Åpenhetsloven gir ny giv i bærekratsarbeidet for flere tusen bedrifter

Går regjeringen sitt forslag til ny åpenhetslov gjennom i Stortinget, må rundt 9000 store og mellomstore bedrifter lære seg aktsomhetsvurderinger. Aktsomhetsvurderinger sikrer bedrifter en helhetlig tilnærming til sitt bærekraftsarbeid.

– Etisk handel Norge stiller seg positiv til lovforslaget og gir Åpenhetsloven vår fulle tilslutning, sier leder Heidi Furustøl. Dette er bra for våre medlemmer som allerede bruker mye ressurser på aktsomhetsvurderingsarbeidet og som nå forhåpentligvis vil få bedre uttelling for sitt bærekraftsarbeid.

 

– Loven vil kunne utgjøre en betydelig positiv forskjell, og arbeidsforholdene for mange millioner arbeidere i norske virksomheters leverandørkjeder, kan bli forbedret. Og Norge kan igjen komme i førersetet internasjonalt som et foregangsland for ansvarlig næringsliv og bærekraftig forretningspraksis, sier Furustøl.

Sist gang Norge inntok en slik pådriver-rolle var i utformingen av FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP) som ble enstemmig vedtatt av FNs medlemsland i 2011, og som Åpenhetsloven bygger på.

Etisk handel Norge var representert i Etikkinformasjonsutvalget ved daglig leder Heidi Furustøl og har på bakgrunn av etisk handel faglige vurderinger bidratt til både utformingen av rapporten og selve lovforslaget. I tillegg var våre medlemmer LO, Virke og Stormberg, også representert i Etikkinformasjonsutvalget. Høringssvaret fra Etisk handel Norge til Åpenhetsloven finner du her.

Åpenhetsloven vil kunne utgjøre en betydelig positiv forskjell for mange millioner arbeidere i norske virksomheters leverandørkjeder. Nå blir det lovpålagt å utføre aktsomhetsvurderinger for bedrifter for å få oversikt over arbeideres arbeidssituasjon, som for eksempel i gruvedrift.

Kritisk til å fjerne kunnskapsplikten

Departementet har imidlertid valgt å ta vekk Etikkinformasjonsutvalgets forslag om kunnskapsplikt.

– Kunnskapsplikten for alle virksomheter bør opprettholdes, siden både risiko og faktisk negativ påvirkning på menneskerettighetene kan finne sted både hos små og store bedrifter. Dette er også i tråd med UNGP og OECDs retningslinjer.

– Det er ikke størrelsen, men risikoen som er avgjørende, for eksempel kan en liten bedrift som importerer kobolt fra Kongo ha høy risiko for å bidra til både tvangsarbeid og barnearbeid, sier Furustøl.

Loven må være lik for små og store bedrifter

Regjeringen sitt forslag til ny åpenhetslov vil berøre  mange store og mellomstore virksomheter i Norge. Departementet skriver at de har forståelse for Etikkinformasjonsutvalgets forslag om at loven skal gjelde for alle virksomheter og at utvalget har vektlagt at det skal være mindre byrdefullt for små virksomheter med få ressurser å kjenne til risikobildet. Videre skriver departementet likevel at de er bekymret for byrdene for små virksomheter og har tatt kunnskapsplikten ut av lovforslaget. Vi mener at Etikkinformasjonsutvalget har redegjort godt for hva som forventes av små virksomheter og at dette vil være både håndterbart og lite byrdefullt, svarer Heidi Furustøl.

– I tillegg, slik vi også tidligere har vektlagt, så er det viktig at konkurransevilkårene er like for alle, og at det ikke bare er de store virksomhetene som skal gjøres ansvarlig gjennom lovpålegg. Dette kan oppfattes som forskjellsbehandling til fordel for små virksomheter. Like konkurransevilkår er en forutsetning for velfungerende markeder. Det er derfor av grunnleggende betydning at alle aktører på det norske markedet følger de samme spillereglene hva angår respekt for grunnleggende menneskerettigheter, anstendig arbeid og miljø. Aktører som ikke respekterer grunnleggende menneskerettigheter og miljøet, bør derfor ikke vinne frem i konkurransen på bekostning av seriøse aktører, mener Furustøl.

 

Ved hjelp av aktsomhetsvurderinger og den nye åpnehetsloven skal virksomheter få bedre oversikt over sine leverandørkjeder og hindre at det foregår brudd på menneskerettigheter hos sine leveranser.

Loven skal fremme menneskerettigheter i leverandørkjeden

Formålet med åpenhetsloven som Regjeringen nå foreslår, er å hjelpe bedrifter til å fremme virksomheters respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i forbindelse med produksjonen av varer og tjenester. Samtidig skal loven også sikre allmennheten tilgang til informasjon om hvordan virksomheter håndterer negative konsekvenser på grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold.

