Dette er et viktig skritt for arbeidet med å fremme et lønnsnivå i globale leverandørkjeder som kan forbedre levestandarden for millioner av arbeidere.
Definisjonen på levelønn, fritt oversatt fra ekspertmøtets rapport lyder: «Lønnsnivået som er nødvendig for å ha råd til en anstendig levestandard for arbeidere og deres familier, landets forhold tatt i betraktning og beregnet for arbeidet utføres innenfor normal arbeidstid; beregnet i henhold til ILOs prinsipper for estimering av levelønn; og som skal oppnås gjennom lønnsfastsettelsesprosessen i tråd med ILOs prinsipper om lønnsfastsettelse».
En viktig forpliktelse
Denne litt kronglete og lange definisjonen er en milepæl, fordi det er første gang at det globale trepartssamarbeidet for arbeid og lønn har kommet til enighet om en definisjon på hva som er «en lønn å leve av». Dette gir et fundament for ILO til å ta en mer aktiv rolle i å fremme levelønn globalt. I Norge har vi allerede et viktig verktøy i åpenhetsloven, som siden 2022 har stilt krav om at de 9.000 virksomhetene som er omfattet skal utføre og redegjør for aktsomhetsvurderinger knyttet til anstendige arbeidsforhold og herunder «en lønn å leve av». Alle Etisk handel Norges medlemmer har dessuten forpliktet seg til vårt prinsipp om lønn: «Lønn skal alltid være tilstrekkelig til å dekke grunnleggende behov, inkludert noe sparing.»
Minstelønn ≠ levelønn
I mer enn 170 land er det etablert lovpålagt minstelønn. Mange av disse landene har også ratifisert en eller flere av ILO-konvensjonene som pålegger stater å blant annet inkludere hensyn til levestandard i fastsettelsen av minstelønnen. Likevel ser vi at det i de fleste land er et stort gap mellom minstelønn og levelønn, og at minstelønnsnivået ofte ikke blir justert i takt med prisstigning. Flerpartssamarbeidet The Industry We Want, som Etisk handel Norge deltar i og som jobber for en mer ansvarlig tekstilbransje, har nylig offentliggjort data om gap mellom minstelønn og levelønn i 2023. Søylene under viser minstelønn for tekstilbransjen (i oransje) sammenlignet med levelønn (i blå) i tekstilbransjen i utvalgte land. Tallene under søylene viser gapet.
Statistikken finner du på: https://www.theindustrywewant.com/wages
Konsekvensene av disse gapene kan være store, da lav lønn ofte er en rotårsak til andre rettighetsbrudd. En vanlig måte for en arbeider som tjener under levelønn å kompensere for dette på er å jobbe mye overtid, og arbeidsuker på over 60 timer er ikke uvanlig i mange land. En annen mulig konsekvens er at barn som burde ha gått på skolen også må jobbe, fordi foreldrenes lønnsnivå ikke er nok til å brødfø familien.
Hvordan jobbe med levelønn i leverandørkjeden?
Flere og flere virksomheter anerkjenner utfordringer knyttet til lønnsnivåer under levelønn i leverandørkjeden og ønsker å påvirke dette i positiv retning. Arbeidet starter ofte med en offentlig forpliktelse eller ambisjon, som f.eks. Unilever og L’Oréal har gjort. Deretter må virksomhetene etablere hva lønnsnivået er og hva som er gapet opp til en definert referanseverdi. Det finnes gratis verktøy som kan brukes i denne prosessen, f.eks. IDH Roadmap on Living Wages som har definert fem trinn med tilhørende veiledning som virksomheter kan følge. Når det gjelder kilder for referanseverdier på levelønn, er Global Living Wage Coalition og Wageindicator.org de mest etablerte. Wageindicator.org har nylig offentliggjort at de vil publisere levelønnsestimater for 165 land 1. mai.
Fra Etisk handel Norges perspektiv ser vi også at de som lykkes med å heve lønnsnivået for arbeidere i globale leverandørkjeder også ofte samarbeider med andre, er villige til å endre sin egen innkjøpspraksis og undergraver ikke eksisterende prosesser for fastsettelse av lønn, som kollektive forhandlinger.
Vil du lære mer om levelønn? Kom på Etisk handel-konferansen 24. april hvor Etisk handel Norges rådgivere og et dyktig panel skal utveksle erfaringer om emnet. Sjekk også ut opptak fra webinarserien Living Wage Wednesdays på Etisk handel Norges medlemssider.
