Europeiske råd har vedtatt EUs «aktsomhetslov» CSDDD etter harde dragkamper

banner-3370970_1920
Espen Utaker 9065
Espen Utaker
Kommunikasjonsansvarlig
Etter overraskende hard motstand fra enkelte EU-land i den europeiske unions råds ambassadørgruppe, COREPER, ble det belgiske formannskapet utvannede kompromissforslag omsider vedtatt 15. mars.

Tirsdag 19.mars vedtok EUs parlamentets juridiske komite forslaget og nå gjenstår det å stemme over direktivet i EU-parlamentet den 24.04 før aktsomhetsloven Corporate Sustainability Due Diligence Directive CSDDD trer i kraft.

Kompromiss fører til at antall selskaper som omfattes reduseres med 70%

Flere EU-land utfordret den politiske enigheten i desember. For å samle medlemslandene utarbeidet det belgiske presidentskapet et kompromissforslag. Dette innebærer blant annet at antallet selskaper som omfattes av direktivet reduseres med hele 70% og omfatter omtrent 5 500 selskaper med over 1000 ansatte og en omsetning på 450 millioner euro.

Obligatoriske aktsomhetsvurderinger for 5500 selskaper

– CSDDD vedtaket er stort! Endelig får EU en lov som kodifiserer de frivillige retningslinjene i UNGP og OECD, 13 år etter at vi fikk UNGP! Nå blir det obligatorisk for virksomheter over en viss størrelse å gjøre risikobaserte aktsomhetsvurderinger, slik norske virksomheter allerede gjør etter åpenhetsloven, sier en fornøyd Heidi Furustøl, daglig leder i Etisk handel Norge.

Daglig leder i Etisk handel Norge er fornøyd med vedtaket av CSDDD, selv om det ble et kompromiss-vedtak.

Planer for klimaomstilling og oppreisning for ofrene

I tillegg til menneskerettigheter skal virksomhetene også lage klimaomstillingsplaner og bedriftene skal sørge for at ofrene skal få oppreisning. Medlemslandene skal utpeke en tilsynsmyndighet med ansvar for å overvåke, etterforske og ilegge sanksjoner mot selskaper som ikke overholder kravene. Disse kan omfatte bøter på opptil 5 % av bedriftenes nettoomsetning på verdensbasis. Kommisjonen vil opprette et europeiske nettverk av tilsynsmyndigheter for å støtte samarbeid mellom tilsynsorganene, og her vil nok Forbrukertilsynet delta på vegne av Norge.

Et skritt i riktig retning

– LinkedIn «kokte over» både da CSDDD overraskende ble utsatt, og da det ble vedtatt i COREPER. Mange var skuffet over at direktivet bare gjelder de aller største, men jeg synes vi skal være fornøyde med at risikobaserte aktsomhetsvurderinger nå blir lovpålagt, og så er dette bare et skritt av flere i riktig retning. Vi skal heller ikke undervurdere trickle-down effekten CSDDD vil ha på de andre selskapene som ikke er formelt omfattet. Disse vil ofte være leverandører til kunder omfattet av direktivet og som setter krav til aktsomhetsvurderinger i leverandørkjeden. For norske bedrifter som allerede jobber systematisk med aktsomhetsvurderinger er dette en klar konkurransefordel, sier Furustøl.

CSDDD må også ses i sammenheng med EUs avskogingsfrie leverandørkjeder forordning, konflikt mineral forordning, og kommende forbud mot produkter laget under tvangsarbeid forordningen. I tillegg er det også krav om aktsomhetsvurderinger både i EUs CSRD og taxonomi om minimum social safeguards. Mye av EU-reguleringene vil inkorporeres i norsk rett og den norske åpenhetsloven vil bli revidert, kanskje allerede så tidlig som i 2025.

Hva har medlemslandene godkjent?