Bedrifter pålegges å utføre og rapportere på aktsomhetsvurderinger

For å oppnå lovens formål, foreslår departementet at større virksomheter pålegges å utføre aktsomhetsvurderinger. Aktsomhetsvurderinger er en metode som alle medlemsbedrifter i Etisk handel Norge allerede forplikter seg til å bruke. Ved å utføre aktsomhetsvurderinger blir bedrifter og selskaper bedre i stand til å kunne stanse, forebygge eller begrense negative konsekvenser på grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold som virksomhetene kan knyttes til direkte eller indirekte. 

Departementet foreslår også at virksomhetene pålegges å offentliggjøre redegjørelser for aktsomhetsvurderingene sine, og at virksomhetene ved forespørsel fra allmennheten skal gi informasjon om hvordan de arbeider for å håndtere negative konsekvenser på grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Rapportering om aktsomhetsarbeidet  skal offentliggjøres på virksomhetens nettside innen 30 juni hvert år, gjerne som del av virksomhetens rapportering om samfunnsansvar. Medlemmer av Etisk handel Norge rapporterer allerede på aktsomhetsvurderinger opp mot et objektiv basisnivå, og vil dermed kunne oppfylle lovkravene i Åpenhetsloven.

Denne modellen av aktsomhetsvurderinger gjennom 6 trinn, 5 av de avbildet på bildet, vil mange bedrifter bli godt kjent med i fremtiden. Ved hjelp av denne modellen vil bedrifter bli bedre i stand til å finne risiko-områdene for brudd på menneskerettigheter i sine leverandørkjeder.

Vil du vite mer om åpenhetsloven og aktsomhetsvurderinger?

Ta kontakt med Simen Høyvik for å få vite mer om aktsomhetsvurderinger og hvordan Etisk handel Norge kan hjelpe din virksomhet.

 

 

Velkommen til årsmøte 29.4.

 Saksdokumenter Etisk handel Norges årsmøte 2021 

Det vises til tidligere utsendt innkalling til Etisk handel Norges årsmøte 2021. Årsmøte avholdes digital torsdag 29. april. Kl 13.00-15.00. Påmelding gjøres innen 27. april på våre nettsider her.

Link til møte vil bli sendt på e-post dagen før årsmøtet. Saksdokumenter til årsmøtet er vedlagt denne e-posten og ligger også på medlems-login-sidene. 

Formelt om årsmøtet: Det er styreleder som innkaller til og leder årsmøtet jf. vedtektene. Forslag må være mottatt av styret fire uker før årsmøtet. Årsmøtedokumenter sendes medlemmene senest to uker før årsmøtet. Årsmøtet treffer beslutninger med alminnelig flertall blant fremmøtte medlemmer. Endringer i vedtekter og prinsipperklæring krever 2/3 flertall. Hvert medlem har en stemme på årsmøtet. 

 Program 29. april kl 13.00-15.00 

Kl 13.00-13.05 Velkommen ved styreleder Ingvill Størksen 

Kl 13.10-13.50. Hvordan oppfylle etisk handel krav fra marked og myndigheter? Ved fagdirektør Kristel Tonstad 

Rettsutviklingen knyttet til ansvarlig næringsliv skyter fart. I Norge arbeides det med Etikkinformasjonsutvalgets forslag til en Åpenhetslov som regjeringen nå har oversendt til Stortinget. Stortinget har akkurat vedtatt endringer i rapporteringskravene om samfunnsansvar i regnskapsloven. Det kommer nye opplysningskrav som følge av EUs taksonomi for bærekraftig finans. EU arbeider også med nye krav til aktsomhetsvurderinger og rapportering om menneskerettigheter og miljø. Hva er kjernen i rettsutviklingen i Norge og i EU, hvordan henger det hele sammen, og hvordan kan virksomheter være godt rustet for å møte nye krav? Kristel Tonstad fagdirektør i Norges OECDs Kontaktpunkt for ansvarlig næringsliv vil innlede om rettsutviklingen knyttet til ansvarlig næringsliv i Norge og EU, og medlemmer oppfordres til å stille spørsmål og kommentere. 

Kl 14.00-15.00 Årsmøtesaker (saksdokumenter vedlagt epost til påmeldte, sakene leser du under) 

Velkommen til årsmøte 2021! 

Med vennlig hilsen 

Styreleder Ingvill Størksen Daglig leder Heidi Furustøl 

 

Etisk handel Norges årsmøte 2021 

Dagsorden 

Tid: torsdag 29.april 2021 kl. 13.00‐15.00 

Sted: digitalt 

Dagsorden med styrets innstillinger: 

SAK 1 Registrering av deltakere 

SAK 2 Godkjenning av innkalling og dagsorden 

SAK 3 Valg av to personer til å undertegne protokoll 

SAK 4 Godkjenning av styrets årsberetning og revidert regnskap for 2020

SAK 5 Andre innkomne forslag 

SAK 6 Valgkomiteens innstillinger til valg av styrets leder, styre- og varamedlemmer (vedlagt) 

SAK 7 Valg av valgkomité

Pris velges foran etisk handel

– Til tross for at bærekraft og etisk handel kan stå høyt på dagsordenen til byggherren, så blir det fort nedprioritert når naturstein kjøpes. Ofte er det kun pris som teller, forteller daglig leder i Beer Sten, Monica Midtun Sander.

