Arkiver: artikler

7. februar i 2007 gikk Ole Henning Sommerfelt inn døra hos Initiativ for Etisk Handel på sin første arbeidsdag. Den gang var det lite søkelys på bærekraft og etisk handel. Hvordan står det til i dag, 15 år seinere? 

 – Den største forskjellen er at det er en helt annen modenhet blant næringslivet og bedrifter i dag. Da jeg startet var  det få som var gode og jobbet ordentlig med å ta ned risikoen i leverandørkjedene sine, sier seniorrådgiver Ole Henning Sommerfelt. Den gang var hadde organisasjonen 40 medlemmer, mens Etisk handel Norge som det i dag heter, har nærmere 190 medlemmer.    

– Da jeg begynte var problemstillinger knyttet til etisk handel helt nye for våre medlemmer. Risikovurderingen medlemmene den gang gjorde, dreide seg for det meste om det nærmeste produksjonsleddet. Da aktsomhetsvurderingene kom som arbeids-metode med FNs veiledende prinsipper i 2011, ble det mer søkelys på påvirkningen av egne innkjøp i hele leverandørkjeden, forteller Sommerfelt. 

Med åpenhetsloven blir det nå lovpålagt å utføre aktsomhetsvurderinger og ha oversikt over risiko helt ned på råvareleddet. Derfor er etisk handel på dagsordenen som aldri før,  til nærmere 9000 bedrifter som omfattes av loven, og for en rekke av deres underleverandører som også blir påvirket.  

– Åpenhetslovens inntreden har blitt en viktig driver for arbeidet med etisk handel, sier Sommerfelt. 

 

Etisk handel virker 

– Har etisk handel gått riktig vei de siste 15 årene? 

– Ser man på nærmeste leverandørleddet så ser man at det våre medlemmer gjør har effekt. Men de største utfordringene befinner seg ofte langt ned i leverandørkjedene. Større endringer tar tid, samtidig som vi har liten tid, med en klode som brenner og mange utfordringer på den sosiale siden. Jeg skulle ønske at endringene kunne skje mye raskere, men en må en være tålmodig. Samtidig er det oppløftende å se at utviklingen går i riktig retning.   

 – Hadde du andre forventninger til våre medlemmer for 15 år siden enn du har i dag? 

– Ja, for 15 år siden hadde flere av våre store medlemmer en Code of Conduct, uten at det skjedde så mye mer. I dag jobber disse på en mye mer aktiv måte, hvor leverandørkjeden kartlegges og det ofte settes inn tiltak der det trengs for å forbedre forholdene for arbeiderene nedover i leverandørkjedene. Med aktsomhetsvurderingenes inntreden, fulgte det også med helt nye forventninger. I dag forventer jeg at våre medlemmer jobber etter aktsomhets-metodikken og at våre medlemmer skal være med å ta et ansvar for hele leverandørkjeden. For 15 år siden var det noen få selskaper som var pionerer.  

Tre utfordringer som fortsatt består etter 15 år 

– Er det noen spesielle utfordringer i møte med etisk handel som går igjen, uavhengig av tid? 

Det er tre hovedutfordringer, sier seniorrådgiver Sommerfelt:  

