Klimaarbeidet er ikke forgjeves
Et viktig budskap fra UNEP nye klimarapport Emissions Gap Report 2026, er at 1,5-gradersgrensen ikke bør oppfattes som et punkt der alt håp er ute. Selv om verden passerer denne grensen, er det fortsatt avgjørende å redusere utslippene så raskt som mulig. Hver tidels grad med oppvarming som unngås, reduserer framtidige skader og risiko.
Mysen Moe (25) er en av to delegater fra LNU, Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner, som skal delta sammen med den norske delegasjonen under COP31 i Antalya. Hun mener det er avgjørende å holde fast ved 1,5-gradersmålet:
– 1.5 graders målet er veldig viktig at blir stående selv om vi nå kommer til å gå over. Om vi ikke holder på det ambisjonsnivået vil andre kjempe for at det er 2-graders målet som teller. Da senker vi ambisjonsnivået for verdens klimautslipp, sier Mysen Moe.
– Rapporten peker tydelig på at man må jobbe for 1.5 graders målet fordi hver tidel teller. Påvirkningen på verden og klodens fremtid er avgjørende for vår fremtid og det er stor forskjell mellom hvordan kloden håndterer 1.5 grader mot 2.0 grader, sier Emilie Mysen Moe.
Hvordan kan din bedrift redusere sine klimautslipp? Lær hvordan vårt medlem Ahlsell reduserer sine klimautslipp, og lær klimaregnskap av vår samarbeidspartner Aider. Meld deg på vårt kurs tirsdag 3. november: Klimakurs: Lær å lage klimaregnskap som gir bedre styring- og dokumentasjon – Etisk Handel
Dramatiske forskjeller mellom 1,5 og 2 graders oppvarming
1,5 grader er derfor ikke en grense der klimaet plutselig går fra trygt til farlig. Klimaendringene gjør allerede stor skade, men konsekvensene blir stadig mer alvorlige når temperaturen øker.
Forskjellen mellom 1,5 og 2 grader er betydelig. Mer oppvarming øker blant annet risikoen for ekstrem varme, kraftig nedbør og tørke, stigende havnivå, tap av naturmangfold og svekket mat- og vannsikkerhet. Korallrevene illustrerer forskjellen særlig tydelig: Skadene er allerede svært store ved 1,5 grader, men blir dramatisk større ved 2 grader.
Klimadesinformasjon på dagsordenen
Klimadesinformasjon blir også et tema under COP31. Emilie Mysen Moe skal arbeide med problemstillingen i en egen arbeidsgruppe under møtet.
– Et stadig større problem er spredning av feilinformasjon og desinformasjon som svekker tilliten til klimavitenskapen og IPCC, forteller Mysen Moe.
– Feilinformasjon, klimafornektelse og målrettede angrep på forskere og journalister har blitt et stort problem og kan forsinke klimatiltak, forteller hun.
Arbeidet bygger videre på initiativet fra COP30 om å styrke «informasjonsintegritet» i klimadebatten. Dette handler blant annet om å undersøke hvordan klimadesinformasjon spres, styrke tilgangen til forskningsbasert informasjon og beskytte forskere og journalister mot angrep. UNESCO beskriver arbeidet som en kombinasjon av forskning, tiltak mot desinformasjon og støtte til dem som formidler pålitelig klimainformasjon.
Neste generasjon blir hørt – men får de gjennomslag?
For Mysen Moe blir dette hennes tredje klimatoppmøte. Men føler hun at unge faktisk blir hørt i forhandlingene?
– Ja, jeg føler jeg blir hørt, men det er ikke det samme som at vi unge får gjennom de klimatiltakene vi ønsker. Jeg blir frustrert over at omstillingen bort fra fossile energikilder går for sakte, selv om en del tiltak går riktig vei. Det er bra at ikke flere land har meldt seg ut av Paris-avtalen. Parisavtalen er ikke perfekt, men det beste vi har for internasjonal koordinering av klimaarbeidet, sier Mysen Moe.
Hva står på spill under COP31?
COP31 arrangeres i Antalya i Tyrkia 9.–20. november. En viktig stridssak blir hvordan verdens land skal få fart på utslippskuttene.
Et sentralt spørsmål er om FNs arbeidsprogram for økte utslippskutt skal videreføres etter 2026. Programmet skal bidra til raskere utslippsreduksjoner dette tiåret, men landene er uenige om hvilken rolle det skal ha videre.
Samtidig skal landene følge opp beslutningen fra COP28 om en overgang bort fra fossile brensler i energisystemene. COP31 blir dermed en viktig test på om verdens land klarer å omsette tidligere klimaforpliktelser i konkrete utslippskutt.
Hva betyr dette for ansvarlig næringsliv?
For virksomheter er utviklingen en påminnelse om at klimaendringer ikke lenger bare er et framtidig scenario. Ekstremvær, tørke, varme og flom påvirker allerede råvaretilgang, produksjon og globale leveradørkjeder.
Når klimaendringer rammer områder der varer produseres, kan konsekvensene også være store for arbeidstakere og lokalsamfunn. Klimareduksjon og klimarisiko er derfor relevant i virksomheters aktsomhetsvurderinger og arbeid med ansvarlig næringsliv.
Bedrifter bør både vurdere hvordan virksomheten påvirker klimaet, og hvordan klimaendringer kan påvirke mennesker, leverandører og produksjonsforhold i verdikjeden. Klima handler dermed ikke bare om utslippsmål og rapportering, men også om risikostyring, robuste leverandørkjeder og ansvarlig forretningspraksis.