Forslaget som er vedtatt bygger på den politiske avtalen som ble inngått i desember 2023, men med noen endringer:

  • Selskaper som omfattes av direktivet er økt fra selskaper med over 500 ansatte og €150 millioner i global nettoomsetning til over 1000 ansatte og €450 millioner i global nettoomsetning. I tillegg er selskaper innen høyrisikobransjer med over 250 ansatte og €40 millioner i omsetning strøket, men en revisjonsklausul er lagt til for å muliggjøre inkludering av dem på et senere tidspunkt.
  • Selskapets verdikjede nedstrøms er begrenset ved å fjerne referanse til avfallsprodukter, og ved å begrense omfanget til forretningspartnere som utfører aktiviteter for eller på vegne av selskapet (fjerning av «indirekte forretningsforbindelser»).
  • Klimaomstilling: Plikten for større selskaper å fremme implementeringen av klimaomstillingsplanen, blant annet gjennom økonomiske insentiver, er fjernet.
  • Plikten til å tilby rimelige vilkår for rettslig status er tilpasset, og uttrykket «i egen kapasitet» er strøket for å gi medlemslandene mer fleksibilitet ved anvendelse av reglene.

(kilde: ETI Sweden)

Implementering av direktivet

Implementeringen vil skje trinnvis etter at direktivet er vedtatt. Terskelverdiene for hvilke grupper av selskaper som omfattes justeres gradvis til å gjelde stadig flere virksomheter:

  • Etter 3 år: selskaper med over 5000 ansatte og €1500 millioner i global nettoomsetning
  • Etter 4 år: selskaper med over 3000 ansatte og €900 millioner i global nettoomsetning
  • Etter 5 år: selskaper med over 1000 ansatte og €450 millioner i global nettoomsetning

Kompromissforslaget skal godkjennes av EU-parlamentet 24. april.

Hvis EU-parlamentet godkjenner forslaget, vil direktivet formelt bli vedtatt. 21 dager senere vil den endelige loven bli publisert i EU’s offisielle tidsskrift. Deretter har EU-landene to år på seg til å implementere direktivet i nasjonal lovgivning.

Her kan du lese hele lovteksten: 1710757822275.pdf (business-humanrights.org)

Hva er CSDDD:

CSDDD står for Corporate Sustainability Due Diligence Directive, som på norsk kan oversettes til Direktivet om bedrifters bærekraftige forpliktelser og aktsomhetsplikt. Dette direktivet har som formål å regulere bedrifters ansvar for å ivareta menneskerettigheter og miljøhensyn i sin virksomhet og i sine forsyningskjeder. Det innebærer krav om at bedrifter skal gjennomføre grundige undersøkelser for å identifisere, forebygge og håndtere eventuelle negative konsekvenser for menneskerettigheter og miljø som kan oppstå som følge av deres virksomhet. CSDDD er et viktig skritt mot å fremme bærekraftig næringsliv og etisk handel i EU og internasjonalt.

Hva er CSDDD til forskjell fra CSRD?

Mens CSDD er et direktiv for å regulere bedrifters ansvar for å ivareta menneskerettigheter og miljøhensyn, så er CSRD en rapporteringsordning på sosiale og miljømessige risikoer. 

CSRD (Corporate Sustainability Reporting Directive) er en nøkkelkomponent i EUs Green Deal og erstatter gjeldende regler – Non-Financial Reporting Directive (NFRD) – fra og med januar 2024. 

CSRD skal bidra til å fremme mer bærekraftige leverandørkjeder og ansvarlig forretningspraksis. CSRD sikrer at store virksomheter og børsnoterte små og mellomstore virksomheter rapporterer om sosiale og miljømessige risikoer, samt deres påvirkning på mennesker og miljø. Dette er et viktig skritt mot å oppnå EUs mål for en mer bærekraftig fremtid. CSRD innebærer en betydelig utvidelse i omfanget av rapporteringsplikten og hvem som er rapporteringspliktige foretak. CSRD innføres gradvis for virksomheter av ulik størrelse. Direktivet er ennå ikke innført i norsk lov, men det antas at Norge vil følge EU sin tidsplan.

Les mer om CSRD og meld deg på kurs om temaet.

Likte du innholdet?

Del gjerne posten med andre

Modern building

HMS er en menneskerettighet

DSC_2863

Hvor mye er «en lønn å leve av»?