Rapporten peker på fire hovedområder der korrupsjon forsterker klimakrisen:
- Svekket klima- og miljøpolitikk
- Misbruk av klimafond
- Undergravd miljøovervåking
- Trusler mot aktivister
Det er også alarmerende at Trump nylig har beordret en pause i håndhevelsen av Foreign Corrupt Practices Act (FCPA), med begrunnelsen at loven skaper ujevn konkurranse for amerikanske selskaper. FCPA forbyr amerikanske borgere og selskaper å bestikke utenlandske offentlige tjenestemenn og er helt sentral for håndhevelsen av korrupsjon i utlandet.
Temaet for korrupsjonsindeksen 2024 er klima og miljø, og hvordan korrupsjon i land verden over undergraver arbeidet med å håndtere de globale klimaendringene. Mange faktorer fremskynder klimaendringene, og korrupsjon er en faktor som ofte blir oversett. Svært mye penger er satt av til å bekjempe klimakrisen globalt. Korrupsjon fører til at pengene som er satt av til klimatiltak og miljøvern, ikke når frem dit de skal.
– Korrupsjon er med på å undergrave tiltakene for å nå klimamålene, sier generalsekretær i TI Norge, Guro Slettemark. Pengene som overføres til klimatiltak, må innebære forpliktelser til å bekjempe korrupsjon.
Sterk lobby
– Klimakrisen trenger globale løsninger og internasjonalt samarbeid. Vi må sikre at avtaler og ordninger ikke undergraves av korrupsjon, understreker Slettemark.
Samtidig som det er fare for at landene vi er avhengige av at mottar klimafinansiering ikke får brukt midlene, ser vi eksempler på at næringer i rike land aktivt forsøker å forhindre myndighetene i å gjennomføre sterkere tiltak for å bekjempe klimaendringene. På den internasjonale arenaen har sterke lobbykrefter fra blant annet fossilindustrien vært aktive overfor for eksempel klimatoppmøtet i Baku.
Norges dårligste skår på flere år
Norges skår i årets indeks er 81 poeng, ned fra 84 i fjor. I 2014 hadde Norge en skår på 86 – årets resultat representerer en nedgang på 5 poeng på 10 år, og en trend som peker nedover. Norge ender i år på en 5. plass, bak land som New Zealand, Singapore og Finland.
En nærliggende forklaring på trenden for Norge er at nedgangen på korrupsjonsindeksen henger sammen med redusert tillit til vårt politiske system, som følge av de de såkalte politikerskandalene de siste årene.
Til sammenligning har Sverige hatt en nedgang på indeksen de siste årene, som blant annet kan skyldes infiltrasjon og mafiavirksomhet i offentlig sektor. Sverige sin skår er 80 poeng i årets indeks. Danmark har en skår på 90, som er uendret fra i fjor og resulterer i at Danmark troner øverst på indeksen, for syvende år på rad, skriver Transparency.no.