Hun får støtte fra IKT Norge som skriver i sitt innspill til handlingsplan for grønne offentlige anskaffelser:

«Alt for ofte i praksis er pris det eneste eller viktigste kriteriet i anbudskonkurransen. Selv i kommuner som styres av politikere med skyhøye klima- og miljøambisjoner glipper dette ubehagelig ofte.» 

Til tross for handel med naturstein kan innebære risiko på flere områder, har Etisk handel Norge kun ett medlem fra «stein-bransjen», nemlig Beer Sten. Monica Sander er daglig leder og femte generasjon i familiebedriften Beer Sten AS. Bedriften har tredoblet omsetningen i løpet av de siste ti årene. Paradoksalt nok er strategien å selge mindre nyhogd sten.

Monica Sander foran Beer Sten studio på Frogner, hvor kundene kommer for å kjøpe sten. Alle foto: Hanne Bruland

Rådgiving for redusert forbruk

Bærekraft er et viktig prinsipp i etisk handel og noe Beer Sten jobber konkret med, blant annet gjennom rådgiving for bruk av overskuddsmaterialer og gjenbruk av sten.

– Naturstein er i all hovedsak en miljøvennlig ressurs, men fjell er ikke fornybart. Redusert forbruk av nytt råmateriale er derfor viktig. Gjenbruk, bruk av rester, riktig dimensjonering og kvalitet, samt planlegging av bærekraft tidlig i prosjekt, er avgjørende. Vi ønsker at stenen vi har levert eller skal levere til et prosjekt, kan gjenbrukes. Jeg tror kundene kommer tilbake til oss fordi de oppfatter oss som en seriøs og trygg aktør, med omfattende kunnskap og gode råd, sier Monica. 

Beer Sten har også opprettet Steintorget på Facebook, for å sørge for mer gjenbruk av stein. Her man kan gi bort, få, kjøpe og selge sten. Det er en ideell side som er åpen for alle. På denne måten bidrar de til å sørge for enkel gjenbruk og bruk av restpartier.

 

Kortreist eller langreist – hva er mest bærekraftig?

I dag skal alt være kortreist, men det er ikke automatisk slik at kortreist er mer bærekraftig enn langreist.

– Bærekraft gjelder hele verden. Vi må tenke globalt. FN sier at handel er avgjørende for bærekraft. Derfor er den økonomiske dimensjonen viktig. Mange hundre millioner er løftet ut av fattigdom siste 30 år, takket være handel. En handelsform som ivaretar både, økonomi, miljø og sosiale hensyn er avgjørende, sier Monica.

Beer Sten har over 13 års fartstid i Etisk handel Norge. Det er en liten bedrift i Fredrikstad med 15 ansatte som viser at man ikke trenger å være stor for å ta tak i etisk handel.

– Bærekraft er sammenhengen mellom miljø, sosiale forhold og økonomi. For å lykkes med bærekraft må vi jobbe innen alle tre dimensjonene, forteller Monica. Hun blir frustrert når fokus ofte kun er på C02, fremfor en helhetlig tilnærming basert på FN’s hovedpilarer for bærekraft. 

– Det absolutt viktigste vi gjør i forhold til bærekraft er å redusere forbruket vårt. Videre må vi lytte til FN og sørge for en global tankegang der både handel mellom ulike land, miljø og sosiale forhold er viktig, avslutter Monica.

Beer Sten har levert sten til den nye Operaen i Oslo. Foto: Hanne Bruland.

Fakta om Beer Sten:

  •      Det var Monicas tippoldefar Nicolai Sivert Beer som i 1879 stiftet N.S Beer & Co. Samme år etablerte han stendrift i Torsnes og siden den gang har bedriften hatt sitt hovedkontor i Fredrikstad.
  •     I toppåret 1913 sysselsatte selskapet hele 2.000 personer i Norge og Sverige. På den tiden var Beer verdens største eksportør av kant- og gatesten.
  •    Over 140 år senere hogges det ikke sten i Torsnes lenger, men familiebedriften har omstilt seg. Nå importeres sten blant annet fra India og Portugal. De tilbyr også norsk stein fra både Viken, Vestfold og Nordland.
  •     Beer Sten kan ses på en rekke steder i gatebildet, som for eksempel ved den nye Operaen i Oslo. «Monolitten» i Frognerparken ble tatt ut av to blokker på 700 tonn i 1922 av 2. generasjon i Beer Sten Anders Beer.
Monica Sander er opptatt av gjenbruk av sten. – Gjenbruk, bruk av rester, riktig dimensjonering og kvalitet, samt planlegging av bærekraft tidlig i prosjekt, er avgjørende. Vi ønsker at stenen vi har levert eller skal levere til et prosjekt, kan gjenbrukes. Foto: Hanne Bruland.