• I hele feltet er det en konstant friksjon mellom presset på billig innkjøp og det å klare å ivareta gode forhold i leverandørkjeden. Presset er der fremdeles, og enda mer i de største selskapene hvor det er tykkere vegger mellom de som driver med bærekraft og de som driver med etisk handel og innkjøp. Dette fungerer nok ofte bedre i mindre norske bedrifter enn i store utenlandske kjeder. 
• Den andre utfordringen er at inntektene blir tatt ut av de som sitter på toppen, mens det er mye press mot de fattige i primærproduksjonen, som bønder og innleide arbeidere. Mange er klar over dette og enkelte sertifiseringsordninger tar dette opp i seg, med garantert minstelønn. Spørsmålet er hvordan mer av verdiene kan tilfalle primærprodusentene? Flere diskuterer dette, bevisstheten er nok større, men gjennomføringsevnen har vist seg å være vanskelig på dette punktet. 
• Veldig mye av arbeidet gjøres ved hjelp av revisjoner. Revisjonsrapportene kan tyde på at mye er bra, mens viktige utfordringer går under radaren. For eksempel er det veldig liten grad av fagforeningsfrihet i mange land, og jo lenger ned i leverandørkjedene jo mindre er friheten til å organisere seg. Revisjoner er styrt av det som er lettest å kartlegge, som HMS, lønn og arbeidstid, mens kjønnsdiskriminering og seksuell trakassering sjelden fanges opp.  I Etisk handel Norge har vi i flere år jobbet mye med sosial dialog og arbeider-representasjon gjennom kurs og prosjekter. Det har bidratt til større bevissthet hos våre medlemmer for hvor viktig disse temaene er. 

Seniorrådgiver med stor S 

Ole Henning Sommerfelt er den i Etisk handel Norge som har jobbet lengst i organisasjonen og er senior-rådgiver med stor S. Om det er kollegaer som søker svar på vanskelige spørsmål, eller om det er medlemmer som ringer, kan Ole-Henning svare på mye med sin 15-års lange fartstid på fagfeltet. Likevel er det alltid mer å lære.  

– Jeg føler alltid at jeg har masse å lære. I en liten organisasjon som vår kan vi drive med mye forskjellig og varierte arbeidsoppgaver. Noe av det mest spennende er å gå mer i dybden og å delta i nye prosjekter i andre land, hvor vi kommer tett innpå utfordringene de står i. 

– Du er utdannet sivilingeniør, men valgte en jobb i Etisk handel Norge. Fortell litt om hvorfor du har valgt som du har gjort og hva som appellerer til deg i denne jobben? 

– Jeg hadde lyst til å kunne bidra på en positiv måte. Jobbe mer med etiske problemstillinger. Være med på en drive en utvikling i riktig retning. Første skritt var å ta et masterstudium i fredsstudier hvor jeg fikk mer kompetanse i menneskerettigheter, fred og konflikt. På det tidspunktet hadde jeg jobbet flere år i næringslivet, og så at jeg å kunne kombinere disse erfaringene med jobben i Initiativ for Etisk handel, som det het den gangen.  

 

Utvikling hos medlemmene inspirer meg 

– Etter 15 år i Etisk handel Norge så jobber du her fremdeles. Hva motiverer deg? 

– Det er en veldig spennende jobb hvor vi rådgivere får en bred kontaktflate med andre som er opptatt av det samme som oss, både i næringslivet og kontakt med andre organisasjoner og myndigheter. Også er det et sted med hyggelige å flinke kollegaer. Det er viktig når du skal være en stund i jobben, forteller Sommerfelt. 

 – Dette er en jobb jeg

 kan være med å gjøre en forskjell. Jeg blir inspirert når jeg sitter med medlemmer som har gjort mye bra. Det er gøy er å jobbe med er medlemmer når en ser utviklingen hos dem. Vi kommer mer under huden hos medlemmene enn tidligere og er tettere på. Jeg opplever at medlemmer oftere kommer med spørsmål og deler mer med oss enn tidligere, sier Sommerfelt. 

 – Hva lurer medlemmene på? 

– Alt fra tekst i en policy til vurdering av en konkret leverandør basert på revisjonsrapporter, til systemer for å kartlegge leverandører og informasjon om risiko knyttet til et produkt eller land, eller hjelp med en gjenopprettingsak.

 

Prosjektene gir resultater 

Ole Henning er rådgiver for mange av våre medlemmer innen dagligvarehandelen, som for eksempel Orkla, Rema 1000 og NorgesGruppen. Sammen med flere medlemmer i bransjen har Etisk handel Norge startet ulike Norad-finansierte prosjekter. Ole Henning har vært og er, involvert i våre prosjekter i Vietnam, Elfenbenkysten og Italia. Cashewnøtt-produksjon i Elfenbenkysten er et nystartet prosjekt. Italia-prosjektet er det eldste og har gitt klare resultater og førte til en lovendring som straffeansvar for bønder som hyrer arbeidere gjennom mellommenn og ikke opererer lovlig.

– Det langsiktige fokuset har bidratt til styrket bevissthet i Italia omkring utfordringene i tomatindustrien. Det er lettere å få gehør i tomatindustrien i dag sammenlignet med da vi startet arbeidet. Hos en av kjedenes hovedleverandør var det store utfordringer knyttet til respekt for arbeidernes rettigheter. I dette tilfellet byttet kjeden til en seriøs leverandør med gode systemer for å følge opp tomatbøndene, forteller Sommerfelt, som nylig flyttet med kona til skjærgården på Kråkerøy, for blant annet å kunne bruke mer tid på sin favorittaktivitet: padle i den vakre norske skjærgården.

Fakta:

• Ole Henning Sommerfelt, seniorrådgiver Etisk handel Norge
• Jobbet i Etisk handel Norge i 15 år
• Er sivilingeniør med master i freds- og konfliktstudier
• Ivrig friluftsmann, gått på ski over Grønland, klartere og padler

 

 

 

Hvilke land handler medlemmene i Etisk handel Norge mest med? Hvordan blir varene kjøpt inn og hvor mange arbeidere jobber det i våre medlemmers leverandørkjeder?

Last ned hele årsrapporten vår her. 

Ved utgangen av 2021 hadde Etisk handel Norge 169 registrerte bedrifts-medlemmer. Alle disse rapporterer årlig inn sitt arbeid på etisk handel.  Ut fra disse rapportene kan vi lese at av de 10 landene utenfor Europa med flest leverandører til våre medlemmer kommer 71,1% fra Kina.  Det er liten tvil om at Kina er verdens fabrikk, med de utfordringer det gir. Neste land på listen av topp-10-land som varer medlemmer kjøper fra utenfor Europa er India, som 8,3 % handler fra. Det er heller ingen grunn til å tro at våre medlemmer skiller seg vesentlig fra det generelle næringslivet i Norge. Med andre ord: Uten Kina stopper Norge. Naturlig nok er også Kina det landet som våre medlemmer prioriterer for å finne ut av og ta ned risikoen når det gjelder vesentlige utfordringer i leverandørkjeden.

Som statistikken viser har våre medlemmer også fokus på aktsomhetsvurderinger i de globale leverandørkjedene.

Helse, miljø og sikkerhet på topp

Hvilke temaer er det våre medlemmer jobber ekstra mye med når de skal forsikre seg at innkjøpene de gjør har foregått på en måte som ikke bryter med grunnleggende arbeider-rettigheter og menneskerettigheter? Helse-, miljø- og sikkerhet er den enkeltfaktoren som flest av våre medlemmer har jobbet med gjennom aktsomhetsvurderinger, for å avdekke brudd på HMS-krav våre medlemmer stiller. Gjennom Korona-perioden har det også vært jobbet mye med temaet arbeidstid. Faren for ekstrem overtid var høyst til stede da blant annet rekordmange munnbind på rekord-kort tid ble produsert i Asia.

Barnearbeid og marginaliserte befolkningsgrupper

Til tross for at barnearbeid under pandemien økte for første gang på to tiår, fra estimerte 152 millioner til 160 millioner, i et år som skulle være viet verdens bekjempelse av barnearbeid, så er det et tema som først kommer på 10. plass i statistikken som viser hva våre medlemmer har jobbet mest med.

