(Bilde over: Etikkinformasjonsutvalget med blant annet daglig leder i Etisk handel Norge, leverte i 2019 sin utredning som la grunnlaget for åpenhetsloven.)
Loven oppfattes som klar og gjennomførbar og et stort flertall virksomheter støtter lovformålet. Samtidig viser rapporten at mange sliter med å tolke hva som er gode nok aktsomhetsvurderinger og virksomhetene bruker mest tid på spørreskjemaer enn konkrete forbedringstiltak. Virksomheter som er ærlig om utfordringene i leverandørkjedene ser ut til å tape offentlige anbud.
Evaluerer loven tidligere enn planlagt
Årsaken til at evalueringen kommer tidligere enn planlagt, etter bare to år, skyldes innføringen av EUs aktsomhetsdirektiv (CSDDD) og bærekraftsrapporteringsdirektiv (CSRD) og eventuell harmonisering med åpenhetsloven. På grunn av EUs uavklarte Omnibuss-forslag, er evalueringen begrenset til et kunnskapsgrunnlag. Når EU har vedtatt omnibuss-forslagene, vil departementet sende eventuelle endringer av åpenhetsloven på offentlig høring.
Vilje – men mangel på kunnskap
Flere virksomheter gir uttrykk for at de ønsker å gjøre gode aktsomhetsvurderinger, men mangler kunnskap og forståelse for hvordan. Særlig utfordrende oppleves vurderinger knyttet til forholdsmessighet, prioritering av risiko og hvor langt ned i leverandørkjeden man skal gå i risikokartleggingen.
– Dette bekrefter det Etisk handel Norge lenge har sett: næringslivet vil respektere menneskerettighetene, men mange vet ikke hvor de skal begynne. Sammen med våre medlemmer jobber vi med å prioritere og håndtere risiko – i hele leverandørkjeden, også ofte helt ned til råvareleddet. Dette krever metodisk tilnærming og informasjon fra anerkjente risikokilder og fra interessenter, sier daglig leder Heidi Furustøl.
– Det er ikke forventet at virksomhetene skal ha oversikt over alt, men håndtere risikoen der den er størst og mest alvorlig for menneskerettighetsbrudd.
Ikke send spørreskjemaer – samarbeid med leverandøren
Evalueringen viser at virksomhetene i hovedsak har konsentrert innsatsen rundt trinn 1 og 2 i aktsomhetshjulet (forankring og kartlegging). Få har gått videre til trinn 3 – å iverksette tiltak, stanse eller forebygge risiko, og svært få kan vise til gjenoppretting. Mange virksomheter rapporterer om økt arbeidsbyrde og byråkrati, særlig knyttet til spørreskjemaer og egenrapportering. Som følge av dette har markedet for digitale løsninger vokst. Men ifølge evalueringen vektlegges ofte tidsbesparelse fremfor kvalitet og faktisk ansvarlighet.
– For å oppnå reell effekt av åpenhetsloven, forbedring av arbeidernes grunnleggende menneskerettigheter og en lønn å leve av, må virksomhetene samarbeide om langsiktige forbedringstiltak med leverandørene. Det holder ikke å bare sende ut spørreskjemaer, som ikke en gang trenger å være nødvendig, sier Furustøl. Dette er også bakgrunnen for Etisk handel Norges forslag om å styrke kvalitetskravene i loven, og fastsette målekriterier på hva som kjennetegner en «god nok» aktsomhetsvurdering – her har vi laget to rapporter med eksempler på god praksis fra våre medlemmers aktsomhetsvurderinger.
– I tråd med OECD og UNGP har vi utviklet en egen rapporteringsløsning med over 100 indikatorer og 12 objektive dokumentasjonskrav. Alle våre medlemmer er forpliktet til å offentliggjøre sine årlige aktsomhetsvurderinger og mange bruker medlemsrapporten som redegjørelse for åpenhetsloven. Så ta gjerne en kikk på våre medlemmers rapporter på våre nettsider, oppfordrer Furustøl.
Ærlighet lønner seg ikke?
Et tankevekkende funn er at virksomheter som er åpne om utfordringer i leverandørkjeden, risikerer å komme dårligere ut i offentlige anbud. Dermed kan lovens intensjon om å fremme åpenhet og ansvarlighet undergraves i praksis.
– Dette understreker behovet for økt kompetanse og bevissthet både hos offentlige innkjøpere og myndigheter – og at etisk handel faktisk skal lønne seg i offentlige anskaffelser. Forslag til ny lov om offentlige anskaffelser har ingen sanksjoner mot offentlige oppdragsgivere som ikke respekterer menneskerettighetene, slik Forbrukertilsynet kan sanksjonere virksomhetene. At det settes strengere krav til næringslivet enn til det offentliges bruk av våre felles skattepenger, er helt urimelig og vanskelig å forstå, avslutter Furustøl.
Etisk handel Norges innspill til evalueringen
Vi har deltatt aktivt i evalueringsprosessen og fremmet konkrete anbefalinger – som nå gjenspeiles i rapporten:
Full OECD-harmonisering
- Loven skal ikke bare dekke grunnleggende menneskerettigheter og anstendig arbeid, men også følge OECDs retningslinjer om miljø, klima, korrupsjon og dyrevelferd – og aktsomhetsvurderingene skal gjøres både oppstrøms og nedstrøms i leverandørkjeden.
Harmonisering med EU-regelverk
- Åpenhetsloven må ses i sammenheng med CSDDD og CSRD for å unngå unødvendig dobbeltrapportering, men aktsomhetsvurderingene må fortsette å følge OECDs definisjon. Forbrukertilsynet må godta redegjørelser på engelsk, for å unngå unødvendige kostnader til norsk oversettelse, samt at arbeidere og andre interessenter får tilgang til redegjørelsene.
Kvalitetskrav og tilgjengelighet
- Tydeligere kriterier og målkrav til kvalitet i aktsomhetsvurderingene, og at redegjørelsene gjøres tilgjengelige via offentlige registre som Altinn eller Brønnøysund.
Veiledning og sanksjoner
- Mer målrettet veiledning, også for offentlige aktører og organisasjoner – samt vurdering av forbud mot å delta i offentlige anbud, slik Tyskland har innført for virksomheter med brudd på aktsomhetsplikter.
Her kan dere lese hele rapporten til Barne-og familiedepartementet.
Vi tar diskusjonen videre på Arendalsuka med statssekretær og næringslivet!
Vil du lære mer om hvordan næringslivet, sivilsamfunn og myndigheter bør samarbeide for å påvirke positivt norske virksomheters leverandørkjeder? Vi inviterer til åpent møte under Arendalsuka:
Tre år med åpenhetsloven: hvilke forbedringer ser vi i leverandørkjedene? – Arendalsuka
Tid: Tirsdag 13. august, kl. 10.00-11.00
Sted: Arendal bibliotek, auditoriet
Deltakere:
Maria Varteressian – Statssekretær, Utenriksdepartementet
Anita Gilje Househam – Vice President Social Responsibility, Orkla ASA
Hanne Haslum – Head of Responsible Sourcing & Sustainability, BRAV AS
Eivind Pytte Ødegård – Director, Responsible Supply Chains, KMPG AS
Rolf Andreas Vestvik – Internasjonal sekretær, (YS)
Heidi Furustøl – Daglig leder, Etisk handel Norge
Simen Høy Dypvik – Seniorrådgiver, Etisk handel Norge (Ordstyrer)
