Barne- og familiedepartementet har startet arbeidet med å evaluere åpenhetsloven som følge av blant annet EUs bærekraftsdirektiver CSRD og CSDDD. Ett revidert lovforslag ventes på høring etter sommeren 2025. KPMG og Forbruksforskningsinstituttet SIFO har gjennomført utredningsoppdrag om åpenhetsloven på oppdrag fra departementet.
Både SIFO og KPMG har nå levert sine evalueringsrapporter til departementet. Etisk handel Norge har samlet innspill fra medlemmene og sendt over en rekke forbedringsforslag. Det er fortsatt mulig å sende innspill til departementet: postmottak@bfd.dep.no.
Hvilke innspill har Etisk handel Norge?
Kanskje ikke så overaskende er Etisk handel Norges medlemmer positive til loven; den har økt kunnskapen og den gir likere konkurransevilkår. Virksomheter kan nå med loven i hånd stille krav til forbedringer i leverandørkjeden og det er større forståelse fra de globale leverandørkjedene. Men det er flere områder som må forbedres, loven har skapt misforståelse om hva som kreves for å gjøre en helhetlig aktsomhetsvurdering, og det gjøres endel overflatiske risikokartlegginger. Arbeidet med rapportering/redegjørelse har tatt ressurser fra arbeidet med faktiske tiltak og det etterlyses også et nasjonalt register for åpenhetslov-redegjørelser. Forslag til forbedringer er:
1. Loven må fullt ut være kompatibel med OECDs retningslinjer på nedstrøms-aktsomhetsvurderinger, klima og miljø, korrupsjon og dyrevelferd.
2. Det må være tillatt med redegjørelser på engelsk i tillegg til norsk.
3. Harmonisering med andre regelverk, spesielt CSRD og CSDDD, for å unngå unødvendig dobbelrapportering.
4. Krav til kvalitet på innholdet av aktsomhetsvurderingene – bruk gjerne Etisk handel Norges basisnivå/kvalitetsnivå
5. Redegjørelsene må registreres i Brønnøysundregistrene/Altinn
6. Skjerpe sanksjonsregimet – i den tyske aktsomhetevurderingsloven utelukkes leverandører som har fått bot fra å levere offentlige anbud.
7. Organisasjoner er ikke næringsvirksomheter – skal de ha samme plikter som næringsdrivende? Det må lages veiledning til organisasjoner og offentlige virksomheter, ikke bare bedriftene.
8. Tydeligere formkrav til hvordan informasjonskravet skal rettes skriftlig.
Last ned publikasjonen Åpenhet om ansvar, for 2023 og 2024 som er en samling av våre medlemmers god praksis for redegjørelse av åpenhetsloven.
Hva viser resultatene i undersøkelsene fra KPMG?
De fleste virksomhetene mener at de har kapasitet og kompetanse til å møte lovens krav. Til tross for åpenhetslovens korte virketid, har loven bidratt til flere konkrete forbedringer både i virksomhetene og i leverandørkjeder, viser rapporten fra KPMG som har fått i oppdrag å evaluere åpenhetsloven.
Betydelig løft for næringslivets menneskerettighetsansvar
Næringslivets menneskerettighetsansvar har fått et betydelig og systematisk løft i et stort antall norske virksomheter som direkte følge av åpenhetsloven. Loven har ført til økt fokus på, og mer systematisk arbeid med, aktsomhetsvurderinger. Åpenhetsloven oppleves som klar og gjennomførbar for de fleste virksomhetene. Et stort flertall av respondenter støtter formålet med loven og mener at den er hensiktsmessig utformet. Lovens plikter oppfattes imidlertid ulikt, og hvordan lovkravene etterleves i praksis varierer.
Utfordringer med byråkrati, rapporteringsbyrde og skjemavelde
Til tross for positiv effekt, peker mange på utfordringer knyttet til byråkrati, gjennom utsendelse av masse spørreskjemaer og økt rapporteringsbyrde. Spesielt de større virksomhetene er bekymret for hvordan implementeringen av nye europeiske direktiver vil påvirke rapporteringskrav og arbeidsbelastning.
Positive endringer
Utredningen har avdekket at åpenhetsloven allerede har bidratt til flere konkrete forbedringer for arbeidstakere og sårbare grupper. Først og fremst har åpenhetsloven bidratt til økt fokus på viktigheten av gode aktsomhetsvurderings-prosesser, som har satt i gang en systematisk styrking av kompetanse og rutiner hos de fleste virksomheter. I tillegg rapporterer virksomhetene om konkrete tiltak som har gitt forbedringer i egen virksomhet (8%) og i leverandørkjeden (38%). Dette inkluderer:
• Tiltak internt for etablering av styrkede rutiner for risikovurderinger, ansvarlig rekrutteringspraksis, instrukser og opplæring av medarbeidere som er tett på risiko-områder og beregning av levelønn.
• Tiltak i leverandørkjeden med skjerpede krav for leverandører, revitalisering av påsekontroller for lønns- og arbeidsvilkår, og granskning knyttet til varsler, og mekling med urfolk om rettigheter.
Utfordringer med loven
- Økt byråkratisering og rapporteringsbyrde.
- Usikkerhet rundt hvordan Forbrukertilsynet tolker og veileder virksomheter.
- Vanskeligheter med vurdering av forholdsmessighet og hvor langt ut i leverandørkjedene kravene skal gå.
- Enkelte virksomheter forteller at de får dårligere uttelling i offentlige anbud når de er åpne om utfordringer i leverandørkjeden. Seriøse virksomheter som leverer løsninger hvor aktsomhet er hensyntatt og priset inn kan ende opp med å tape anbud til mindre seriøse aktører som ikke nødvendigvis har gjennomført like omfattende aktsomhetsvurderinger eller gjennomfører tiltakene de beskriver i sine tilbud.
- Åpenhetsloven kan ha virket mot sin hensikt i land eller områder med høy iboende risiko, ved at virksomheter velger å trekke seg ut, unnlate å investere i, eller ikke bruke leverandører fra høyrisikoområder i stedet for å gjennomføre tiltak.
Organisering av aktsomhetsvurderingsarbeidet
- Mange virksomheter har brukt mye tid og ressurser på å tilpasse seg til de nye kravene. For de fleste innebærer dette at de har brukt mest tid på forankring og kartlegging av risiko og mindre tid på konkrete tiltak «ute i felt» og gjenoppretting.
- Mange små virksomheter som ikke er omfattet av loven, omfattes likevel indirekte gjennom kontraktskrav fra større selskaper som er underlagt loven. De fleste av de små virksomhetene som har bidratt i utredningen er positive til loven og mener den er hensiktsmessig innrettet.
Veien videre
Spesielt de større virksomhetene er bekymret for hvordan implementeringen av nye europeiske direktiver innen bærekraft og compliance vil påvirke rapporteringskrav. De peker på at harmonisering av åpenhetsloven opp mot andre regelverk er et viktig tema i regjeringens videre arbeid.
Det er også behov for å sikre at lovens formål om menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold ikke svekkes.
For at åpenhetsloven skal fungere optimalt, bør det være en åpen dialog mellom myndigheter, næringsliv og sivilsamfunn. Klare retningslinjer og effektiv gjennomføring vil sikre at loven fortsetter å gi positive resultater for både virksomheter og arbeidstakere.
Her kan du lese mer om evalueringen og prosessen med åpenhetsloven:
