Norge importerer 17% av all bærekraftig soya og er dermed den enkelt-nasjonen som importerer mest bærekraftsertifisert soya. Det er soya som ikke ødelegger regnskogen, ikke bidrar til drenering av myrområder og som stiller strenge krav til overholdelse av menneskerettighetene.
Denofa er den desidert største importøren av soya til Norge. Norge er en stormakt med sin import av bærekraftig soya. Likevel utgjør import av soya til Norge kun 0,2% av all verdens soyaimport. Men hvordan kan Denofa vite at soyaen som importeres til Norge er bærekraftig?
– Vi har et sporbarhetsprogram som trolig er verdens strengeste. Da vi innførte dette i 1996 var det verdens første storskala sporbarhetsprogram. Vi betaler bøndene litt mer for at vi kan spore all aktivitet fra dyrking til frakt, og hvordan de sosiale forholdene til bøndene og andre som jobber i verdikjeden er ivaretatt, sier Hege Rivedal Ødegaard, som er direktør for kvalitet, bærekraft og utvikling i Denofa.
– I tillegg har vi lokal tilstedeværelse, og så er jeg på besøk på gårdene, også på uanmeldte besøk, minst en gang i året. Jeg har også lyst til å skryte av et fremoverlent norsk landbruk, som gjennom den norske soyaerklæringen har gjort bærekraftig soya til et absolutt krav, sier Ødegaaard.
100% avskogningsfri soya
Soyaen som kommer til Norge skal være 100% avskogingsfri, ingen våtmarksområder skal ødelegges og det skal ikke forekomme brudd på menneskerettighetene.
– Hvordan kan dere garantere at det ikke skjer brudd på de avtalene dere har?
– Sporing er kjernen i alt vi gjør. Sporing er selve nøkkelen til bærekraftig handel med råvarer. Hvis du ikke vet hvor det du kjøper kommer fra, kan du heller ikke stille absolutte krav til produktet. Vi henter soya fra 5-6 store gårder som ligger langt fra regnskogen. Vi eies av det brasilianske selskapet Amaggi, som kun eier gårder som dyrker bærekraftig soya, sertifisert ut fra de strengeste kriteriene.
Årlig importerer Denofa 450.000 tonn soya som i hovedsak går til svensk og norsk landbruk. Soyabønnene fra Mato Grosso blir frakta i lastebiler til et lager i byen Porto Velho. Videre blir de fraktet på elvelekter ned Rio Madeira til Itacoatiara ved Amazonaselva. Så går turen til Fredrikstad med lasteskip. Ved hver lasting og lossing blir det gjennomført flere gentester. Ved ankomst i Fredrikstad blir bønnene testet en siste gang av det norske Mattilsynet.
– Det følger med en sporbarhetsbok til hver eneste leveranse. En leveranse kan ha en bok på 2-300 sider som inneholder opp til 4000 analyser. Så det blir en del som skal leses igjennom. Her kan man sjekke alt fra hvem som vasker, til hvordan soyabøndene fraktes over land og vann. Vi gjør analyser av soyaen for å sjekke at det ikke kommer inn soya fra andre enn de bøndene vi har avtale med, sier Ødegaard.
Mer enn 95% av soyaen som dyrkes, både i Brasil og verden forøvrig, er genmodifisert. Norsk lov forbyr import av genmodifisert soya.
– Den globale etterspørselen etter soya vil fortsette å øke, i takt med en raskt økende middelklasse i land som Kina. Da er det tilstedeværelsen til Denofa og andre aktører som stiller strenge krav helt avgjørende.
Den vanskelige soya-debatten
Soya har fått et versting-stempel som et miljøødeleggende produkt hvor bønder brenner regnskog for å få plass til å dyrke soya som igjen blir dyrefôr og til slutt endre på tallerkenene til en stadig mer kjøtthungrig verden.
– Det er bra at så mange engasjerer seg i regnskogsdebatten. Denofa er helt på linje med NGOéne, og bekymret for utviklingen i regnskogsområdene. Brenning av skog, våtmarker, brudd på menneskerettighetene og barnearbeid tar vi selvsagt sterk avstand fra. Utviklingen i Brasil under president Bolsonaro har vært urovekkende og det er viktig at eksportmarkedene stiller tydelige krav. Samtidig er det avgjørende å få mer fakta inn i debatten. Vi må bort fra de lettvinte løsningene og vi må slutte å diskutere regnskog på overskriftsnivå, sier Ødegaard.
– Den globale etterspørselen etter soya vil fortsette å øke, i takt med en raskt økende middelklasse i land som Kina. Da er det tilstedeværelsen til Denofa og andre aktører som stiller strenge krav helt avgjørende. Soya er den mest effektive proteinrike planten vi kjenner til. Det betyr at den gir mindre arealbruk enn andre planter. Det er altså ikke selve planten som er problemet, men jorda den blir dyrket på.
Hvordan kan Denofa bidra til mer bærekraftig soja-produksjon?
Norge og Denofa kan bidra på flere måter.
– NGO`ene i Brasil ønsker sterk tilstedeværelse fra Norge og Denofa,
– Det viktigste vi gjør er å presse på for at flere land innfører tilsvarende sporingssystemer, og dele kunnskap om hvordan disse er bygget opp. Sporing og sertifisering bidrar til å gi ansvarlige bønder bedre betalt for produktene sine. Det er en forutsetning for å redusere avskoging. Dernest kan vi bidra til å redusere det fremtidige presset på soyaressursene ved å utvikle flere proteinkilder til dyrefôr, slik Denofa gjør gjennom sitt engasjement i Pronofa, som utvikler industriell produksjon av insektmel og tunikater.
– NGO`ene i Brasil ønsker sterk tilstedeværelse fra Norge og Denofa, nettopp fordi vi skaper et sterkere marked for bærekraftig soya som ikke fortrenger regnskogen og fordi vi er opptatt av at arbeidere skal kunne organisere seg og ha et anstendig arbeidsliv. Bønder og myndigheter i Mato Grosso ønsker å posisjonere seg på bærekraftig landbruksproduksjon. De trenger kunder som møter dem med flere krav, ikke boikott. Det er viktig at beslutninger tas basert på det store perspektivet og ikke på bakgrunn av polariserte debatter og unyanserte utspill, sier Ødegaard.
Denofa kan skape et marked med høyere standard
Hverken proteinnivået eller prisen er mulig for andre fôrråvarer å konkurrere med.
– Den norske standarden og kravene som stilles til brasilianske soya-produsenter er veldig viktig med tanke på regnskogen. Om produsentene vil få andre kjøpere enn Norge, vil vi få et marked med lavere standarder, som igjen vil føre til mer avskoging. Stadig flere land og enkeltbedrifter innfører nå krav til bærekraftig soya. Det finnes flere nivåer bærekraftsertifisering, hvorav den norske modellen er den strengeste. Aktører som den store britiske dagligvarekjeden Sainsbury´s, den svenske soyadialogen og land som Nederland og Storbritannia gir håp om raskt økende markedspress for avskogingsfri soya. Vi møter jevnlig flere europeiske land og Nederland ligger an til å komme opp på samme nivå som oss.
– Kan soya erstattes av annet fôr?
– Soya er en veldig viktig proteinvekst og inneholder 48% prosent protein. Hverken proteinnivået eller prisen er mulig for andre fôrråvarer å konkurrere med. Likevel er det viktig å redusere presset på soya ved å kombinere det med andre ingredienser. Videre vekst i global fôretterpørsel bør i størst mulig grad dekkes med andre fôrråvarer i fremtiden, selv om soya vil fortsette å være den viktigste proteinkilden. Vi kan utnytte norskprodusert gress til fôr, men naturgitte begrensninger gjør at med norsk fôr vil vi ikke få utnyttet potensialet. Uten soya må vi redusere produksjonen av kjøtt og melk.
Soya som ikke lukter svidd
Begynn med å kjøpe norsk, om du skal kjøpe kjøtt. Og spør hvor fôret til dyrene kommer fra
Soya vil fortsatt være en av verdens mest areal- og energieffektive planter, og helt essensielt om vi skal fø en voksende befolkning.
– I Denofa ser vi hvordan en liten aktør kan spille en viktig rolle, selv i et stort internasjonalt råvaremarked. Vi ser lyspunkter bak dystre overskrifter. Når flere stiller spørsmål og krav, kan vi snu en trend som går feil vei. I en tidligere rapport fra WWF har de anslått at det er mulig å produsere seks ganger så mye soya på eksisterende landbruksarealer i Brasil. Det gir håp om at det er mulig både å kunne fø en voksende befolkning og redusere presset på regnskogen dersom det stilles krav til produsentene.
– En siste oppfordring til slutt?
– Begynn med å kjøpe norsk, om du skal kjøpe kjøtt. Og spør hvor fôret til dyrene kommer fra, sier direktør Hege Rivedal Ødegaard.
Fakta: Soya – elsket og utskjelt
- Denofa og norsk landbruk henter all sin brasilianske soya fra området Mato Grosso. Der har antallet skogbranner gått betydelig ned. I sterk kontrast til våtmarksområdet sør for Amazonas, Pantanal
- I gjennomsnitt er det 10% soya i norsk kraftfôr. I EU er det 16% (kilde: Felleskjøpet Agri)
- 80% av soyaen som importeres til Norge går til laks, 20% til husdyr
- Kina står for 78 prosent av soyaeksporten fra Brasil og har få krav til sporing
- Vitenskapstidsskriftet Science publiserte studier som viser at 80 prosent av brasilianske bønder respekterer loven om skogen. De trenger hjelp fra et større og mer robust marked for soya som er sporbart og bærekraftig
