Fra bomull til dyrefôr ved hjelp av bioteknologi
Kinesiske fremskritt innen bioteknologi har gjort det mulig å omdanne Xinjiang-bomull til dyrefôr, viser etterforskningen. Dette fôret brukes til å oppdrette milliarder av kyllinger, griser, storfe, fisk og andre dyr. I neste omgang hjelper dette Kina med å redusere sin avhengighet av amerikansk proteinimport og styrker landets posisjon i rivaliseringen mellom de to supermaktene.
TBIJ har sporet forsyningskjeder fra Xinjiang til Storbritannia og til fabrikker som leverer til store internasjonale merkevarer, inkludert KFC og McDonald’s. Noen av disse forsyningskjedene involverer tvangsarbeid og menneskerettighetsbrudd på flere punkter, hevder TBIJ.
Bakgrunn
Xinjiang-regionen i Kina har lenge vært i fokus for internasjonale menneskerettighetsorganisasjoner på grunn av tvangsarbeid og undertrykkelse av etniske minoriteter som uigurer. Omtrent en femtedel av verdens bomull kommer fra Xinjiang. I 2020 innførte USA et forbud mot import av bomull, bomullsprodukter og tomatprodukter fra Xinjiang på grunn av tvangsarbeid.
I 2022 trådte Uyghur Forced Labour Prevention Act (UFLPA) i kraft. «UFLPA er den mektigste loven mot tvangsarbeid i verden,» sa Laura Murphy, tidligere seniorrådgiver til Biden‑administrasjonen, om håndhevelse av handel. «Den har endret spillereglene for selskapers åpenhet og ansvarlighet.»
UFLPA retter seg mot varer laget i Xinjiang, som bomull, og varer laget utenfor regionen, men med råvarer fra Xinjiang, som i tekstilfabrikker. Loven forbyr også importører å handle med fabrikker som deltar i regjeringsdrevet arbeidsoverføring av etniske minoriteter til andre områder i Kina. .
I de første tre årene har amerikansk toll beslaglagt varer for mer enn 3,6 milliarder dollar under denne loven.
Hundretusener av arbeidere tvangssendt til bomullsmarkene
Rapporter om masseinternering av uigurer og andre etniske minoriteter i Xinjiang begynte å dukke opp på slutten av 2010-tallet. Interneringsleirene, og tvangsarbeidet knyttet til disse, tiltrakk seg internasjonal oppmerksomhet. Hundretusener fra ulike minoriteter ble tvunget til bomullsmarkene for å arbeide.
Hvordan jobbet TBJI for å avsløre tvangsarbeid?
Over 18 måneder analyserte en journalist tusenvis av kontoer fra arbeidere på sosiale medier. Poster som ble publisert av arbeidere selv ble studert i detalj for å finne ut hvilke fabrikker disse jobbet på. Ut fra logo på klær, bygninger i bakgrunnen og filmer fra varetransport, geolokalisering og satelittbilder, ble det dannet et tydelig mønster av arbeidsforhold og tvangsarbeid.
Tidlig i år besøkte journalister fra The New York Times og Der Spiegel rundt 20 fabrikker, hvor de snakket med ansatte og uiguriske arbeidere. Mange arbeidere var skeptiske til journalister, men de som ville snakke fortalte at det kunne være fra tjue til hundrevis av arbeidere fra Xinjiang på hvert anlegg, vanligvis brakt gruppevis av en regjeringsinstans og bosatt sammen i sovesaler.
Noen arbeidere sa at tilsynspersoner holdt øye med bevegelsene deres, spesielt i den første fasen av oppholdet. Skiftene var lange, men lønnen var høyere enn hva de kunne forvente i Xinjiang, ifølge TBJI.
Eksempler på fabrikker
En gruppe arbeidere i Artush, i det vestlige Xinjiang, ble overført mer enn 2000 kilometer øst til Jiangsu for å jobbe ved Elec & Eltek, et selskap som produserer kretskort for hjemmeelektronikkmerker. Videoer postet på sosiale medier viser etniske minoritetsarbeidere i Elec & Eltek-uniformer som jobber på produksjonslinjer for kretskort og danser Xinjiang-danser ved bedriftsarrangementer. Statlige medier bekrefter at selskapet har tatt imot hundrevis av arbeidere fra Xinjiang.
Produkter fra tvangsarbeid integreres i globale leverandørkjeder
Undersøkelsene fra TBJI gir et detaljert bilde av hvordan tvangsarbeid er integrert i Kinas eksportøkonomi, spesielt innen matindustrien. Det er en påminnelse om at mange av de produktene vi bruker daglig, kan ha blitt laget under uakseptable arbeidsforhold, skriver TBJI.
TBIJ slå fast at:
- Kinesiske mål og tiltak om «fattigdomsreduksjon» og «arbeidsopplæring» fungerer som dekke for geografisk og kulturell tvang.
- Uiguriske arbeidere lever i grupper, under strengt oppsyn, med begrensede friheter.
- Produktene de lager integreres i globale leverandørkjeder – inkludert kjente merkevarer.
Dette avslører en systematisk mekanisme for kulturell omforming og økonomisk utnyttelse, der arbeid både brukes som et verktøy for politisk assimilering og for å støtte Kinas industrielle ekspansjon globalt, konkluderer TBIJ.
