Offentlige virksomheter kjøper varer og tjenester for over 800 milliarder kroner i året. Hvor godt rustet er de til å bruke denne innkjøpsmakten effektivt og samtidig ivareta klima, menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold?
DFØs anskaffelsesundersøkelse gir et bilde av hvor modne offentlige virksomheter er i anskaffelsesarbeidet. Årets undersøkelse viser at utviklingen samlet sett har flatet ut siden 2024. På området samfunnshensyn er det likevel tegn til framgang, samtidig som manglende kompetanse, kapasitet og kontraktsoppfølging fortsatt er tydelige utfordringer.
På Anskaffelseskonferansen ble resultatene fra den nye undersøkelsen av modenheten i Anskaffelses-Norge presentert. DFØ gjennomfører undersøkelsen hvert annet år, og den gir nyttig innsikt i både framgang og utfordringer.
Halvparten av virksomhetene har menneskerettigheter omtalt i rutiner
Undersøkelsene fra 2022 og 2024 viste en positiv utvikling i arbeidet med menneskerettigheter og arbeidstakerrettigheter. I 2024 hadde 72 prosent av de offentlige virksomhetene med et årlig innkjøpsvolum på over én milliard kroner skriftlige rutiner for å ivareta menneskerettigheter ved anskaffelser av høyrisikoprodukter. Samtidig var forskjellene mellom virksomhetene store.
Tallene for 2026 tyder på ytterligere framgang. Omtrent 80 prosent oppgir at de har rutiner for å ivareta relevante samfunnshensyn, og av disse omtaler 60 prosent menneskerettigheter i leverandørkjeden. Det innebærer at nær halvparten av virksomhetene nå har menneskerettigheter omtalt i slike rutiner.
Det er en positiv utvikling. Samtidig er skriftlige rutiner først verdifulle når de omsettes i risikovurderinger, krav og faktisk oppfølging av leverandørene.
Fortsatt mangel på kompetanse og kapasitet
Kompetansen på samfunnsansvar beveger seg i riktig retning. DFØ finner en svak økning i kompetansen på menneskerettigheter, klima og miljø samt lønns- og arbeidsvilkår fra 2022 til 2026.
Likevel svarer over 60 prosent fortsatt ikke bekreftende på at virksomheten har tilstrekkelig kompetanse på menneskerettigheter i offentlige anskaffelser.
Kontraktsoppfølging er en særlig utfordring
DFØ trekker fram kontraktsoppfølging som en vedvarende utfordring. Det gjelder anskaffelsesarbeidet generelt, ikke bare oppfølgingen av samfunnshensyn. Sammen med funnene om begrenset kompetanse og kapasitet peker dette på en utfordring som ikke nødvendigvis kan løses med flere krav og rutiner alene.
For menneskerettigheter er dette særlig viktig. Krav i konkurransegrunnlaget har begrenset verdi dersom oppdragsgiver mangler kapasitet til å følge opp leverandøren gjennom kontraktsperioden.
Menneskerettigheter krever mer enn nye krav
Nye lovkrav kan bidra til å løfte arbeidet med strategi og skriftlige rutiner. Men Anskaffelsesundersøkelsen peker samtidig på at regelverkskrav alene ikke løser utfordringene.
Skal samfunnshensyn få effekt, må virksomhetene også ha tilstrekkelig kompetanse og kapasitet til å følge opp anskaffelsene etter at kontrakten er inngått.
Samarbeid kan styrke oppfølgingen
Her kan samarbeid være en del av løsningen. Oppdragsgivere kan dele kompetanse, utvikle felles praksis og samarbeide om leverandør- og kontraktsoppfølging.
Etisk handel Norge arbeider med dette gjennom kurs, verktøy og tematiske fora der offentlige oppdragsgivere kan lære av hverandre og samarbeide om oppfølging.