Handel som gir positive ringvirkninger

Da Etisk handel Norge ble stiftet i år 2000 var det på erkjennelsen av at handel er en viktig forutsetning for utvikling. Men da må handel skje på en måte som sikrer anstendige arbeids- og miljøforhold i hele leverandørkjeden. I 2021 kjøpte våre medlemmer fra 23 741 leverandører og mellomledd. Ser en kun på det nærmeste produsentledd er hele 5.9 millioner arbeidere involvert.  Hvis hver av disse arbeiderne er en del av en familie på fire medlemmer, så vil handelen fra våre medlemsbedrifter omfatte rundt 24. millioner mennesker. Om disse har anstendig lønn og arbeid, kan de også gi barna sine en god utdannelse, noe som igjen er sikreste kort ut av fattigdom. Så handel gjort på rett måte, kan ha store positive ringvirkninger.

 

Ethical Trade Norway invites members within the garment and textile industries to join our international Learning and Implementation Community on Responsible Purchasing Practices. 

Purchasing practices are at the heart of business and are vital in efforts to improve labour standards. The focus on responsible purchasing practices is a key priority for many purchasing companies and multi-stakeholder initiatives. The MSI Working Group of the Common Framework for Responsible Purchasing Practices (CFRPP) is now inviting garment and textile companies committed to improving their purchasing practices to join our ‘Learning and Implementation Community’ (LIC). The Community will facilitate companies wanting to take steps towards improvements in their purchasing practice, develop solutions and share learning with peers, experts and supply chain partners. If you want to know more about the Common Framework for Responsible Purchasing Practices, how it has been developed and who is involved, please see details here.

Aims and desired outcomes of the LIC

The overall desired outcome of the community is improved purchasing practices, in order to give scope for improved working conditions in the supply chain, through peer learning and practical action. The aims of the community include:

• Encouraging and supporting companies in implementing positive changes in responsible purchasing practices, through sharing case studies of companies’ experience, expert input, tools and guidance.
• Collating and sharing best practice and strategies in implementation of responsible purchasing practices.
• Ensuring the elements of the framework are workable in practice. This includes testing the practical applicability of version 1 of the framework, as companies start to apply it within varying commercial environments, leading to an adjusted version of the framework if necessary.

What are the benefits of the LIC to companies?

The main benefit of the LIC is an opportunity for peer learning with other companies, to hear about examples of what other companies are doing, have input and advice from experts and to have a safe environment to trial changes, discuss and problem solve on overcoming obstacles and give feedback on learnings along the way. Being part of the community will also mean companies gain support from the MSIs involved in terms of mentoring and discussing possible actions to be trialed and how to grow internal buy-in.

Commitment of members of the Community

Each company that is a member of the LIC is committed to:

• Taking action to improve their purchasing practices, in order to improve working conditions in the supply chain.
• Allocating relevant staff time/resources, to attend at least the main 6 online sessions, their choice of optional sub-meetings, to participate in support/mentoring/follow-up meetings with their MSI and to take relevant actions they’ve decided on. Although this is likely to be Responsible Sourcing/CSR staff initially, it is important that the company is committed to engaging leadership and commercial teams, and that representatives of commercial teams will be able to join some of the sessions.
• Work with their MSI to develop a learning plan, to define what they want to gain from the LIC and what areas they want to focus on.
• Engaging with suppliers on these topics, including discussing possible changes in purchasing practices with some key suppliers. This may involve nominating a key supplier to have more in depth discussions with, to trial possible changes.
• Sharing examples of progress, challenges and learnings regarding RPP with other participants in discussions (all sharing is voluntary and will not cover commercially sensitive information).
• Contributing best practice and learnings to the development of guidelines and tools.
• Tracking, sharing and discussing their progress and learnings with the MSI they are a member of.

Who is the community for?

