 årene. Det har vært en utrolig spennende å oppleve utviklingen frem til i dag på hvordan folk både privat og i næringslivet snakker om miljø og bærekraft.

Jeg vet jo at det ikke alltid har vært sånn at folk er så bevisste på «miljø og sånt». Etter å ha jobbet noen år i det amerikansk fødevareselskap Best Foods, begynte jeg i Regnskogsfondet ved årtusenskifte. Da trodde folk jeg jobbet i regnskaps-fondet. Da jeg senere skiftet jobb til Etisk handel Norge, like etter at Al Gore fikk Nobels Fredspris i 2007, trodde folk jeg skulle begynne i Estisk eller etninsk handel.

I Etisk handel brukte jeg litt tid på å kartlegge hva norske bedrifter selv mente de burde fokusere på i sine programmer for ansvarlige og bærerkaftige leverandørkjeder. De to viktigste sakene bedriftene mente de burde jobbe mer med var klima og vannhåndtering.

Børge Brende og vennene hans i World Economic Form er enige i at vann betyr noe når de sier «If you want to make progress on all the major global challenges, start with water».

OK, da gjør jeg det – starter med vann!

Jeg behøver ikke bry meg om vann fordi Børge Brende, FN eller andre har sagt det. Jeg bryr meg fordi det er viktig. Det siste året har jeg jobbet med å starte en liten bedrift som heter Circular Water AS, der jeg nå også jobber.

Circular Water har en løsning for vannrensing, solenergi og jordbruk – alt i ett. Løsningen «SWAM – Solar Water Agri Modul» er mobil, og fungerer der det ellers mangler innfrastruktur for energi og rent vann – «off-grid». Målet vårt er å både sikre vann, energi og mat til mennesker som trenger det, samtidig som Circular Water kan vokse kommersielt for å levere til flest mulig mennesker.

Jeg forstår at det kanskje ikke er for alle å starte en bedrift for jobbe for at flest mulig skal få tilgang på rent vann, energi og mat. Det er faktisk vanskelig å bidra til tider. Men, hva om vi alle brydde oss litt mer om vann. Ikke bare vannet i springen, men alt vannet vi berører eller berøres av – på jobb eller hjemme.

Hva om vi kaster litt mindre mat hjemme, og sjekker ut om kantina på jobben kaster mat? Eller at vi får til at jobben kjøper te og kaffe som kanskje til og med tar ansvar for hvordan vannet benyttes i produskjonslandet? Kanskje jeg kan rydde i klesskapet – uten å kjøpe nytt! Og til fredagstacoen og på julebordet kan jeg kanskje kutte ut Corona som bruker opp lokalbefolkningens vannkilder, og heller drikke – eh…… vann.

#vann betyr noe for meg!

Etisk handel Norge har gleden av å presentere våre tre nye medlems-rådgivere som begynte hos oss 1. mars. Våre nye rådgivere har en bred faglig bakgrunn og skal styrke teamet vårt som jobber for å hjelpe våre medlemsbedrifter og offentlig sektor til en mer bærekraftig fremtid.

– Jeg er så glad for at Cathrine, Marthe og Silje har takket ja til å jobbe hos oss i Etisk handel Norge. Med deres ansvarlig næringsliv erfaring, særlig innenfor klima og miljø, menneskerettigheter, juss, råvarer og offentlig sektor, styrker vi teamet vårt. Dette gjør oss enda bedre i stand til å beholde posisjonen som Nordens ledende fagmiljø innen bærekraftig forretningspraksis. De er også dyktige rådgivere med hver sin egen medlemsportefølje og våre medlemmer kan glede seg til tett oppfølging og faglig sparring, og sikkert noen gode diskusjoner underveis, sier daglig leder Heidi Furustøl.

Marthe Kielland Røssaak, Oslo:

Hva er din faglige bakgrunn?

Min bakgrunn er innenfor juss både i Norge og England, med et særlig fokus på internasjonal rett og menneskerettigheter. Jeg kommer til Etisk handel Norge fra Norsk senter for menneskerettigheter.

Hvorfor vil du jobbe som rådgiver i Etisk handel Norge?

Jeg synes krysningen mellom næringsliv, bærekraft og menneskerettigheter er både kjempespennende og veldig viktig. I Norge ligger vi på noen områder foran med tanke på bærekraftig forretningspraksis, men vi har fortsatt en lang vei å gå. Den veien vil jeg være med å tråkke opp.

Hva ser du mest frem til?
Jeg gleder meg til å bli bedre kjent med medlemmene våre og samarbeide for å løse deres utfordringer. I tillegg er jeg veldig interessert i praktiske forhold i produksjonsland, og ser frem til prosjektarbeid med blant annet Bangladesh.

Publisert 05.03.2021

Silje Eger, Bodø:

Hva er din faglige bakgrunn?

Jeg kommer fra Eierskapsavdelingen i Nærings- og fiskeridepartementet, hvor jeg jobbet som rådgiver innenfor bærekraft og ansvarlig virksomhet. 

Jeg har de siste årene, ved siden av jobb, tatt en master på BI med blant annet fagene Grønn Vekst og konkurransekraft og Finansiell strategi, hvor jeg blant annet har fordypet meg i klimarisiko og finansiell verdsettelse av «grønne prosjekter».

Hvorfor vil du jobbe som rådgiver i Etisk handel Norge?

Jeg brenner for bærekraftig utvikling og næringslivets rolle i å bidra til FNs bærekraftmål. Derfor vil jeg jobbe i Etisk Handel Norge, slik at jeg får bidratt på en systematisk og målrettet måte med å følge opp  medlemsporteføljen med etikk i leverandørkjeden.

Hva ser du mest frem til?

Jeg gleder meg mest til å jobbe i et faglig sterkt miljø hvor alle er like nerdete og opptatt av bærekraftig næringsliv som meg selv.  

Cathrine Berg-Nielsen, Asker:

Hva er din faglige bakgrunn?

Jeg er samfunnsgeograf fra Universitetet i Oslo, med fokus på bistandspolitikk og nord-sør relasjoner. Jeg har i perioder gjennom studier og arbeid oppholdt meg i Latin-Amerika og Andes-regionen, og har språk, land- og kulturkunnskap med meg derfra. Jeg har også jobbet kommunikasjonsfaglig, med debatt om utenriks- og bistandsspørsmål og politiske diskusjoner knyttet til dette feltet. Jeg kommer fra jobben som rådgiver i Fairtrade Norge, og har arbeidet spesielt med kaffe, klimatilpasning og offentlige innkjøp. Herfra har jeg med meg mye god landkunnskap, kunnskap om jordbrukssektoren og risiko for brudd på menneskerettigheter knyttet til handel.

Hvorfor vil du jobbe som rådgiver i Etisk handel Norge?

Jeg vil jobbe i Etisk handel Norge fordi jeg anser organisasjonen som ledende i arbeidet med ansvarlige leverandørkjeder. Det er et spennende og hurtig voksende fagmiljø. Det er motiverende at EHN har et stort nettverk av medlemmer og samarbeidspartnere med en betydelig påvirkningskraft.     

Hva ser du mest frem til?
Jeg gleder meg til å følge opp hvert enkelt medlem og deres arbeid med aktsomhetsvurderinger. Jeg ser frem til å holde kurs og delta i interessante diskusjoner relatert til medlemmers erfaringer.

Kvinners rettigheter har blitt satt langt tilbake under koronapandemien. Masse-oppsigelser i tekstilindustrien har gjort at kvinner har mistet både inntekt og makt.

Av daglig leder i Etisk Handel Norge Heidi Furustøl, bærekraftansvarlig i Pierre Robert Group Margrethe Vikanes, prosjektleder i Tekstilaksjonen Elin Carlsen og daglig leder i NF&TA Linda Refvik.

På årets kvinnedag retter vi fokus mot de millioner av kvinner som jobber eller jobbet i tekstilindustrien, da covid-19 traff dem som en tsunami for ett år siden. Pandemien har satt deres rettigheter og muligheter mange år tilbake. Hvordan kan vi bidra til å gjenreise tekstilarbeidernes verdighet, inntekter og lønn?

70% nedgang i eksport av klær

Eksporten fra klesindustrien i Asia sank med opptil 70% i første halvdel av 2020, ifølge tall fra ILO (International Labour Organization). Da Europa lukket samfunnet, fikk flere klesprodusenter kalde føtter og stoppet sine bestillinger. Resultatet var at tekstilarbeidere verden over ble midlertidig sagt opp og mange mistet jobben helt. Med stor overvekt av kvinnelige tekstilarbeidere har pandemiens ringvirkninger på tekstilindustrien rammet kvinner spesielt hardt.

Klesgiganter nektet å betale for varene

En del store internasjonale klesmerker nektet å betale for ferdigproduserte bestillinger da etterspørselen sank som en stein, eller forlangte sterkt nedsatte priser, viser en oversikt utarbeidet av Worker Rights Consortium. Krisen viser tydelig hvilke merkevarer som tar etisk handel på alvor.

Listen fra Workers Right Consortium viser at våre medlemskollegaer i Tekstilaksjonen og Etisk handel Norge, H&M og IKEA, er blant de store internasjonale selskapene som har forpliktet seg til å fortsatt betale full pris for bestilte varer. Det samme gjelder Pierre Robert og andre klesmerker som forplikter seg til Etisk handel Norge sin Code of Conduct hvor ILOs kjernekonvensjoner med blant annet krav til levelønn og ikke-diskriminering og forbud mot brutal behandling står sentralt.

En del av tekstilarbeiderne har fått jobben tilbake, men mange går fremdeles arbeidsledige. Arbeid og inntekt gir kvinner økt formell og uformell makt. Deres innflytelse og beslutningsmyndighet innad i familien øker med inntekten. For enslige kvinner, single mødre eller familier hvor kvinnen er hovedinntektsbringer, er lønnet arbeid helt avgjørende for liv og helse, inkludert deres barns liv og helse.

Lønnet arbeid er en forutsetning for bedre likestilling

Arbeid og inntekt er fundamentalt for kvinners uavhengighet og likestilling, og vi frykter de langsiktige konsekvensene av pandemiens påvirkning på kvinners liv, samfunnsstilling og fremtidsmuligheter i mange tekstilproduserende land. ILO rapporterer også at risikoen for kjønnsrelatert vold på arbeidsplassen har økt under pandemien.

Som innkjøper og forbruker er det viktig å være årvåken, og stille spørsmål til de merkevarene man velger å handle fra. Ved neste kleskjøp oppfordrer vi alle til å skjenke våre medsøstre i tekstilindustrien ekstra omtanke, og velge med omhu. Hvis merkevaren du handler hos svarer flere «ja», enn «nei» og «vet ikke» på spørsmålene under, kan du gå ut av døra med god samvittighet, samtidig som du er med på å beskytte kvinner i tekstilindustrien:

• Har de åpne leverandørlister?
• Hvordan sikrer de at tekstilarbeidere har en lønn de kan leve av?
• Er de medlem i et initiativ eller en organisasjon som jobber med etisk og bærekraftig handel?
• Har de sertifiseringer som stiller krav til etisk handel og miljø?
• Kan de henvise til egen nettside eller rapporter som sier noe om hvordan de jobber for etisk handel?