We hope to include purchasing companies with a mix of sizes, locations and business models. We anticipate that the companies in the community will have already started their journey in implementing responsible purchasing practices. This means you will be in this peer learning community alongside other companies who have a good knowledge of their supply chain, an understanding of the company’s own current purchasing practices, processes and systems and some level of knowledge of the potential negative impact of those on suppliers and workers (even if a formal risk assessment has not been carried out). For the framework to support genuine progress in purchasing practices, the best practice solutions need to be mutually beneficial to both suppliers and purchasing companies, and to involve a two-way dialogue on ways forward. The CFRPP MSI Working Group is in active discussion with the Sustainable Terms of Trade Initiative (STTI) about the role of suppliers and manufacturers.

What will happen in the community?

Implementation of Responsible Purchasing Practices

• The purpose of the framework and the LIC is to support companies to make practical improvements in their purchasing practices.
• Companies are expected to be committed to and working towards the 5 core ‘Principles’ outlined in the framework, and have a willingness to improve and to take active steps towards those principles.
• The ‘Practices’ listed under each principle are a collation of existing materials to outline what good practice looks like in terms of steps companies can take to implement those principles. We understand that some of the practices/lines in the framework will be more or less applicable to different business models and sizes. If a company thinks a practice does not apply to their business, we would  encourage them to focus on practices they feel will make an impact and where they can get traction to make change. The framework is not a compliance mechanism, it is a description of what responsible practices look like, to be used by companies to stimulate practical action.

 

Online workshops

• 6 main workshops over the 2 years, attended by all the members of the community.
• Each workshop will focus on one of the five principles of the CFRPP.
• The format of the workshops will involve the following:
• companies sharing case studies on actions taken and what they have learned
• brief input from experts to explain the practices in that principle and give advice on how to implement them
• facilitated break out rooms, with exercises/materials to guide discussions about ideas of actions to take and about overcoming obstacles
• facilitated reflection at the end of each workshop on what actions each company wants to take and who you need to talk to, to take steps forward
• As the community progresses, there will be space within the workshops for companies to give feedback on what they are learning as they are making efforts to implement RPP.
• Ahead of each workshop we will send guidance to support your internal conversations to help you to understand current status, actions and obstacles, so that you can make the most of each session.

Sub-meetings

• 6 optional sub-meetings over the 2 years
• These will dive into more specific topics, with more solutions focused discussion, aiming to develop guidelines to be shared with the wider group.
• Varied, more specific topics will be considered, such as payment terms, internal incentives for buying teams, integrating supplier feedback into PP. The exact list of sub-meeting topics will be decided with the input of participating companies and suppliers.
• The sub-meetings will involve suppliers/manufacturers or their representatives, where appropriate.
• The format of the sessions will involve the following

1. Brief input from experts and case studies, focused on the specific topic in question
2. Exercises and case material will be provided for discussion
3. Discussion in break out groups, facilitated by members of the MSI working group and consultant, on how to practically implement certain aspects and develop solutions
4. Feedback from the break out groups
5. Aiming to produce guidelines/ ideas for sharing after the meeting

Mentoring

• The MSIs will work with their member companies, in between the workshops to support implementation.
• This might include action plans and tracking progress, giving support and advice on implementation. The specific scope and content of the support is to be agreed between brands and the relevant MSI, depending on the approach and available resources of the MSIs.
• Another role the MSIs could play is to potentially connect the company with other companies who are working on a similar practice/element, so they can share experience and learn from each other.

Desired end goal 

The overall desired outcome of the community is improved purchasing practices, in order to give scope for improved supply chain working conditions, through peer learning and determined efforts to implement the framework. While the approach and solutions may differ among the participating companies, the aim is that at the end of the 2 year process:

• the company will have taken steps to translate framework practices into their company’s practices, understanding that some practices will be more applicable to some business models
• the company has a proposal to present to internal teams on the potential feasible changes that could be made, with case studies and relevant information to back that up, ideally having trialed small scale changes through the course of the community’s duration.

 

On 28 June 3-4pm CEST we will host a joint information session with our partner MSIs for members interested in the Learning and Implementation Community. Please sign up here.

Contact advisor Marthe Røssaak at marthe@etiskhandel.no for more information about the CFRPP and the LIC.